Høring – forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Vår dato: 30.9.2016 Saksbehandler: Øystein Dahle

2.2.5. Ny bestemmelse om søknadsordning for private barnehager med særlig høye pensjonsutgifter

2.2.5. Spørsmål: Støtter dere forslaget til endringer i bestemmelsen om søknadsordning for pensjon?
Ja/nei

Nei

Kommentar

Endringene beskrevet i punkt 2.2.2-2.2.5 er ikke noen realitetsendring av hvorledes forskriften i dag praktiseres men fremstår mer som en tilgjengeliggjøring av gjeldende rett. Mens punkt 2.2.1 omhandler en oppmykning i veilederen over hvorledes gjeldende forskriftsbestemmelse er å forstå.

KA mener at en tydeliggjøring og tilgjengeliggjøring slik som foreslått i høringens punkt 2 er hensiktsmessig

KA mener at bestemmelsen i forskriftens §4 (4) om at kun vesentlig høyere pensjonskostnader enn påslaget skal dekkes må endres. Vi mener at alle barnehager som kan dokumentere høyere pensjonsutgifter enn det pensjonspåslaget finansierer, skal ha krav på ekstra pensjonstilskudd dersom de søker.

Det er fremholdt at 90 % av private barnehager får dekket sine pensjonsutgifter gjennom påslaget på 13 %. I henhold til tall fra statistisk sentralbyrå, så er 10 % av antallet private barnehager 325, om man tar utgangspunkt i antall private barnehager i 2015. En del kunne få dekket pensjonsutgiftene sine om kommunen vurdere disse som vesentlig høyere enn det som dekkes av påslaget. Det er imidlertid en del barnehager med høyere pensjonsutgifter enn forskriftens påslag, hvor ikke pensjonskostnader «vesentlig» overstiger påslaget. Utrykket «vesentlig høyere pensjonsutgifter» legger opp til en, for barnehagene, uforutsigbar skjønnsmessig vurdering, og vil kunne fremstå som vilkårlig og uforutsigbar. 

I og med 90 % av de private barnehagene får dekket sine pensjonsutgifter gjennom påslaget i forskriften, og i og med at noen av de gjenstående 10 % får dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til kommunens pensjonsutgifter[ME1]  gjennom søknadsordningen, står det ikke nødvendigvis så mange barnehager igjen som ikke får dekket tilskuddet.

Det vil derfor ikke medføre noen merbelastning hverken administrativt eller økonomisk om alle barnehagene kan få dekket sine pensjonsutgifter. Søknadsordningen kan også drives på en mye enklere måte i og med at saksbehandlingen kun vil bestå i å innvilge dekning av pensjonsutgifter som oversiger påslaget. Kommunen trenger ikke lenger å foreta en skjønnsmessig vurdering av søknaden.

Det vises også til at av disse barnehagene som ikke får dekket pensjonskostnadene sine av påslaget, så vil antagelig samtlige av disse ha ytelsespensjonsordninger. Selv om ikke alle barnehagene har det som kan defineres som vesentlig høyere pensjonsutgifter, så vil samtlige ha en god del høyere pensjonsutgifter enn 13 %. 
KA s barnehagemedlemmer er alle forpliktet i henhold til tariffavtale å ha offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP, og disse vil alle ha høyere pensjonsutgifter årlig enn 13 %. 
KA støtter forslaget til PBL i deres høringsuttalelse, hvor de foreslår at «vesentlig» strykes fra §4 (4) og at første ledd omformuleres til: 
«Private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene.»

KA foreslår i tillegg at det øvre tak på dekning av pensjonskostnader som er kommunens pensjonsutgifter[ME2]  tas bort. De som har de høyeste pensjonsutgiftene er de barnehagene som har samme offentlige pensjonsordning som kommunen. Om barnehagen har mer eller mindre pensjonsutgifter enn kommunen det aktuelle året, avhenger av faktorer som er uforutsigbare for en arbeidsgiver, som antallet uførepensjonister, antallet alderspensjonister, alder på arbeidstokken mv. 

3.3. Direktoratets forslag
3.3. Spørsmål: Støtter dere forslaget til endringer i bestemmelsen om kapitaltilskudd?
Ja/nei

Nei

Kommentar
KA mener at kapitaltilskuddet også må omfatte 1) totalrehabilitering av eksisterende byggningsmasse uten endring av størrelse, 2) ombygging av eksisterende barnehages romfordeling som skaper flere barnehageplasser uten arealutvidelse, og 3) en mindre utvidelse av barnehagens areal.

Forslaget legger til grunn at det er økning i antall barnehageplasser som skal være utslagsgivende for endringer i barnehagenes bygningsmasse. All den tid man mange steder har full barnehagedekning, men har barnehager som drives i eldre lokaler som ikke holder dagens standard med tanke på å drive barnehagen som en pedagogisk virksomhet av god kvalitet, og med tilrettelegging for de ansattes arbeid med planlegging og vurdering, mener vi det bør gis kapitaltilskudd til endringer som vil bidra til å heve kvaliteten i barnehagetilbudet, og gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass for de ansatte.

4. Satser i forskriftstekst
4. Spørsmål: Støtter dere forslaget om at satsene tas inn i forskriftsteksten?
Ja/nei

Ja

5.3. Utdanningsdirektoratets forslag
5.3. Spørsmål: Er dere enige i at rett til plass til september- og oktoberbarn ikke medfører behov for endringer i forskrift om tilskudd til private barnehager?
Ja/nei

Nei

Kommentar
Dersom vi legger til grunn barnehageloven §12 Samordnet opptaksprosess i kommunen «…Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres» og videre at barnehageloven §12a Rett til plass i barnehage
«Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.» er det ikke opp til de private barnehagene om de ønsker å ta inn rettighetsbarn med oppstart i september eller oktober. I forslaget til endring i barnehageloven §12a, vedr utvidelsen av rett til barnehageplass for barn født i september og oktober, ble det tatt høyde for at barnehagene vil ha en noe høyere tetthet av ansatte fram til barnegruppene er fylt opp i oktober. I foreliggende høringsforslag legges til grunn at dette vil gjelde for både private og kommunale barnehager. Vi mener at forskriften må være tydelig på at de private barnehagene ikke skal komme dårligere ut økonomisk, enn de kommunale barnehagene som en konsekvens av at de bidrar til å oppfylle rett til barnehageplass for september- og oktoberbarn.

I forslaget skrives det at kommuner kan gi insentiver til at private barnehager tar inn rettighetsbarn. Vi mener at kommunene må kompensere for tapt foreldrebetaling i august og september.
Videre ser vi en risiko for at store barnehageenheter med større bevegelser i personalgruppene vil kunne ha vakante stillinger fra juli til oktober, begrunnet med lavere barnetall. Dette vil kunne virke inn på beregningen av tilskudd til de private barnehagene. Rapporteringer og tellinger må derfor gjelde både kommunale og private barnehager, og til gjøres på tidspunkt som fanger opp slike bevegelser på en hensiktsmessig måte. Vi mener disse må forskriftsfestes for å sikre likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

6.2. Private barnehager skal ikke trekkes for stimuleringsmidler
6.2. Spørsmål: Er dere enige i at stimuleringsmidler som legger til rette for at ansatte kan delta i videreutdanning ikke er en del av beregningsgrunnlaget?
Ja/nei

Nei

Kommentar
KA finner ingen grunn til å trekke dette ut av beregningsgrunnlaget, all den tid videreutdanning er en så viktig post for kvaliteten av barnehagen. Om dette trekkes ut, og kommunale barnehager i en kommune velger å ikke prioritere dette, så får det overslag for private barnehagers mulighet til å videreutdanne sitt personale. 

7.3. Klagerett
7.3. Spørsmål: Støtter dere de andre endringene vi foreslår?
Ja/nei

Ja

8. Administrative og økonomiske konsekvenser
8. Spørsmål: Har dere innspill til de administrative og økonomiske konsekvensene?

9. Forskriftstekst og merknader
9. Spørsmål: Har dere kommentarer til forskriftsteksten med merknader?