Spørsmål og svar om ammefri
Har man rett til lønn under ammefri?
Har Hovedtariffavtalen bestemmelse om ammefri?
Når og hvordan skal ammefri gjennomføres, og hvem legger egentlig premissene for ammefri?
Rett til permisjon for å amme følger av arbeidsmiljøloven (aml.) § 12-8;
| (1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag. |
| (2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. |
Bestemmelsens første ledd regulerer retten til fri uten lønnskompensasjon, mens annet ledd presiserer rett til lønnet fri i visse tilfeller. Det er verdt å merke seg at mor har rett til ammefri i den utstrekning hun trenger, men at slik fri vil bli ulønnet i de tilfellene det ikke spesifikt gis rett til lønn.
Har man rett til lønn under ammefri?
Aml. § 12-8 andre ledd regulerer rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri for barn under ett år. Arbeidstakeren har i barnets første leveår rett til ammefri med lønn inntil én time på dager der den avtalte arbeidstiden er sju timer eller mer.
Formålet med innføring av retten til lønn i forbindelse med ammefri var å tilrettelegge for at mødre som begynner å jobbe før barnet er ett år skal kunne fortsette å amme uten å lide et vesentlig inntektstap. Retten til ammefri henger ofte sammen med avvikling av foreldrepermisjon. Det er derfor ikke uvanlig at behovet for ammefri øker dersom permisjonstiden til mor er kort.
Har Hovedtariffavtalen bestemmelse om ammefri?
Hovedtariffavtalen gir arbeidstakere i KA-sektoren videre rett til ammefri med lønn, enn det arbeidsmiljølovens bestemmelse gir.
Etter hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8 pkt. 8.3.4 gis arbeidstaker «fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår». Den lønnede ammefrien er altså innenfor samme alder på barnet som i loven, men gir rett til inntil to timer istedenfor én.
Det heter videre i bestemmelsen at "ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår". Det er altså særskilte behov hos barnet, og ikke hos mor, som vil være vurderingstema her. Dette vil kun være aktuelt i unntakstilfeller.
Når og hvordan skal ammefri gjennomføres, og hvem legger egentlig premissene for ammefri?
Utgangspunktet er at arbeidstakeren har rett til «fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår». Innenfor rammene av bestemmelsen, er det arbeidstakerens og barnets behov for ammefri som er styrende for avviklingen av ammefri. Det innebærer blant annet at arbeidstakers behov må legges til grunn for hvor lenge og når i løpet av arbeidsdagen ammefri skal avvikles. I dette ligger det også at arbeidsgiver ikke kan styre arbeidstakers ammefri med begrunnelse i driftshensyn. Arbeidsgiver kan ikke nekte arbeidstaker å avvikle ammefri på grunn av f.eks. lav bemanning.
Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidstaker ikke kan bruke retten til ammefri som kompensasjon for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet man faktisk tar ut ammefri. Arbeidstaker kan følgelig ikke «opparbeide seg» ammefri og avspasere dette senere.
I motsetning til arbeidsmiljøloven § 12-8, oppstiller ikke Hovedtariffavtalen et krav om lengden på daglig arbeidstid for at retten til ammefri skal inntre. Arbeidstakere i KA-sektoren har dermed utvidede rettigheter til ammefri etter tariffregelverket. Det innebærer også at deltidsansatte kan ha rett på ammefri i løpet av arbeidsdagen under forutsetning av at arbeidstaker har «behov» for dette.
Den konkrete gjennomføringen av ammefri avhenger som nevnt av morens og barnets behov. Det er derfor viktig at arbeidsgiver forsøker å etterstrebe en god dialog med arbeidstaker og tilrettelegger slik at begge parters behov/interesser blir ivaretatt.
Dersom du har spørsmål knyttet til ammefri, kan du ta kontakt med Arbeidsgiveravdelingen i KA på ka@ka.no.
