– Arbeidsgivere må vurdere nøye hvilken frihet den ansatte faktisk har. En fleksibel arbeidsdag er ikke det samme som en særlig uavhengig stilling, sier avdelingsdirektør og advokat Ingrid B. Tenfjord i KA.
– Det avgjørende er om arbeidstakeren har reell frihet til å prioritere både arbeidsmengde og når arbeidet skal gjøres.
SE OGSÅ: KAs veileder om særlig uavhengig stilling
Høyesterett avsa 14. oktober i år dom i en sak der en prosjektleder i et entreprenørselskap krevde erstatning for manglende overtidsbetaling – som han ifølge egen arbeidsavtale ikke hadde krav på.
Retten konkluderte med at stillingen reelt sett ikke var særlig uavhengig i lovens forstand og at de vanlige arbeidstidsreglene gjaldt, selv om det stod noe annet i mannens kontrakt.
Medarbeideren hadde stor frihet til å styre arbeidsoppgavene sine, men Høyesterett la vekt på at han hadde begrenset kontroll over arbeidsmengden og ikke kunne bestemme fritt når arbeidet skulle utføres.
Høyesterett understreker i sin dom at vurderingen må omfatte alle relevante rammevilkår, noe som betyr at også frister og krav fra kunder og andre kan begrense den ansattes mulighet til å styre arbeidstiden.
– Avgjørelsen tydeliggjør at det først og fremst er den faktiske arbeidshverdagen som må vurderes, ikke bare stillingstittelen eller intensjonene i arbeidsavtalen, sier Tenfjord.
KA anbefaler arbeidsgivere som er i tvil om bruken av det som formelt er en unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven, å ta en gjennomgang av disse stillingene i egen virksomhet.
«Mange ansatte på KA-sektoren har fleksibel arbeidstid og betydelig autonomi i oppgaveløsingen, men dette er ikke nok til å kunne kalle en stilling særlig uavhengig. Mange av virksomheter kjennetegnes ved en drift som krever fysisk tilstedeværelse på bestemte tidspunkter», heter det blant annet i veiledningen fra KA i en ny artikkel etterfølgende dommen.
KA antar at noen overordnede stillinger i større virksomheter, eller stillinger med utviklingsoppgaver og fagansvar, vil oppfylle vilkårene. Hver stilling må uansett vurderes konkret.
Anbefalingen til arbeidsgivere er å gå gjennom eksisterende avtaler om særlig uavhengige stillinger og å være varsomme med å bruke unntaket ved nyansettelser.
– Det er ikke nok at det står «særlig uavhengig» i kontrakten, eller at arbeidstaker har en tittel som antyder dette. Er dere i tvil om vilkårene er oppfylt, er utgangspunktet at arbeidstidsreglene gjelder – og at stillingen ikke defineres som særlig uavhengig, sier Tenfjord.