Ofte stilte spørsmål om ferie

Publisert: 22/05/2012
Alle arbeidstakere har rett på ferie etter ferielovens og HTAs regler og arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstaker tar ut full ferie. I denne artikkelen har vi samlet de spørsmålene som ofte stilles om ferie. Oppdatert 06.05.2020 med spørsmål knyttet til koronasituasjonen, samt noen justeringer på andre spørsmål.

1. Hvor mye ferie har arbeidstakere rett på?

2. Når og hvordan fastsettes ferien? Er det endringer i dette som følge av koronasituasjonen?

3. Må all ferie avvikles?

4. Har arbeidstakere over 60 år krav på ekstra ferie?

5. Hvordan fastsettes ferien i oppsigelsestiden?

6. Har arbeidstaker krav på å få ferien flyttet dersom vedkommende blir syk i ferien?

7. Hvordan fastsettes ferien for arbeidstakere i permisjon?

8. Kan en arbeidstaker overføre ubrukt ferie fra ett år til neste?

9. Hvordan beregnes feriedagene? Hvordan regnes feriedagene for deltidsstillinger?

10. Når skal feriepengene utbetales?

11. Har arbeidstakere som arbeider mange søndager krav på ekstra fridager? 

12. Kan arbeidsgiver endre arbeidstakers ferie ved behov? 

13. Hva skjer med ferie under permittering?

 

1. Hvor mye ferie har arbeidstakere rett på? 

Alle arbeidstakere har rett til 25 virkedager ferie, jf. ferieloven § 5 (1). Etter hovedtariffavtalen (HTA) har alle arbeidstakere som omfattes av denne, rett til ytterligere 5 dager, altså totalt 30 virkedager ferie. Virkedager etter ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller helligdager (røde dager på kalenderen). I en vanlig uke er det altså seks virkedager, mandag til og med lørdag. Det vil i praksis si at alle har rett til fem uker ferie. Retten til full feriefritid påvirkes ikke av stillingsstørrelse eller av hvor lenge arbeidstakeren har vært ansatt hos den aktuelle arbeidsgiveren. Arbeidstakere over 60 år har en uke ekstra ferie, se mer om dette nedenfor.

2. Når og hvordan fastsettes ferien? Er det endringer i dette som følge av koronasituasjonen? 

I utgangspunktet tillegger det arbeidsgivers styringsrett å fastsette når ferien skal avvikles. Det er imidlertid et par begrensninger i denne retten. For det første skal arbeidstaker gis anledning til å komme med sine ferieønsker.

I tillegg har arbeidstaker har rett til minimum tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni til 30. september). Arbeidstaker kan også kreve at de to siste ukene avvikles som hele uker, enten sammen, hver for seg eller i tilknytning til hovedferien. Arbeidstaker kan ikke kreve ferien avviklet som enkeltdager, men dersom partene er enige om å avvikle hele eller deler av ferien oppdelt er det anledning til det. Dersom partene ikke blir enige om når ferien skal avvikles er det arbeidsgiver som avgjør, innenfor begrensningene nevnt foran.

Tidspunktet for ferie skal drøftes med arbeidstakeren i god tid før ferien. Arbeidsgiver skal som hovedregel informere om tidspunktet for ferien senest to måneder før ferien starter, jf. ferieloven § 6 (2)Det kan varsles ferie med kortere frist enn to måneder hvis det foreligger «særlige grunner». Det er lite informasjon i forarbeidene til bestemmelsen om hva som ligger i «særlige grunner», utover at dette kan være «driftsmessige forhold». KA anbefaler likevel at arbeidsgiver også nå så langt som mulig følger den ordinære to måneders fristen for varsling av ferie.

I denne spesielle tiden er det ekstra viktig at arbeidsgiver tar seg god tid til å drøfte ferieavviklingen med arbeidstakeren. Det kan være særlige hensyn som gjør seg gjeldende i år som f.eks. at arbeidstakeren har ektefelle som jobber i helsevesenet. Hvis denne har jobbet ekstra mye i det siste pga. koronasituasjonen kan det være ekstra viktig at familien får ha ferie sammen dette året. Hvis driften gir mulighet for å ta slike sosiale hensyn i ferieplanleggingen er det bra om man er ekstra fleksibel i denne situasjonen. Noen arbeidstakere f.eks. som ikke har hjemmeboende barn, kan ha et ønske om å utsette så mye som mulig av ferien til et tidspunkt hvor det blir større muligheter for reiser enn i dag. Arbeidsgiver bør i møte med slike ønsker vurdere om utsettelse av store deler av ferien kan medføre driftsmessige utfordringer når aktivitet evt. startes mer opp igjen utover høsten. Dette kan i mange tilfeller tale for at man avvikler ferie så langt som mulig som normalt også i sommer.

Man må også sikre seg forsvarlig bemanning gjennom sommeren, særlig når det gjelder funksjoner som er samfunnskritisk som f.eks. begravelser.

3. Må all ferie avvikles? 

Ferien skal avvikles, og det er ikke anledning til å betale ut den lovfestede ferien som et alternativ til avvikling.

Der hvor arbeidstaker ikke har opparbeidet feriepenger som dekker lønnsbortfallet i ferien kan den ansatte reservere seg mot å avvikle ferien. Dette er mest aktuelt der arbeidstaker ikke har arbeidet gjennom hele året før, og dermed ikke fått opparbeidet fulle feriepenger. I disse tilfellene kan arbeidstaker unnlate å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet, jf. ferieloven § 5 (5). Unntaket fra dette igjen er dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, for eksempel barnehager eller skolefritidsordninger som stenges på sommeren. Da kan arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å betale ekstra lønn eller feriepenger til disse arbeidstakerne.

Det er egne regler for utbetaling ved sykdom og permisjon, se nærmere om dette under de enkelte punkter.

Når det gjelder den avtalefestede ferien (fem virkedager) er det åpning for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at disse dagene utbetales. Fra KAs side understrekes at dette kun bør skje unntaksvis der spesielle tilfeller gjør det rimelig og det har vært svært vanskelig å avvikle ferie som normalt, i tillegg til at partene må være enige om det.

4. Har arbeidstakere over 60 år krav på ekstra ferie? 

Arbeidstakere over 60 år, eller som fyller 60 i løpet av ferieåret, har krav på seks virkedager (en uke) ekstra fri, samt 2,3 prosentpoeng mer feriepenger for feriepengegrunnlag opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), jf. ferieloven §§ 5 (2) og 10(3). Arbeidstaker bestemmer selv tiden for avvikling av denne ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Denne kan tas samlet eller oppdelt, og skal varsles arbeidsgiver minst to uker før avvikling, jf. lovens §§ 6 (1) og (2).

5. Hvordan fastsettes ferien i oppsigelsestiden? 

Dersom arbeidsforholdet er avviklet med oppsigelse fra arbeidsgiver, kan ferie ikke legges til oppsigelsestiden uten etter samtykke fra arbeidstaker, med mindre oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre, jf. ferieloven § 8 (1). Arbeidstaker kan i disse tilfellene også motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker kan ferie fastsettes og avvikles etter vanlige vilkår, jf. ferieloven § 8 (2). Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden, dersom det ellers ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden og ferieåret, jf. over og ferieloven § 8 (4) jf. § 7. Arbeidstaker kan ikke kreve ferien avviklet før 30. september dersom han sier opp sin stilling etter 15. august. Allerede fastlagt ferie vil i disse tilfellene gå som normalt. Ferieavvikling vil ikke forlenge oppsigelsestiden.

6. Har arbeidstaker krav på å få ferien flyttet dersom vedkommende blir syk i ferien? 

Dersom det oppstår sykdom hos arbeidstaker før eller under avvikling av planlagt ferie, kan arbeidstaker kreve at ferien avvikles senere i året, eller overføres til påfølgende år, jf. ferieloven § 9 (1). Arbeidstaker må være helt arbeidsufør for at disse rettighetene skal tre i kraft. Ved gradert sykemelding vil ferien regnes som avviklet på vanlig måte.

Arbeidstaker som blir syk før ferien tar til, kan velge å utsette ferien. I det ligger at dersom arbeidstaker som velger å utsette ferien, blir frisk etter to uker av en tre ukers ferie, må vedkommende jobbe den siste uken. Her er det imidlertid mulig å avtale mellom partene at restferien avvikles som avtalt. Et krav om utsettelse av ferien må fremsettes fra arbeidstaker senest innen arbeidstidens slutt siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien, og dokumenteres med legeerklæring.

Dersom slik utsettelse ikke er krevd, eller sykdommen oppstår i ferien, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall feriedager utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Dette må også dokumenteres med legeerklæring og kravet må fremsettes straks arbeidstaker er tilbake på jobb.

Dersom sykdom har ført til at ferien ikke kan avvikles i løpet av ferieåret, skal arbeidstaker få overført et tilsvarende antall feriedager overført til neste ferieår. Det er et krav om at ferien ikke kan avvikles, enten fordi arbeidsuførheten har vart ut året, eller fordi arbeidstaker blir friskmeldt sent på året.

Utsettelse av ferie ved sykdom gjelder kun ved egen sykdom, ikke barns.

7. Hvordan fastsettes ferien for arbeidstakere i permisjon? 

Uten arbeidstakers samtykke kan ikke arbeidsgiver legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, jf. ferieloven § 9 (2). Det samme gjelder under permisjon til fedre eller andre etter arbeidsmiljøloven § 12-3. Arbeidstaker kan på sin side kreve å avvikle lovbestemt ferie i samme periode. Dette gjelder da for den perioden foreldrene mottar fødsels- og omsorgspenger. I disse tilfellene vil sluttdato under utbetaling for permisjon forskyves tilsvarende, eventuelt kan det også utbetales både full permisjonslønn og feriepenger samtidig.

Dersom ferien allerede er fastsatt, kan arbeidstaker kreve ferien utsatt for de av feriedagene som havner innenfor permisjonstiden.

På de vanlige vilkår for fastsettelse av ferietiden kan arbeidsgiver legge ferien til tiden for utvidet foreldrepermisjon (den ubetalte) etter aml. § 12-5.

Arbeidstaker kan ikke kreve ferien fastsatt til en viss tid, for eksempel direkte etterfølgende permisjonstiden. Dersom partene ikke blir enige, er det på vanlig måte arbeidsgiver som avgjør. Det er ikke anledning til å utbetale ikke avviklet ferie, den skal overføres i samsvar med ferieloven § 7 (3) annet ledd.

8. Kan en arbeidstaker overføre ubrukt ferie fra ett år til neste? 

Det er anledning til å overføre inntil 12 virkedager ferie til påfølgende ferieår, jf. ferieloven § 7 (3). Like mange virkedager kan også forskutteres i foregående ferieår. Overføring og forskuttering forutsetter avtale mellom partene, og arbeidsgiver kan avvise et ønske om dette. Det er også anledning til å avtale overføring av den avtalefestede delen av ferien, opp til fem virkedager, jf. HTA kapittel 1 § 7.3.6. De samme vilkår som for lovfestet ferie gjelder. Det kan altså avtales overføring av totalt 17 (av 30) virkedager ferie. Det er ikke anledning til å ”samle opp” ferie over flere år – overført ferie skal tas ut påfølgende ferieår. Utover dette har arbeidstaker i visse tilfeller rett til overføring ved sykdom og permisjon – se nærmere om dette under de aktuelle avsnitt.

Adgangen til overføring av ferie er begrenset til det som er nevnt i denne artikkelen. Dersom ferien likevel, i strid med lovens regler, ikke er avviklet ved årets slutt, skal restferien overføres til påfølgende år. Det er ikke lenger anledning til å utbetale ferien, jf. § 7 (3) annet ledd.

9. Hvordan beregnes feriedagene? Hvordan regnes feriedagene for deltidsstilinger? 

I kirkelig sektor er det mange som jobber deltid eller helg, gjerne begge deler i kombinasjon. Dette kan føre til utfordringer ved beregning av ferien. Hvordan regnes uttaket i praksis når arbeidstakeren bare jobber annenhver uke, og vil ha én uke fri? Hva skjer når arbeidstakeren ønsker ferien oppdelt og uttatt bare i arbeidshelgene?  Hvor mange dager ferie regnes å ha gått når arbeidstakeren er borte fra mandag til søndag, men egentlig skulle jobbe bare tirsdag, fredag og søndag den uken?

For arbeidstakere som jobber full stilling mandag til fredag til faste tidspunkter på dagtid, er beregningen enkel. Utfordringene oppstår i tilfeller som nevnt over, særlig når ferien ikke tas ut i hele uker. I disse tilfellene bør både arbeidstaker og arbeidsgiver være oppmerksom på utfordringene, samt samarbeide for å finne fleksible løsninger. Målet er at for de som arbeider på ulike tidspunkter og mengder fra uke til uke må ferien inndeles på en slik måte at det blir et rimelig forhold mellom antall arbeidsdager i ferien og stillingsstørrelse. Utgangspunktet er at en uke fri selv om uken har bare tre arbeidsdager like fullt er en uke ferie.

Det er meningen at ferie og fridager i størst mulig grad skal tilsvare arbeidsperiodene. Dersom en kantor jobber annenhver helg, så vil det være naturlig at to eller tre av de fem ferieukene inkluderer en arbeidshelg. Dersom dette blir skjevt ett år, forutsettes det at arbeidsgiver veier opp året etter med en annen vekting av arbeidshelger/arbeidsperioder i ferien. Det vil aldri gå helt opp, men det kan være greit å ha i bakhodet under ferieplanleggingen.

Det kan forvirre noe at de "røde dagene" ikke er virkedager etter ferieloven, og at arbeidstaker derfor i utgangspunktet ikke kan be om ferie på disse. Ferieperioden i hele uker går fra mandag til lørdag. Ligger søndagene i en ferieperiode skal de likevel gis fri. Dersom søndag er arbeidsdag både umiddelbart før og umiddelbart etter en ferieperiode, kan arbeidstaker også kreve fri på én av dem, jf. ferieloven § 5 (4). Dette vil imidlertid gi trekk i lønn. Fri på enkeltsøndager eller helligdager er altså ikke ferie, og må i utgangspunktet jobbes inn på andre dager.

Husk at det er arbeidsgiver som fastsetter ferie og fridager, etter drøfting med arbeidstakeren, jf. vanlige rutiner for arbeidsplanlegging.  Det kan være praktisk at hovedregelen er at ferie kun avvikles i hele uker.

10. Når skal feriepengene utbetales? 

Feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Arbeidstaker har likevel rett på utbetaling senest én uke før ferie begynner. Dersom ferien avvikles før junilønnen utbetales, utbetales vanlig lønn i ferien. Arbeidstaker kan også i dette tilfellet kreve feriepengetillegget utbetalt, altså mellomlegget mellom vanlig lønn og feriepenger for perioden. For de fleste arbeidstakere på KAs område utbetales feriepenger i juni, jf. HTA kap. 1 § 7.2.

Dersom en arbeidstaker slutter, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, jf. ferieloven § 11 (3). Dersom arbeidstaker begynner i ny jobb, vil ferien samme år i sin helhet måtte dekkes av feriepenger fra forrige arbeidsgiver.

11. Har arbeidstakere som arbeider mange søndager krav på ekstra fridager? 

Særavtale for kirkelige stillinger punkt 2.5, gir arbeidstakere med en arbeidstidsordning som medfører fri sjeldnere enn hver 3. søn- og helgedag i snitt pr. år (tilsvarer arbeid på 38 søn- og helgedager per år), rett til fem ekstra fridager uten trekk i lønn hvert år. Dette er ikke feriedager, i den forstand at de ikke regnes inn i total feriekvote eller gir rett til ekstra feriepenger. Det er vanlige arbeidsdager hvor arbeidstaker får fri, men fremdeles får lønn utbetalt for de samme dagene. For deltidsansatte vil antall dager fastsettes ved tilsvarende avveining/reduksjon som for ferie, jf. over.

Arbeidsgiver fastsetter – etter drøfting med hver enkelt arbeidstaker – tidspunktet for avvikling av fridagene. Særavtale om kirkelige stillinger sier imidlertid at det bør legges til rette for at fritid etter særavtalen om kirkelige stillinger punkt 2.5 kan legges til helge- eller høytidsdag. Dagene kan ikke utbetales, overføres eller på annen måte samles opp.
 

12. Kan arbeidsgiver endre arbeidstakers ferie ved behov?

Det er mulig for arbeidsgiver å endre arbeidstakers ferie på kort varsel, men ferieloven stiller strenge krav til dette. Det må for det første være nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Dette innebærer at det må ha skjedd noe som arbeidsgiver ikke hadde anledning til å ta høyde for når ferien ble fastsatt. Det må for det andre medføre vesentlige driftsproblemer dersom ferien ikke endres. Hva som ligger i begrepet vesentlige driftsendringer, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. For det tredje må arbeidsgiver ikke ha noen stedfortreder. Dersom arbeidsgiver kan bruke en annen til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene, kan ikke arbeidstakers ferie endres. Det siste vilkåret er at endringene må drøftes med arbeidstaker. I disse drøftingene har arbeidstaker rett til å ha med seg en tillitsvalgt/bisitter.

Dersom en arbeidstaker må endre ferien sin, skal arbeidsgiver dekke ekstrakostnader knyttet til endringen. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til avbestilling av reiser og hotellovernattinger. Om arbeidstaker hadde en planlagt ferie med ektefelle/samboer og barn, må arbeidsgiver også dekke kostnadene som knytter seg til å avbestille reisen for disse. Arbeidsgiver bør skaffe en oversikt over kostnadene for å veie dette opp mot å la arbeidstaker avvikle ferie etter planen.

Det er også anledning til å tilbakekalle arbeidstakere som har påbegynt ferien i ekstraordinære tilfeller. Det foreligger et ekstraordinært tilfelle dersom arbeidstakers fravær kan føre til stor skade, og ikke arbeidsgiver kan håndtere dette på annet rimelig vis.

 

13. Hva skjer med ferie under permittering?

Utgangspunktet i ferieloven er at ferie skal avvikles som normalt, selv om man er permittert. Ferielovens bestemmelser om fastsettelse av ferie gjelder også under permittering. Virksomheter som har permittert ansatte skal fastsette ferie etter de ordinære reglene for dette.

Hvis man ikke fastsetter ferie for permitterte, kan man risikere en uheldig opphopning senere. Ferie avbryter virkningen av en permittering i den tiden ferien varer, og forlenger således den totale perioden for permittering etter permitteringslønnsloven § 3.  

De ordinære reglene om drøfting av ferietidspunkt gjelder også under permittering.

Del i sosiale medier:
Relaterte lenker

Powered by Cornerstone