Plan for kirkemusikk

Det er en kompakt tekst som dekker helheten i den kirkemusikalske virksomheten forholdsvis godt. Det er positivt at det brukes lite plass på en tradisjonell sjangerdebatt. Dermed gis hele mangfoldet reel legitimitet. Imidlertid preges dokumentet til tider av et språk som kan oppfattes vagt og fagspesifikt målgruppe og bruksområde tatt i betraktning. Pedagogiske hensyn er viktig med tanke på leke rådsmedlemmer som målgruppe.

 

Kapittel 3.1 om kulturelt perspektiv er mangelfullt. Her er det ikke tematisert hvordan kirkemusikk kan være kulturbyggende lokalt og nasjonalt, kun interkulturelt.

 

Kirkemusikk og kirkekultur generelt er felt med stort potensial for vekst. I kontakt med nye samarbeidspartnere og i arbeidet for å skaffe økte ressurser vil fellesrådet være en viktig samarbeidspartner for menighetene. Her burde planen være mer konkret om fellesrådets muligheter og oppgaver. 

 

Innholdsmessig er definisjonen for så vidt dekkende. Samtidig er vi usikre på om den er uttømmende og hvilken praktisk nytte den vil kunne få i det enkelte råd. Ville dokumentet tapt på at definisjonen ble utelatt?

 

Et like interessant spørsmål er: Hva er musikalsk kvalitet? Dette er komplisert. Den som sitter på gode definisjoner her får også stor påvirkningskraft. Vi mener planens drøftning av kvalitetsbegrepet (2.3) i liten grad vil gjøre det lege rådsmedlem styrket i møte med kirkemusikalsk fagterminologi. KA savner en veiledning om hvordan fagpersoner og råd kan sette ord på kvalitet, sette kvalitetsmål og bedømme kvalitet. 

 

Kapittel 4.1 Ulike ansvarsnivå: I kulepunkt to må ordet ”ofte” fjernes; fellesrådet har normalt arbeidsgiveransvar for alle kirkemusikere. I kulepunkt tre blander dokumentet ansvarsområdet som er tillagt menighetsrådet (§ 9) inn i ansvarsområdet for bispedømmerådet på en uheldig måte. Denne relasjonen bør beskrives tydeligere, og i samsvar med gjeldende ordning.

 

Ansvars- og oppgavefordelingen mellom ansatte, menighetsråd, fellesrådsadministrasjon og fellesråd burde blitt tydeligere beskrevet. Manglende klarhet her kan innskrenke rådenes opplevde og reelle handlingsrom.

 

Fellesrådets rolle er sterkt underkommunisert når det gjelder bygg- og instrumentforvaltning samt i forhold til budsjettmessige konsekvenser.

 

Planutkastet påpeker på en svært konstruktiv måte kirkelige handlingers betydning og nødvendigheten av god kontakt mellom prester/kirkemusikere og pårørende. De kirkelige handlingers betydning for Den norske kirke som folkekirke burde imidlertid understrekes ytterligere. Igjen burde oppgave- og ansvarsfordeling beskrives. I tillegg til å peke på behovet for gode rutiner og bevissthet burde også lokalkirken utfordres til å sette helhetlige kvalitetsmål for kirkelige handlinger. Dette punktet må også ses i sammenheng med drøftingene i kapittel 3.

 

Med hilsen

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

 

Frank Grimstad

adm.dir