Lederskapets kjerne

Uka før påske har en gruppe norske kirkelige ledere – biskoper, kirkeverger, proster og organisasjonsledere – vært samlet i regi av KA på det koptisk-ortodokse retreatsenteret Anafora i Egypt.

Å oppholde seg på egyptisk jord er i seg selv en tankevekker. Den aktuelle politiske og pressede situasjon som den koptisk-ortodokse kirke lever med, er i seg selv utfordrende. I tillegg bidrar både stedet Anafora og tidspunktet for vårt besøk til å sette i gang assosiasjoner og refleksjoner.

Politikk og kameler

Opp i bevisstheten stiger fremfor alt fortellingen om Exodus – historien som representerer en av vår kulturs urfortellinger om lederskap. Her tydeliggjøres hva som er lederskapets kjerne: Det handler om å ha ansvar – nærmere bestemt å ha ansvar for et fellesskap – og for dets ve og vel. Det handler om å ha ansvar for å forvalte fellesskapets fortid og nåtid og peile ut en retning som kan sikre dets framtid.

Lederskap relateres alltid til et fellesskap og står i tjeneste for et fellesskap. Det gjelder uavhengig av om man leder en nasjon eller en stamme, en interesseorganisasjon eller et samfunn av troende. En leder kan aldri forstås uavhengig av sin flokk eller løsrevet fra det fellesskap som vedkommende omgis av.

På flyet til Kairo leste jeg Aftenpostens politiske kommentar for dagen 17. mars. Her skildrer Trine Eilertsen det å svelge kameler som et av kjennetegnene på godt politisk lederskap. Et kort øyeblikk tenkte jeg at det neppe kunne være tilfeldig. Kunne inspirasjonen være hentet fra samme kulturelle referanse? En rask sjekk avdekket at kamelsvelging ikke stammer fra exodusfortellingen. Utrykket er likevel bibelsk. Ifølge Matteusevangeliet er det et Jesus-ord.  

Små ting som skygger for de store

Den alminnelige norske bruken av uttrykket – som Eilertsen også legger til grunn – avviker imidlertid fra originalen. Jesus-ordet Matteusevangeliet gjengir, skildrer ikke kamelsvelging som tegn på godt lederskap. Uttrykket brukes derimot for å kritisere et lederskap som henger seg opp i bagateller (mygg) mens de store tingene (kamelene) blir oversett og forsvinner ut av fokus. (I parentes skal det bemerkes at det å holde fokus – som eksempelvis å skrive ferdig denne bloggen – er krevende å gjøre til lyden av summende mygg).

Å holde fokus på de viktige og store spørsmålene er en kontinuerlig utfordring for alle ledere. Erfaringene fra oppholdet på et koptisk-ortodokst bofellesskap i Egypt, gir inntrykksfulle og sammensatte impulser til akkurat det.

Stedet som ligger i randsonen av Sahara, har etter snart 20 års arbeidsinnsats blitt omdannet fra ørken til en grønn oase. Det handler om et lederskap som forstår at naturen representerer selve livsgrunnlaget både for individuell utfoldelse, kultur og fellesskap. Ledere som mangler evnen til å håndtere vannets og solas tvetydighet – som overser betydningen av å fremme de livgivende og bremse de dødbringende krefter – vil raskt forsvinne inn i historiens glemmebok.

Behovet for trofast lederskap

Dagene på Anafora ble også en påminnelse om kristendommens røtter og troens kilder. Evangelisten Markus skal ifølge koptisk tradisjon ha besøkt Aleksandria kanskje allerede på 40-tallet e.Kr. Ikke langt fra området der retreatsenteret ligger, finnes eldgamle klostre fra det fjerde og femte århundre som fortsatt er i aktiv bruk – noe som også kjennetegner kirkene på Anafora.

Hver dag, ved firetiden om morgenen, kommer de første gående langs veiene, over åkrene for å delta i morgenmesse i et kirkerom opplyst av stearinlys. Forsamlingen er ikke alderdommelig – tvert om er mange yngre mennesker å se – et resultat av en fornyelse som vokste fram på 1950-tallet med utspring i den koptiske søndagsskolebevegelse og senere aktiv satsning på rekruttering av yngre kirkeledere.

Oppholdet i Egypt er til slutt en tydelig påminnelse om behovet for årvåkent og trofast lederskap. Nåsituasjonen for den koptisk-ortodokse kirke i Egypt skildres som et Silent Exodus. Utenfor porten til retreatsenteret står væpnede vakter. Mange fristes til å emigrere til andre og tryggere områder. Anaforas ubestridte lederskikkelse blir likevel på sin post.

Gjennom det bekrefter han det som er lederskapets kjerne. Lederskap er å ta ansvar for et fellesskap.

Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter