Tilgjengelighetens hensikt

De norske kirkebyggene er bygget og utstyrt for at menigheter skal få del i liturgiens konkrete og mer subtile budskap. Dette er også hensikten med den øvrige kirkekunsten, enten det er altertavler, liturgiske gjenstander, utsmykning, møbler eller tekstiler. Målet er å bidra positivt til møtet mellom de fremmøtte og liturgiens kjerne.

For å få del i dette møtet, må kirkene naturligvis tilrettelegges for alle. Inkludering er i seg selv en del av kirkens kjernebudskap. Spørsmålet om de som kommer inn forstår estetikkens budskap, er likevel helt uavhengig av den enkeltes «funksjonsdyktighet». Arkitektur og kunst påvirker oss, enten vi er klar over det eller ikke, men hvor sterkt og på hvilken måte, varierer fra person til person. Her har kirken mye til felles med andre institusjoner som arbeider med formidling der kunst og arkitekturuttrykk er vesentlig.

Forstår ikke det de ser

Dette var utgangspunktet for at KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og Den norske kirke i 2017 gikk inn i et samarbeid med Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Deichmanske bibliotek i det Bufdir-finansierte prosjektet «Tilgjengelighet til kunnskap, kunst og arkitektur». Prosjektet åpnet med et seminar med inspirerende foredragsholdere med erfaring knyttet til museer, gallerier, multikulturelle institusjoner og kirkefeltet.

Prest og arkitekt don Gianmatteo Caputo fra bispekontoret i Venezia snakket om utfordringene med å formilde det kristne budskapet gjennom byens mange kirker og kunstskatter til et publikum som i hovedsak har liten eller overhodet ingen bakgrunn i en kristen kulturell tradisjon. Mange av byens 30 millioner besøkende går også inn i kirkene, men har ingen forutsetninger for å forstå det de ser. Det er her innføring av samtidskunst i de ofte vakre og utsmykkede gamle rommene kan skape friksjoner som åpner opp for refleksjoner og forståelse for rommene, kunsten og dermed det kristne budskapet.

Fremmede for kirkens symboler

Også her i Norge er stadig større deler av befolkningen fremmede for kirkens symboler og grunnfortellinger, uavhengig av hvor mange generasjoner man har bodd her. Man må derfor utforske alternative måter å engasjere og formidle på.

Institusjonene i prosjektet har mange felles utfordringer. Alle forvalter de kunnskap, kunst og arkitektur som på ulik måte tilhører det norske fellesskapet. Barrierene for at denne rikdommen skal være tilgjengelig, kan være manglende ramper, manglende blindeskrift, forvirrende skilting og en adkomstsituasjon som skaper avstand og forvirring, men det kan også handle om kulturelle forskjeller og manglende forutsetninger for at folk skal få del i kjernen i et bygg, et kunstverk eller en handling.

Institusjonenes interne prosjekter i programmet gikk i mange retninger. Noen ble veldig konkrete, som da de fulgte en blind eller en rullestolbruker inn i museet og registrere hvordan denne ble møtt i skranken og utfordringene knyttet til vandringen i samlingen. Andre så på ny teknologi og apper som formidler og åpner for å forstå samlingene.

«Kirkens gruppe» konsentrerte seg om å forstå hvordan rom, dimensjoner, materialer og former spiller inn i opplevelsen av det liturgiske rommet, også for døve, blinde og døvblinde.

Øke opplevelsen og forståelsen av kulturelle skatter

Institusjonene har nå skapt et «nettverk for tilgjengelighet til kunnskap, kunst og arkitektur» og akter å utvikle dette i tiden fremover, gjennom å dele erfaringer og utforske temaet videre.

Sluttrapporten for prosjektet inneholder en konsentrert oppsummering av hele prosjektet, tilgang til opptak av to seminarer og beskrivelser av institusjonenes delprosjekter.

Det underliggende målet med tilgjengelighetsarbeidet er å øke opplevelsen og forståelsen av de kulturelle skattene som er med å skape innhold og mening og berike oss som tenkende mennesker. Og ingen skal fratas denne muligheten!

Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter