Mal for helhetlig menighetsplan

(Teksten som ble lagt inn i eget elektronisk innsendingsskjema for høringen)

Svar fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Saksbehandler: Eldbjørg Leinebø Ekre

Automatisk generert informasjon

Høringsspørsmål: Hvor nyttig vurderer du den foreslåtte automatisk genererte informasjonen som hentes fra menighetenes årsstatistikk, medlemsregisteret og statistisk sentralbyrå?

På en skala fra 1-5: Nyttig (4)

Har du kommentar til den foreslåtte automatisk genererte informasjonen?

Utredningen presenterer «helhetlig menighetsplan» først og fremst som et teknisk verktøy som har som hensikt å samle og systematisere informasjon om menighetsarbeidet i soknet. Malen skal kunne erstatte eksisterende planer innen trosopplæring, kirkemusikk og diakoni. For menighetsrådet kan det være hensiktsmessig å samle informasjon om flere arbeidsområder på ett sted med tanke på planlegging, evaluering og videreutvikling av soknets arbeid. Verktøyet kan derfor bli et godt verktøy for styrke menighetsrådets planarbeid.. Verktøyet vil sannsynligvis også være hensiktsmessig for arbeidet som skjer på regionalt nivå (bispedømme) og på sentralt nivå (Kirkerådet). Med dette som bakteppe vil det være nyttig å samle faktagrunnlag om menigheten på ett sted som her foreslått. Vi vil videre støtte opp under at det skal være frivillig å ta verktøyet i bruk, da det er menighetsrådet selv som må definere behovet for et slikt verktøy.

Menighetens egen generelle informasjon

Høringsspørsmål: Hvordan vurderer du antall felter (fire) som menighetene som skal fylle inn? (kontekst – utfordringer – ressurser – satsninger)

Har du andre kommentarer til informasjonen som det er foreslått at menighetene legger inn selv?

Her foreslås det kun fire felt, som i tillegg er svært vide og altomfattende. Hvis denne delen skal fungere etter hensikten må det foreligge gode veiledningstekster som er tydelige på hva som er etterspurt informasjon. I motsatt fall kan det bli svært tilfeldig hva den enkelte menighet vurderer som viktig å skrive. Vi mener at denne delen er for generell, og gir dermed for lite retning for de som skal ta verktøyet i bruk. Dersom verktøyet skal fungere etter hensikten, vil vi anbefale å være mer konkrete i hva som etterspørres av generell informasjon.

Videre savner vi muligheter som et eget felt. Dette hører naturlig sammen med utfordringer, og kan uttrykkes som: utfordringer og muligheter. Vi vil i tillegg til de foreslåtte feltene, anbefale et par åpne felt, der det enkelte sokn får mulighet til å legge til egne spørsmål om områder de ønsker å innhente informasjon om. Spørsmål om ressurssituasjon (ansatte/frivillige/råd og utvalg) kan også tas med her.

Flytte tekst fra trosopplæring til helhetlig menighetsplan

Høringsspørsmål: Hva tenker du om forholdet mellom det menigheten har skrevet i sin trosopplæringsplan, og helhetlig menighetsplan?
Har du kommentarer til det menigheten skal flytte over fra sin trosopplæringsplan til helhetlig menighetsplan?

Slik verktøyet foreligger nå er det ikke en umiddelbar sammenheng mellom plan for trosopplæring og det eventuelle nye verktøyet. Vi vet at mange menigheter har svært omfattende trosopplæringsplaner, som i tillegg har utviklet seg over tid, og i en bred og involverende prosess. «Helhetlig menighetsplan» ser ut til å være av en mer teknisk karakter der å samle, systematisere og rydde, er et uttalt mål.

Gitt at «helhetlig menighetsplan» videreutvikles som et verktøy, må det være en enkel og logisk sammenheng mellom dette verktøyet og alle andre planer som er i menigheten. Det må ikke legge opp til et både-og . Verktøyet må være så godt at det tar høyde for å erstatte tidligere planer. Dette mener vi bør være teknisk mulig, men det er vanskelig å ta stilling til om det tas høyde for dette ut fra den informasjonen vi får tilgang til i høringen. Vi vil også påpeke at det er knyttet rapportering til Kirkerådet rundt trosopplæringsplanen, dvs. planen er både et planverktøy og et rapporteringsverktøy. Det er videre ikke knyttet rapportering til diakoni og kirkemusikk i samme grad. Vi kan ikke se at dette dilemmaet løftes frem i utredningen. Forslaget om en helhetlig menighetsplan reiser derfor noen prinsipielle spørsmål som omhandler relasjonen mellom å «samle og systematisere» informasjon om sektorene, opp mot nasjonale krav til rapportering. Dette punktet utdypes under siste spørsmål i høringssvaret.

KA vil derfor understreke at det er viktig å holde fast på at det er frivillig for menighetene å benytte seg av verktøyet. Etter en periode med reformtretthet og strenge krav til rapportering, særlig innen trosopplæringen, er det viktig at det foreslåtte verktøyet er intuitivt, forenklende og brukervennlig.

Aktiviteter

Høringsspørsmål: Hva tenker du om informasjonen som etterspørres om hver aktivitet?

Informasjonen som etterspørres rundt aktivitetene er relevante. Men vi savner at det etterspørres informasjon om aktivitetens mål, innhold, metode og evaluering. Når det innhentes informasjon, forventes det at det er et klart formål med hva informasjonen skal brukes til. Vi stiller spørsmål ved om innhenting av informasjon også genererer mer rapportering i etterkant, og om verktøyet vil lette eller øke arbeidsbyrden i soknet. Vi foreslår også at ordet tiltak beholdes, da vi oppfatter dette ordet som godt innarbeidet, mer åpent og positivt betegnende enn aktivitet.

Har du andre kommentarer til informasjonen som menigheten skal fylle inn om sine aktiviteter?
Med tanke på ulik ressurstilgang i menighetene, vil det være rimelig å anta at menigheter med knappe ressurser vil ha vansker med å innarbeide og følge opp «helhetlig menighetsplan». I små sokn vil det være særlig viktig at verktøyet blir tilgjengelig med brukertilgang også for frivillige og/eller rådsmedlemmer. Videre ser vi for oss at verktøyet vil være særlig nyttig i menigheter med stor aktivitet og med større behov for å «sortere» arbeidet. I videreutviklingen av verktøyet ber vi om at menighetenes forskjellighet blir ivaretatt også på dette området.

En tydelig svakhet ved «helhetlig menighetsplan» er at den ikke forholder seg til fellesrådets øvrige planer, som arbeidet med åpne kirker, tilgjengeliggjøring av kirkegården som sted for bearbeiding av sorg osv. Den forholder seg heller ikke aktivt til arbeidet med gudstjenester og kirkelige handlinger.

Fagområder

Høringsspørsmål: Hva synes du om antall fagområder?

Har du andre kommentarer til fagområdene som menighetene kan merke aktiviteter med?

Det er listet opp en rekke fagområder, som alle ansees som relevante. Det bør i tillegg være mulig å huke av på frivillighet, mangfold og inkludering, åpen kirke og lokalkirken på nett. Vi stiller spørsmål ved statusen som blir gitt til arbeid med gudstjenesten, og mener at den bør synliggjøres på annet vis enn kun som et «fagområde» på linje med andre områder, i en «helhetlig menighetsplan».

Veiledningstekster

Høringsspørsmål: Har du kommentarer til veiledningstekstene som ligger i selve malen?

Viser til kommentar under tema 2, menighetens egen generelle informasjon.

Høringsspørsmål: Har du andre tilbakemeldinger til selve malen for helhetlig menighetsplan?

Navn på verktøyet

KA etterlyser en tydeligere plassering av arbeidet med gudstjenester, kirkelige handlinger og sjelesorg/samtale. I tillegg mener vi at f.eks. tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av gravplass, kirken og kirkerommet, må gis en større plass i en «helhetlig menighetsplan». Gitt at verktøyet fortsetter å være slik det presenteres i utredningen, er vi derfor kritiske til navnet «helhetlig menighetsplan», og foreslår heller å kalle verktøyet for Planverktøy for menigheter i Den norske kirke. Dersom verktøyet derimot har som intensjon å samle hele menighetenes arbeid i en felles plan, kan navnet beholdes. Et dynamisk og digitalt styringsverktøy for hva menighetene faktisk driver med, må utformes slik at det kan utvides mot stadig nye områder. Vi minner likevel på intensjonen ved verktøyet om å forenkle arbeidet i soknet, og at det alltid vil være en fare for at verktøyet i sum kan generere merarbeid i soknet, som igjen kan gå utover det utadrettede arbeidet.

Sammenheng med andre planer mv

Vi ser ikke umiddelbart hvordan dette verktøyet kan sees i sammenheng med ny plan for diakoni, da språkbruken i dette verktøyet er veldig annerledes. Det samme kan sies om trosopplæringsplanen som har etablert en rekke andre begreper som tiltak, dimensjoner, livstolkning og livsmestring mv. Vi lurer også på hvordan dette verktøyet skal henge sammen med annet strategiarbeid for Den norske kirke, f.eks. pågående høring om Strategi for Den norske kirke 2022-2025. I dette strategidokumentet etableres det andre begreper/systematiseringer som for eksempel «kirken i samfunnet», «kirken for medlemmene» og «kirken som organisasjon».

Det fremstår noe uklart om hva som vil være statusen til det nye verktøyet, sett opp mot de ulike sektorplanene for kirkemusikk, trosopplæring og diakoni. Et moment er for eksempel hvilke konsekvenser verktøyet får for biskopens godkjenning av trosopplæringsplanen. Peker dette i en retning av at biskopen på sikt skal godkjenne alle planer i soknene? Eller legger dette verktøyet til grunn det selvstendige ansvaret som er lagt til soknets organer for profil og prioritering innenfor disse områdene? Relasjonen mellom nasjonale vedtatte planer og lokalt handlingsrom blir gjennom dette verktøyet igjen satt på agendaen. Vi vil anbefale at det gjøres mer tydelig hvordan  «helhetlig menighetsplan» skal forstås i lys av det øvrige planarbeidet som nå skjer på ulike nivå i Den norske kirke.

Sammenheng med plan- og budsjettarbeid i kirkelig fellesråd

KA erfarer at det lokalkirkelige planarbeidet styrkes når det er sammenheng og involvering mellom menighetsrådenes og fellesrådets planarbeid. Ifølge § 17 i kirkeordningen skal kirkelig fellesråd utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, de har arbeidsgiveransvar for de fleste tilsatte innen diakoni, trosopplæring og kirkemusikk, og fellesrådet vedtar budsjett for midler fra kommunen og bispedømmerådet til disse formålene. Kirkelig fellesråd og rådets daglige leder/kirkeverge har derfor en vesentlig rolle i beslutninger som direkte angår prioritering og rammer for både økonomiske, materielle og menneskelige ressurser som er vesentlig for gjennomføring av planer vedtatt av menighetsrådene. I bakgrunnsdokumentet pekes det på at planen vil bli enkelt tilgjengelig på prostinivå, bispedømmenivå og nasjonalt, noe som legger grunnlag for mer relevant og tilpasset veiledning og støtte. Sammenhengen mellom planarbeidet i menighetsrådet og plan- og budsjettarbeid i fellesrådet blir imidlertid ikke omtalt, med unntak av et avsnitt om arbeidsplaner i siste del av bakgrunnsdokumentet. blir samordnet. KA anbefaler at denne sammenhengen blir gjort mer tydelig i dette verktøyet.

Biskopens godkjenning av trosopplæringsplan

KA har merket seg forutsetningen om biskopen må godkjenne eventuelle endringer i tekster som er del av menighetens plan for trosopplæring. KA mener en slik forutsetning gir begrensninger for at dette verktøyet skal bidra til et mer helhetlig planarbeid. Forutsetningen om at justeringer av trosopplæringsplan må til biskopen for godkjenning bidrar også til unødig detaljstyring av det lokale planarbeidet, og begrenser muligheten for at tiltakene i trosopplæringsplanen kan utvikles i lys av erfaringer og utvikling i lokale forhold. Denne malen for helhetlig menighetsplan er derfor en god anledning til å vurdere på nytt nåværende ordning for godkjenning av trosopplæringsplaner. Denne ordningen ble innført i forbindelse med en reform av trosopplæringsfeltet med bl.a. betydelig statlig og sentralkirkelig satsing og oppmerksomhet. Når dette feltet nå er over i en mer ordinær driftsfase gir det grunnlag for å vurdere godkjenningsordningen på nytt. KA vil foreslå en ordning der også trosopplæringsplaner kan endres løpende som en del av det lokale planarbeid, og at disse endringene sendes til biskopen til orientering. Biskopen kan da gis mulighet til å følge opp hvis det er forhold ved justert plan som bryter med forutsetningen for tilskudd eller av andre grunner gir grunn til reaksjon fra biskopen.  Alternativt så kan biskopens godkjenne de overordnede rammer for lokal plan, noe som gir handlingsrom for justeringer lokalt uten ytterligere godkjenning.