Gjelder åpenhetsloven for dere?

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ble vedtatt i Stortinget 10. juni 2021 og trådte i kraft 1. juli 2022. Foto: KA
Publisert: 01/09/2022
Åpenhetsloven skal sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Fra og med 1. juli 2022 må mange virksomheter ta større ansvar for grunnleggende menneskerettigheter i hele leverandørkjeden, ved å ta grep mot sosial dumping og dårlige arbeidsforhold. Hvilken betydning får det for KAs medlemmer?

Advokat og spesialrådgiver Marit Omland Nordbotten forklarer:

Formålet med åpenhetsloven (Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) er formulert slik:

«Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.»

Gjelder ikke for soknets organer

Loven innebærer at de virksomhetene som omfattes har en plikt til å «utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper». Hvem som helst kan kreve informasjon «om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser (…)».

KA har fått spørsmål fra enkelte medlemsvirksomheter om loven gjelder for dem.

For fellesråd og menighetsråd er det enkelt å svare på dette, fordi det fremgår av forarbeidene til åpenhetsloven at den kun gjelder for virksomheter som er omfattet av regnskapsloven. Organer for soknet omfattes av «God, kommunal regnskapsskikk» (GKRS), ikke av regnskapsloven.

Regnskapsloven gjelder derimot for Kirkerådet, som dermed ikke er automatisk utelukket fra å være omfattet av åpenhetsloven. Jurister i Kirkerådet jobber med å avklare dette.

Andre medlemmer: Salgsinntekt, balansesum og antall årsverk

For KA-medlemmer som er enten organisasjoner, stiftelser eller aksjeselskaper («organisasjonsmedlemmene») er spørsmålet om disse er innenfor lovens virkeområde, nemlig «større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge». Forbrukertilsynet understreker at «tjenester» også kan være tjenester som tilbys uten vederlag (altså gratistjenester).

Man er en «større virksomhet» når to av disse tre vilkårene er oppfylt:

  • salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • balansesum: 35 millioner kroner
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Her må hver virksomhet vurdere om de oppfyller disse kriteriene. Ta gjerne kontakt med oss for bistand.

Alle kan kreve informasjon

Ettersom «enhver» kan kreve informasjon fra de virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven, kan loven være et nyttig verktøy for både virksomheter og privatpersoner som vil sikre seg at aktuelle tilbydere av varer og/eller tjenester bidrar til å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Lov om offentlige anskaffelser

For organer i Den norske kirke har lov om offentlige anskaffelser noe av den samme funksjonen som åpenhetsloven vil ha for en del andre virksomheter. Anskaffelsesloven forplikter omfattede virksomheter til å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone