Kirkemøtet behandler Askeland-utvalgets rapport

Den norske kirkes øverste representative organ på nasjonalt nivå, Kirkemøtet, er samlet i Trondheim torsdag til søndag. På agendaen står blant annet en «Organisasjonsutvikling – folkevalde, soknerådet og bispedømerådet», som tar utgangspunkt i rapporten «Demokratiets grunnlag og folkevalgtes rolle i Den norske kirke».

I forslaget til vedtak heter det i første punkt at Kirkerådet bes om å «å legge fram forslag om ei føresegn i kyrkjeordninga som stadfestar at rådsorgana i kyrkja utgjer ei særleg styringsteneste».

Teologisk begrunnelse og samfunnsmessig argumentasjon

– Utvalget ble opprettet av Kirkerådet for å klargjøre demokratiets grunnlag og rolle i kirkestyret etter statskirkens oppløsning, samt å rette søkelys på forutsetningene for å kunne ivareta vervet som kirkelig folkevalgt, forteller Harald Askeland.

Han er til daglig fagdirektør i Hovedorganisasjonen KA og ledet utvalget bak rapporten som ble lagt fram i 2022.

– Oppfølgingen i Kirkemøtet bidrar til å bekrefte Den norske kirke som en demokratisk folkekirke, der virksomheten fra menighetsnivå til nasjonalt nivå er forankret i representative demokratiske organer. Både utvalget og Kirkemøtet gir en teologisk begrunnelse som utfyller en samfunnsmessig argumentasjon for demokratisk styring, sier han.

Forutsetter gode rammebetingelser

– Dette gjøres ved å understreke at kirkelig styring har sin forankring i menigheten og i alle døptes medansvar for felleslivet, og bekrefter ut fra dette folkevalgtrollen som en kirkelig styringstjeneste, forklarer Askeland.

I forslaget til vedtak legges det vekt på at styringstjenesten i kirken forutsetter gode rammebetingelser og at det trengs kanaler for samtaler og samråd på tvers av nivåer, for å sikre kvalitet og avveining av interesser i utformingen av strategier.

Det understrekes også at valgte representanter, og i særlig grad rådenes valgte ledere, trenger både administrative ressurser, kompensasjonsordninger for å sikre tid og kapasitet til å ivareta vervet, samt at man tydeligere bør utvikle folkevalgt deltakelse og lederskap i offentligheten.