Skal kirken satse på reiselivet?

Onsdag møttes representanter for kirken og reiselivsnæringen til seminaret «Kirkebygg og reiseliv» i regi av KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Muligheter og dilemmaer ved å gjøre kirker til en større del av norsk reiseliv ble diskutert.

Kirkebygg har vært – og er – ofte store og selvsagte attraksjoner. Kirkebyggene kommer imidlertid lettere i skyggen av andre attraksjoner. I begrenset grad er de blitt satset på og utviklet som reisemål, og det finnes lite kompetanse på kirke og reiseliv sentralt i Den norske kirke.
– Paradokset er at Norge har 28 stavkirker og ca 200 middelalderkirker. 950 kirker er fredet, eller har annen vernestatus. Kirkene inneholder Norges største samling av kunst og er unike når det gjelder kulturhistorie i møte mellom norsk tro og religiøs historie. Kirkebyggene er viktige historiefortellere, sier Dahle.

En kirke for hele folket
Seminaret bekreftet at kirkene har mye å gi. Turistene kommer inn i et annerledes bygg som vil være et «hellig rom». Her kan de oppleve konserter, enkle ritualer, omvisning og foredrag.
– Kirken er der for hele folket; den er en folkekirke. Det å tenke ut i verden, ligger dypt i kirken. I møtet med besøkende kan vi på mange måter få formidlet kirkens budskap og utfordringene kirken gir oss i dag. Dette sier Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet. Han påpeker at både kirken og turistnæringen har gjort en dårlig jobb som ikke har klart å dra nytte av hverandre tidligere.
– Nå må vi være proaktive og profesjonalisere kirken i møte med reiselivsnæringen, sier Wirgenes.

Reiselivet kan gi kirken mye
Enigheten var stor angående hva satsingen på reiseliv kan gi kirken:

• Større stolthet og bevissthet om lokale kirkebygg og dets verdier.
• Større aktivitet og interesse for kirkebygget
• Større inntekter til kirkebygget og til kirkens virksomhet
• Et enda bedre omdømme i lokalsamfunnet
• Større vilje og forståelse for finansiering av drift og vedlikehold av kirken
• Understreke kirkebyggets allsidige betydning, vise at den har en rolle utover trossamfunnets møterom
• Bli tydeligere som aktiv samfunnsaktør på mange arenaer

Satsing på reiseliv gir også utfordringer

Utfordringene som en kraftig økning i antall besøkende til kirkene vil gi, ble også satt i fokus. Større slitasje på bygninger og inventar, større risiko for tyveri, brann og skader og større ressursinnsats enn det man opplever å få tilbake, ble tatt opp. Man frykter at kirken ikke har hverken ressurser eller apparat for å tilby det reiselivet forventer. Og hva med spenningen mellom kirkens ordinære bruk og turisme? Hvordan beholde kirkens egenart og særpreg i møte med turistene?
– Det er også en utfordring at kirken består av mange lokale virksomheter som kan gjøre det krevende å være bestiller og samarbeidspartner. Kirken har ingen felles reiselivsstrategi, eller fellestiltak på nasjonalt nivå. Dette gjør det vanskelig for ulike aktører å forholde seg til kirka som del av reiselivet, sier Øystein Dahle. KA-direktøren ser også mange interne utfordringer.
– Hvem skal avgjøre om besøkende skal få komme inn gratis, eller betale for seg, vakthold, utviklingen av kirkerommets egenart som reiselivsprodukt, kirkens rolle som profesjonelt museum? Disse spørsmålene aktualiserer interne kirkelige utfordringer, slik som ansvarsforholdene mellom menighetsråd og kirkelige fellesråd, sier Dahle.

Kirken må sette tydelige grenser
Audun Pettersen, direktør i Innovasjon Norge, var optimist på kirkens vegne. 
– Det er en dreining i fokus hos turistene som kommer til Norge. De vil ikke lenger bare ha natur. Stadig flere ønsker å oppleve norsk kultur og levemåte. Vi ser at noen turister faktisk kommer til Norge på grunn av de flotte kirkene våre, sier Pettersen.

Innovasjon Norge er imidlertid opptatt av at kirken må snakke igjennom tosidighetsforholdet: Hvordan vil kirken møte de besøkende – og hva slags oppførsel forventer kirken tilbake av dem som kommer?
– Vi vil anbefale at kirken går sammen og tar stilling til standardiserte åpningstider, skaper en felles bevissthet i hvordan dere selger dere inn til reiselivet, langtidsplanlegger, skriver profesjonelle kontrakter, tenker igjennom hvilke typer arrangementer og ferdige maler som de lokale kirkene kan bruke. Lær av andre. Det finnes mange dyktige aktører i Norge og utlandet som setter tydelige og klare rammer for hvordan bygninger skal brukes kommersielt. Lokalt må alle aktørene sette seg ned og samarbeid om overnatting, transport, aktiviteter, servering og besøk på de ulike attraksjonene inkludert kirken. I møte med de profesjonelle reiseaktørene må dere ha tydelig svar på hva dere ønsker inn i kirkene. Sett tydelige grenser, råder direktøren i Innovasjon Norge.

Trenger en positiv delekultur
Pettersen er opptatt av en positiv delekultur. 
– Når Ishavskatedralen gjør det bra i møte med turistene som kommer; del erfaringene med andre. Vi i Innovasjon Norge ønsker å bidra det vi kan til at kirken lykkes i møte med reiselivet. Delta på kursene våre, spør oss om råd. Kirken har så mye verdifullt å bidra med, utfordrer direktøren.

Lag opplevelsespakker

 Andre reiselivsaktører på seminaret dro frem de gode guidene som viktige.
– Fortellerne er avgjørende. De må kunne engasjere. Finn de gode historiene. Tenk opplevelsespakker; mattradisjoner, lokal musikk, pilgrimsopplevelser, sa Jan H. Sunde fra Tide Buss AS.

Flere aktører, som besøksvirksomheten Kværnes stavkirke og Valdres natur- og kulturpark, synliggjorde hvordan slike opplevelsespakker konkret kan sys sammen. Og de var tydelige på en ting: Ikke gi opp om dere lokalt ikke lykkes med å få turistene til kirka første året, -eller andre året. Tredje året kan det løsne. Turoperatørene er nå på let etter nye steder som ikke er så nedrent av turister. De ønsker nye og positive aktører velkommen. Tenk gjerne ulike pakker; en for gruppereiser, en for mindre grupper besøkende, en for de som vil gå i dybden i kirkehistorien, en for dem som bare er på en kort visitt, ble det kommentert.

Se enkeltmenneskene 

På Kværnes brukes det mange frivillige; unge guider som med glede høflig tar seg av de besøkende fra de ønskes velkommen til de vinkes adjø. Innsamlingsboksen blir så full at strømmen kan betales mange ganger. 
– For oss handler alt om å se enkeltmenneskene, enten de er guider eller turister, sier Else Marie Bae, besøksleder ved Kværnes stavkirke, før hun fortsetter: 
– Ingen turister har ventet på oss, men vi har ventet på mange turister på grunn av forsinkelser. Vi er etterrettelige, gir svar umiddelbart, stiller opp for det utroligste – men respekten for kirkerommet ivaretas fullt og helt. Smått om sen har vi blitt mer profesjonelle. Nå lærer vi gjerne bort, sier Bae.

Stor mangel på åpne kirker
Hans Jacob Dahl, pilgrimsprest ved Pilgrimssenteret på Dovre, kommenterte mangelen på åpne kirker.
– Det er en entydig stor etterspørsel etter åpne kirker hos pilgrimmene. For hvert år går 20-25 prosent flere leden enn året før. Stadig færre er misfornøyd med merkingen, stadig flere etterlyser åpne kirker. Pilgrimmer opplever å gå i tre uker uten å finne en åpen kirke. Vi prøver å peke på mulighetene angående åpne kirker. Det meste kan løses praktisk, sier Dahl.

Viktigst; vær trygg på kirkens kjernevirksomhet
Kirkevergen i Tromsø, Nils Harald Opsahl, har laget egen designmanual for kirkene og er en aktiv aktør innenfor reiselivet. Han var tydelig i budskapet.

– Glem aldri hva kjernevirksomheten til kirka er, vær trygg på hva den omfatter.

Når man er trygg nok; gå inn i kultur og reiseliv. Første mål kan være å få flere som har et forhold til kirka å bruke den mer. Neste mål kan være å vise kirka til nye mennesker. Tjen penger på virksomheten og lær dere å selge opplevelsene til rett pris. Vær bevisst i kommunikasjonen: Skal kirken være en leverandør til reiselivsnæringen? Eller en leverandør på egne premisser? Lag dere en kommunikasjons- og medieplan, utfordret kirkevergen.

Vinn-vinn for både kirken og reiselivet

Frank Grimstad, direktør i KA, oppsummerte kirkens forhold til reiselivet på følgende vis:
– KA er bevisst kulturarven vi forvalter. Og vi ønsker at flest mulig skal få ta del i den; vi er lei oss for at ikke flere ser den i dag. Derfor mener jeg kirken må bli mer aktiv innenfor reiseliv. Men hvordan skal vi håndtere mangfoldet? Vi har mange mentale sperrer, barrierer på vår side av bordet. Kirker må brukes, de er lokalsamfunnets bygg. Få frem ildsjelene, dyrk frem storytellerne.  Dette er en vinn-vinn-situasjon for både kirkene og reiselivet, sier Grimstad.

Våre kirker er den største kunstreisen du kan ha i Norge. Kirkebyggene viser norsk folkekultur som vi kan kommunisere med hele verden.

KA ønsker å følge opp seminaret.
– Hvordan vi skal gjøre det, er vi fortsatt litt usikre på. En idè vi har er å opprette en eller annen form for nettverksgruppe for dem som ønsker å jobbe med kirke og reiseliv. Dette vil vi komme tilbake til, sier Øystein Dahle, Direktør Avdeling for kirke og samfunn i KA.