KA ønsker definisjon av ideelle aktører velkommen
– Et viktig steg på veien mot bedre rammevilkår for ideelle aktører, sier Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon i Hovedorganisasjonen KA, om Avkommersialiseringsutvalgets første delrapport. Der foreslås en sektorovergripende definisjon av ideelle velferdsaktører.
Bakgrunnen for arbeidet er at det i dag ikke finnes en enhetlig definisjon av ideelle aktører og heller ikke noe sentralt register for disse. Forskjellige lover og regelverk opererer med noe forskjellige definisjoner. Den nye definisjonen skal kunne brukes til å prioritere disse i utbygging av velferdstjenester.
– Utvalget foreslår også at det opprettes et nasjonalt register over ideelle velferdsaktører, for eksempel i tilknytning til Frivillighetsregisteret. Dermed kan det bli mulig for kommuner som i fremtiden ønsker å forbeholde bygging av nye barnehager til ideelle aktører, å gjøre dette, sier Bjelland.
KA representerer i dag eierne av over 50 ideelt drevne menighetsbarnehager. Disse vil kunne få registreringsrett i det foreslåtte registeret.
Forslaget til definisjon
Definisjonen som foreslås har følgende hovedelementer:
Som ideell velferdsaktør forstås en sammenslutning, stiftelse eller annen juridisk person registrert i Enhetsregisteret og som etter vedtektene eller liknende dokument
a. har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål.
b. bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
c. ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
(2) Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere.
(3) Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.
