Forsøksordningen «Enhetlig ledelse i Døvekirken»

Vi viser til brev av 10. mars 2020 der det bes om en uttalelse til Kirkerådets behandling av søknaden fra Døvekirken om en forsøksordning om enhetlig ledelse. Både Døvekirkens fellesråd og Døveprostiet som en del av rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) er medlemmer i KA. KA har imidlertid ikke vært rådført eller på annen måte vært involvert i etableringen dette forsøksprosjektet. Vi setter derfor pris på at vi nå får mulighet til å vurdere og uttale oss om noen av de problemstillingene som dette forsøket reiser.

 

Hovedsynspunkt

KA er i utgangspunktet positiv til at det igangsettes forsøk med enhetlig ledelse i Døvekirken. KA finner imidlertid det fremlagte forsøksprosjekt mangelfullt på flere områder, og vil derfor anmode om at Kirkerådet bidrar til vesentlige avklaringer før forsøksprosjektet kan godkjennes.

Våre forbehold er knyttet til at de arbeidsrettslige og kirkedemokratiske anliggender bør bli bedre ivaretatt i prosjektet. Vi vil særlig peke på behovet for å styrke rollen som Døves kirkeråd skal ha over hele Døvekirkens virksomhet, og at det ansvarlige forholdet mellom styringsorganet og daglig leder blir styrket.

 

Igangsetting av forsøk med enhetlig ledelse i 2020

KA vil gi stor anerkjennelse for at Døvekirken har igangsatt et arbeid for bedre samordning og ledelse. Den vedlagte utredningen mv viser stor endringsvilje og stor vilje til at å utvikle modeller og praktiske løsninger for et mer samordnet, effektivt og strategisk døvekirkelig arbeid.

Det er samtidig utfordrende at et slikt forsøksprosjekt om enhetlig ledelse igangsettes først

nå i 2020. Vi vil her vise her til at det ikke er igangsatt andre forsøk i tråd med KM-vedtaket fra 2017 om alternativ arbeidsgiverorganisering, og at Kirkerådets oppfølging av saken om veivalg for framtidig kirkeordning nå har blitt kanalisert inn i «Prosjekt Kirkelig organisering» som ble etablert i 2019. KA er derfor spørrende til grunnlaget for forsøk i 2020 basert på KM 11/17 med utgangspunkt i den prosess som Kirkerådet nå har igangsatt. Vi viser også til forutsetningene om at forsøk skal evalueres som grunnlag for videre arbeid med kirkeordningen.

 

Kirkedemokratisk forankring

Det er et uttalt mål at forsøket skal styrke Døvekirken som demokratisk styrt virksomhet. KA vil her peke på svakheter i prosjektsøknaden. De tilsatte har hatt flertall i arbeidsgruppen som har utredet prosjektet, og som vedlegg til søknaden finner vi flere referater fra arbeidsmiljøutvalg, partssammensatte kontaktutvalg. Vi kan imidlertid ikke se at det foreligger referater eller uttalelser fra verken menighetsråd eller døvekirkens fellesråd om forslaget til forsøksprosjekt. Vi etterlyser derfor dokumentasjon på om prosjektet er tilstrekkelig demokratisk forankret.

 

Avtalebasert samarbeid mellom to arbeidsgivere

Forutsetningen for prøveprosjektet er at det ikke skjer et formelt skifte av arbeidsgiver, men at nyordningen baserer ser på avtaler mellom de to selvstendige arbeidsgiverne når det det gjelder oppgaver og ivaretagelse av arbeidsgiverfunksjoner.

KA vil peke på at det i utgangspunktet er en strukturell og ressursmessig asymmetri mellom de to avtalepartene. Døveprosten og prestetjenesten i Døvekirken er organisatorisk en del av virksomheten til Oslo bispedømmeråd og Oslo biskop og på den måten en del av rettssubjektet Den norske kirke. Døvekirkens fellesråd er en mer selvstendig virksomhet med færre tilsatte og et begrenset sekretariat sammenlignet med de ressursene som prestetjenesten i Døvekirken har tilgang til bl.a. ved bispedømmekontoret. Vi har også merket oss at Døvekirkens fellesråd har færre oppgaver og ressurser enn det som kjennetegner andre kirkelige fellesråd i Den norske kirke, jfr. ordningen med at Døvekirkens diakoner, kateketer og menighetspedagoger er tilsatt av Oslo bispedømmeråd.

Denne asymmetrien i struktur og ressurser mellom de to avtalepartene gjør det nødvendig å ha en særlig oppmerksomhet på maktforhold i avtalen om enhetlig ledelse. Det blir særlig viktig i lys av punktet over om en avtalebasert ordning.

 

Sokneprester og prost som daglige ledere

Forsøket innebærer at det skal etableres en ordning der døveprosten blir daglig leder for Døves kirkeråd, og sokneprestene ivaretar daglig ledelse for menighetsrådene.  Av de mottatte dokumentene fremkommer det ikke hva som er bakgrunn eller begrunnelse for at prestene i kraft av sin stilling settes til denne felles lederstillingen. Det framgår heller ikke av søknaden eller utredningen om andre modeller for lederstillinger har blitt vurdert. Det kan derfor virke som at andre ledere og tilsatte i Døvekirken ikke har vært vurdert som aktuelle til å inneha lederposisjon i forsøksperioden.

KA vil problematisere dette både ut fra det allmenne kvalifikasjonsprinsipp som gjelder i det kirkelige arbeidsliv og ut fra lang erfaring med lederopplæring/evaluering i kirkelige virksomheter. Spørsmålet om lederkvalifikasjoner og valg av daglig ledere er et sentralt element i et forsøk med enhetlig ledelse. Det kan se ut som om valg av daglig leder for virksomheten her er gjort uten forutgående utredning eller kravspesifikasjon, og at en stillingsgruppe velges som daglig leder uten at den enkeltes faglige og personlige lederkvalifikasjoner, erfaring eller motivasjon er tatt med i vurderingen. KA forventer at premissene for et såpass sentralt element i forsøket blir gjort tydeligere.

KA finner også grunn til å påpeke at Døvekirkens fellesråd har som mål at flere døve skal rekrutteres til lederstillinger. Da de fleste døveprester er hørende, vil fellesrådets mål på dette området heller ikke bli innfridd. KA etterlyser en nærmere redegjørelse for dette særlig i lys av at søknaden heller ikke inneholder dokumentasjon på hvordan de demokratisk valgte kirkelige organer vurderes forsøket, jfr. punkt over.

 

Om daglig ledelse

Forsøksordningen har som målsetting at det døvekirkelige arbeidet skal organiseres mest mulig som om det er en samlet virksomhet under felles ledelse. Dette skal bl.a. skje ved at arbeidsgiveroppgaver fra de to arbeidsgivere samles i ett styringsorgan og i en ledelseslinje. Dette reiser flere utfordringer når det bl.a. gjelder arbeidsrettslige spørsmål. For KA er det avgjørende at en grunnleggende vilje til utprøving sammenholdes med ryddighet og klarhet bl.a. når det gjelder styringsansvar. Vi finner organiseringen og avklaringen av rollen som daglig leder for menighetsråd og Døves kirkeråd som det mest problematiske i dette førsøket.

Daglig leder er et juridisk begrep om personen i en virksomhet med ansvar for daglige drift og ledelse. Daglig leder opptrer bl.a. som arbeidsgiver overfor de tilsatte i virksomheten, og særlig arbeidsmiljøloven, men også annet lov og regelverk legger omfattende oppgaver til daglig leder på vegne av virksomheten. En daglig leder har sine fullmakter og står ansvarlig overfor sitt styringsorgan.

I forsøksperioden er det den som er daglig leder for Døves kirkeråd som vil få flest oppgaver og ansvar, og dette er forutsatt ivaretatt av døveprosten som en del av dennes stilling.

KA vil peke på flere utfordringer ved den løsning som er valgt;

1. Det er en gjennomgående forutsetning i norsk selskaps- og organisasjonsrett at daglig leder tilsettes og kan sies opp av sitt overordnede styringsorgan. Den underliggende logikk bak en slik ordning er at den øverste leder av en virksomhet utøver ansvar på vegne av styringsorganet og tilsvarende rapporterer tilbake til dette. Uten en sterk tillits- og lojalitetsplikt overfor styret, vil styret vanskelig kunne overlate så mye ansvar til leder. 

I dette forsøket vil daglig leder for Døves kirkeråd tilsettes av Oslo bispedømmeråd og ha rDnk som sin arbeidsgiver. Daglig leders primære lojalitetsplikt vil derfor gå «ut av» virksomheten og inn mot rDnk.  At daglig leder for Døves kirkeråd skal ha medarbeidersamtale med biskopen og ikke som normalt forholde seg til valgt leder av Døves kirkeråd, illustrerer tydelig at vesentlige kjennetegn ved rollen som daglig leder ikke vil være til stede. Sett fra det demokratisk valgte styringsorganets ståsted, vil dette innebære at muligheten for utøvelse av reell styring vil bli vesentlig begrenset.

2. Prestetjenesten i Den norske kirke er kjennetegnet av en faglig selvstendighet, og har bl.a. særlige regler når det gjelder taushetsplikt mv. Rammene for en stilling som daglig leder er annerledes når det bl.a. gjelder lojalitetsplikt overfor sitt styringsorgan. I dette forsøket blir det i liten grad gjort forsøk på å skjelne mellom presterollen og rollen som daglig leder for en virksomhet. Vi savner en vurdering av rollemessig krysspress og arbeidsrettslige utfordringer som reises når en stilling skal romme oppgaver, ansvar og yrkesetiske standarder fra to ulike yrkesroller.

KA legger til grunn at utøvelse av de lederoppgaver som følger av å være daglig leder av denne virksomheten vil medføre betydelig merarbeid for prosten sammenlignet med dagens prostestilling. Vi kan ikke se at ressursene til prestetjenesten er styrket som en følge av forsøket. Vi kan heller ikke se at det foreligger en ressursmessig vurdering av konsekvensene av at prosten og sokneprester skal være daglige ledere. KA vil derfor etterlyse en vurdering av konsekvensene for utøvelsen av prestetjenesten at sokneprester og prost er tillagt betydelige lederoppgaver for hele døvekirkens virksomhet i sine stillinger uten at ressursene til prestetjenesten er styrket.

3. Forsøket innebærer at prost skal være medlem i Døves kirkeråd selv om prosten også skal være rådets daglige leder. Sokneprestene skal også fortsatt være medlem i menighetsrådet selv om de blir daglig leder for menighetsrådets virksomhet. KA er kjent med at en i noen typer virksomhet (universiteter/høgskoler) kan velge en styringsmodell der en ansatt inngår som medlem, evt. leder av styringsorganet. I den første perioden med menighetsråd i Den norske kirke, var det også vanlig at soknepresten var leder av menighetsrådet.  I takt med utviklingen av et stadig mer profesjonalisert kirkelig arbeidsliv og et styrket kirkedemokrati, vil KA problematisere at en lignende modell foreslås testet ut uten prinsipiell drøfting og begrunnelse.

KA vil understreke at vi ikke vil være avvisende til forsøk som kan reise de utfordringene som vi her har pekt på. Vi ønsker imidlertid at reelle rettslige problemer og rollemessig krysspress blir synliggjort, at de så langt det er mulig søkes avklart, og at de dermed også kan bli gjenstand for løpende diskusjon og avsluttende evaluering.

For å bidra til større klarhet og ryddighet om daglig leder for Døves kirkeråd vil KA foreslå at det i tillegg til samarbeidsavtalen mellom Døvekirkens fellesråd og Oslo bispedømmeråd inngås en egen supplerende arbeidsavtale mellom Døves kirkeråd og deres nye daglige leder. En slik avtale kan tydeliggjøre rammer, ansvar og fullmakter i forholdet mellom Døves kirkeråd og daglig leder av virksomheten. Som et generelt råd vil vi også anbefale at det inngås en mer detaljert lederavtale som tydeliggjør gjensidige forpliktelser og forventninger mellom partene.

 

Døvekirkens rettslige status

I kontakt med Kirkerådet har KA fått opplyst at den rettslige statusen til soknene i Døvekirken ikke er helt klar. Det kan virke som om det er uklart om soknene i døvekirken er å anse som sokn på linje med de geografiske soknene i Den norske kirke, eller er Døvekirkens rettslige status er mer å forstå som en forening. Kirkerådet har avvist at Døvekirken er å anse som en avdeling i rettssubjektet Den norske kirke. Vi tror at et vedtak om forsøk om enhetlig ledelse i Døvekirken vil være en anledning for Kirkerådet til å avklare døvekirkes rettslige status. Dette vil være avgjørende for bl.a. å sikre en trygg rettslig forankring og forutsigbare rammer for arbeidsgiveransvaret for de tilsatte i Døves kirkeråd. 

 

Sammensetning av Døves kirkeråd og medbestemmelse

I vedlagte utkast til samarbeidsavtale sies det følgende om Døves kirkeråd: «Antall arbeidstakerrepresentanter utvides fra én til to, herunder én fra hver arbeidsgiverlinje.» KA vil gjøre oppmerksom på at sokneprest eller prosten sin rolle som medlem i menighetsråd og kirkelig fellesråd ikke er å være en representant for de tilsatte. Kirkeordning har som forutsetning at medbestemmelse i kirkelig fellesråd skal ivaretas gjennom arbeidet i partssammensatt utvalg og de ordninger med tillitsvalget mv som er regulert i Hovedavtalen. KA merker seg at pkt. 5 i avtaleutkastet i liten grad omtaler medbestemmelse i tråd med disse forutsetningene. Det er grunn til å anta at medbestemmelse for de tilsatte i rDnk i forsøksperioden blir ivaretatt på ordinær måte gjennom de ordninger som er etablert for prestetjenesten. For KA framstår det som om medbestemmelse i forsøksperioden er svekket i forhold til det som gjelder for andre fellesrådstilsatte i kirken. Det må derfor tas konkret stilling til om forsøksprosjektet i tilstrekkelig grad sikrer tariffavtalte ordninger når det gjelder medbestemmelse for fellesrådstilsatte.

Vi vil også be om at det gjøres en særlig vurdering av de arbeidsrettslige spørsmål som reises ved omgjøring av kirkeverge til kirkeforvalter, og ved omgjøring av stillingene som daglige ledere til menighetsforvaltere.

 

Forholdet mellom Døves kirkeråd og bispedømmerådet

KA vurderer det slik at forsøket i begrenset grad innebærer at Oslo bispedømmeråd og Oslo biskop overlater arbeidsgiveroppgaver til Døves kirkeråd. Oslo bispedømmeråd skal fortsatt tilsette alle prestene, og personalreglementet for rDnke skal fortsatt gjelde for disse. Døves kirkeråd blir heller ikke involvert i tilsetting av prester (utenom prosten). For menighetspedagoger, diakoner, kateketer og prostesaksbehandler delegeres tilsettingsmyndigheten til Døves kirkeråd, men dette er stillinger som er tilsatt i kirkelig fellesråd i resten av Den norske kirke. I innstillingsrådet for disse stillingene oppnevner stiftsdirektøren i Oslo bispedømme et medlem. I avtaleutkastet står det videre; «Ved uenighet om innstillingen i innstillingsrådet, sendes tilsettingssaken til stiftsdirektør for uttalelse før tilsetting». Dette innebærer at en av avtalepartene i forsøksprosjektet gis en rolle i forhold til tilsettinger i det som skal være et felles styringsorgan. Etter KAs oppfatning vil dette svekke rollen til Døves kirkeråd som et selvstendig og ansvarlig styringsorgan.

 

Avslutning

Vi vil avslutningsvis understreke at på tross av våre innvendinger så vil KA gjerne bidra i det videre arbeid for at de viktige hovedmålsettingene i prosjektet skal bli realisert. Vi står derfor til disposisjon for Døvekirkens fellesråd, Oslo bispedømmeråd/biskop og Kirkerådet i det videre arbeid med enhetlig ledelse i Døvekirken.

Vennlig hilsen
KA
Øystein Dahle
Direktør, avdeling for sektorpolitikk og styring