Reform av kirkens gudstjenesteliv - høringssvar

Vi viser til tilsendt høringsmateriale om reform av kirkens gudstjenesteliv. Vi viser også til samtale mellom Lillian Dittmann og Øystein Dahle 15. september 2009 vedrørende KAs høringsvar.

KA er i utgangspunktet positiv til de overordnede målsettinger, føringer og intensjoner i Kirkerådets forslag til reform av kirkens gudstjenesteliv. KA har ikke funnet grunnlag for å avgi uttalelse til alle de høringsspørsmål som omhandler innhold og utforming av tekstbok, ny dåpsliturgi, ny liturgisk musikk, nye salmebøker, ny ordning for hovedgudstjeneste mv. Vi legger til grunn at den brede høringen som er gjennomført her vil fange opp de aktuelle anliggender. KA er imidlertid opptatt av at gudstjenesteformen aktualiserer flere grunnleggende spørsmål om ansvarsforhold, myndighetsfordeling og økonomiske/ressursmessige forhold i den lokale menighet. Vi ønsker at det videre arbeidet med gudstjenestereformen i større grad skal reflektere disse utfordringene for å sikre en best mulig lokal implementering. Vi vil her peke på følgende forhold:

Virksomhetsansvar, ledelse og organisering av gudstjenestelivet

Hovedansvaret for gudstjenester og kirkelige handlinger er i gjeldende kirkeordning i utgangspunktet lagt til den statlige prestetjenesten. På delegerte fullmakter fra Kongen vedtar Kirkemøtet kirkens liturgier og biskopen forordner gudstjenester. Gjennom tjenesteordninger for biskop og prost ledes prestetjenesten som en selvstendig virksomhet der ansvaret for menighetens gudstjenester og kirkelige handlinger er den mest sentrale oppgave. Samtidig er vesentlige deler av avgjørelsesmyndigheten knyttet til gudstjenestereformen lagt til menighetsrådet. I tillegg er arbeidskraftbehov som gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger forutsetter løst ved kirkelig fellesråd stiller nødvendig personell som organist/kantor, kirketjener og klokker til disposisjon. I forslaget til gudstjenestereformen er det videre lagt vesentlig vekt på involvering og deltagelse fra menighetens medlemmer/frivillige i både planlegging og gjennomføring av gudstjenestene.

Gudstjenestereformen forutsetter derfor et meget godt samspill og samarbeid mellom prest og menighetsråd, mellom de som har biskopen og de som har kirkelig fellesråd som arbeidsgiver, mellom menighetsråd og fellesråd, og mellom frivillige og tilsatte i menigheten. Spørsmålet er derfor om gjeldende organisering og ordninger er tjenelige for den framtidige implementering av gudstjenestereformen.

KA mener at dagens ordning med to organer som opptrer på vegne av soknet og todelingen av den kirkelige virksomhet i lokalmenigheten (prestetjenesten og soknet) skaper en komplisert struktur som gir krevende rammebetingelser for tilsatte, frivillige og medlemmer av rådene. Disse utfordringene blir i særlig grad tydelige i arbeidet knyttet til gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger. Noen av utfordringene er forsøkt avhjulpet bl.a. ved hjelp av ulike samvirkebestemmelser. Disse finnes blant annet i regelverket om sammensetningen av soknets organer der det skal oppnevnes en geistlig representant i disse. I tillegg er både biskop, prost og sokneprest gjennom sine respektive tjenesteordninger pålagt en samordningsplikt med rådenes virksomhet. Etablerte tradisjoner og gode samarbeidsformer i lokale kirkelige arbeidsfelleskap/staber har også bidratt til at det i en krevende kirkelig struktur i hovedsak er utviklet en tjenlig samvirkekultur i forhold til f.eks. gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger.

En oppsplittet styringsmodell representerer likevel både styrings/ledelsesmessige, ressursmessige og arbeidsmiljørelaterte utfordringer.  KA erfarer at gudstjenestereformen utfordrer gjeldende struktur, og at den synliggjør innebygde spenningsområder. Disse er i begrenset grad omtalt og drøftet i høringsforslaget. Vi vil her peke på blant annet følgende forhold:

• Det er knyttet vesentlige utfordringer ved at menighetsrådet er gitt omfattende beslutningsmyndighet og ansvar i forhold til gudstjenestelivet, samtidig som det grunnleggende virksomhetsansvar for gudstjenestene er lagt til den statlige prestetjenesten.
• Kjerneverdiene om økt fleksibilitet, involvering og stedegengjøring vil normalt forutsette økt ressursbruk på flere områder, bl.a. ved økt tidsbruk fra kirkelig tilsatte, økt behov for kompetanseutvikling, større behov for oppfølging av frivillige, endringer i kirkerommet mv. Siden denne reformen i begrenset grad er tilført eksterne ressurser vil det være nødvendig med krevende prioriteringer lokalt både i prestetjenesten, i menighetsrådene og hos kirkelig fellesråd/kirkeverge. Innenfor nåværende styringsstruktur vil det kunne være krevende å få til den nødvendige koordinerte prioritering mellom de ulike instanser som er nødvendig for at reformen skal få tilstrekkelig lokalt gjennomslag. I det videre arbeidet med gudstjenestereformen bør disse utfordringene tydeliggjøres.
• Kirkelig fellesråd er i liten grad gitt beslutningsansvar i reformen, men de vil i stor grad måtte forholde seg til konsekvensene av reformen både når det gjelder tilsatte, kirkebygg og økonomiske/ressursmessige forhold. Det er derfor nødvendigheten at ressursbruk mv knyttet til gudstjenestelivet får en sentral plass i fellesrådets plan- og budsjettarbeid for den kirkelige virksomhet i hele kommunen. KA antar at nåværende ordning med sammenhengen mellom biskopens forordningsmyndighet, kommunens økonomiske ansvar og fellesrådets ansvar for bemanning og rammebetingelser for øvrig vil komme under økende press ved implementering av gudstjenestereformen.
• Prest og kirkemusiker er gjennom ordinasjon/vigsling, tjenesteordninger mv gitt et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av en rekke arbeidsoppgaver knyttet til gudstjenester. Dette hensynet skal avveies med den vekt som gudstjenestereformen legger på lokalt beslutningsansvar, involvering og ulik lokal fastsatt profil. Det er etter KAs oppfatning behov for klarere grenseoppgang mellom menighetsrådets ansvar, arbeidsgiveransvar og den enkelte tilsattes selvstendige ansvar på dette området.
• I høringsforslaget er det i liten grad foreslått rutiner eller mekanismer som kan løse uenigheter lokalt. Under ny ordning for hovedgudstjeneste sies det imidlertid at dersom det oppstår sterk uenighet mellom prest og gudstjenesteutvalg, så bør stridsspørsmålet løftes opp på prostiplan. På bakgrunn av erfaringene fra prøvemenighetene bør det gjennomføres et eget arbeid for å finne tjenlige ordninger som kan løse lokal uenighet og konflikter for planlegging og gjennomføring av gudstjenester. Ut fra uenighetens karakter bør det bl.a. skelnes mellom uenigheter som best kan håndteres ved at saken behandles av biskopen, og saker som bedre kan løses i samråd mellom de to arbeidsgiverne i menigheten. Vi mener det er uheldig at en uenighet mellom to parter skal håndteres ved at det avgjøres av den nærmeste overordnede til den ene av partene.

KA ønsker derfor at de strukturelle og ansvarsmessige forhold som her er omtalt får en helhetlig vurdering og gjennomgang i forbindelse med det endelige forslaget som skal behandles av Kirkemøtet. Vi tror det vil være nødvendig for å sikre at implementeringen av denne reformen kan gjennomføres best mulig i forhold til intensjonene.

KA finner det ikke tjenlig å gå inn på konkrete løsningsforslag. Det vil her være avgjørende å legge avgjørende vekt på erfaringene og synspunkter fra prøvemenighetene. KA vil foreslå at det etableres en egen arbeidsgruppe med representanter fra ulike instanser som kan identifisere sentrale problemområder, og som kan vurdere mulige alternative løsninger på strukturelle og ansvarsmessige utfordringer i forhold til implementering av gudstjenestereformen.

Med hilsen

Frank Grimstad
adm. direktør