Regler om nominasjon mv ved utnevning av biskop

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) vil takke for anledningen til å uttale seg om forslag til endringer i Regler om nominasjon mv ved utnevning av biskop.

 

Vi har registrert at det er erfaringene fra prosessen i forbindelse med nominering, avstemning og utnevning av biskoper de siste to åra som er bakgrunnen for at departementet nå ønsker å endre gjeldene regelverk. Siden vi har bare to års erfaringer med gjeldende regelverk, er KA i utgangspunktet avventende til behovet for å vurdere endringer etter så kort virkningstid. Men samtidig registrerer vi at det er såpass viktige anliggender som ligger til grunn for forslagene til endringer. KA er derfor glad for at departementet i denne saken har vist vilje til å vurdere endringer i et såpass nytt regelverk.

 

I interpellasjonen i Stortinget fra representanten Dørum i denne saken argumenteres det for at bispeembetet bør utlyses på linje med andre stillinger og at vedkommende tilsettes av et egnet organ ut ifra fastlagte kvalifikasjonskrav og kriterier.  På bakgrunn av bispeembetets helt spesielle plass i vår kirke er KA glad for at det fokuseres på hvilke kvalifikasjoner og egenskaper som en biskop bør inneha. Men en slik diskusjon forutsetter at en har klare tanker om hva som bør være biskopens funksjon, ansvar og rolle. Diskusjonen om ønskede kvalifikasjoner for biskoper avslører etter vår oppfatning stor uklarhet på dette området i Den norske kirke.

 

Tjenesteordning for biskoper løfter fram to hovedfunksjoner for biskopene; tilsynsansvar og øverste leder for prestetjenesten (arbeidsgiveransvar). KA registrerer usikkerhet om hva biskopens tilsyn innebærer, særlig når det gjelder forståelsen av tilsynsansvaret for rådsorganene og de lokalt kirkelig tilsatte. Etter vår oppfatning er det også grunnlag for å vurdere nærmere hva biskopenes doble funksjon både som arbeidsgiver og tilsynsmann innebærer for de statstilsatte prestene.  Dette er områder som vi håper departementet og andre kirkelige instanser vil arbeide videre, og på denne måten vil også vi som kirke kunne bli tydeligere i forhold til forventede kvalifikasjonskrav til biskopene.

 

Spørsmålet om ønskede kvalifikasjoner for biskoper er derfor en diskusjon som primært bør skje blant de som kan avgi stemme ved utnevning av biskop. Representanten Dørums forslag om at et tilsettingsorgan skal fastsette bestemte kvalifikasjonskrav representerer etter KAs oppfatning derfor et tilbakeskritt i kirkens arbeid med disse spørsmålene. Vi er derfor glad for at departementet ikke har valgt å gå inn på en slik ordning for bispeutvnevnelser.  Nåværende ordning med rådgivende stemmegivning fra ulike kirkelige instanser er en demokratisk ordning som bidrar til bred deltagelse på ulike nivå i kirken.  En mer ordinær tilsettingsprosess for biskoper vil kunne bidra til en betydelig mer lukket prosess avgrenset til ett eller noen få sentrale organer.

 

I diskusjonen om gjeldende ordninger for nominasjon av biskop har det fremkommet mange kritiske synspunkter på bispedømmerådenes kompetanse til å nominere bispekandidater. Fra enkelte hold har det kommet forslag til endringer i regelverket som i en viss forstand kan forstås som uttrykk for manglende tillit til bispedømmerådet som kirkelig rådsorgan i bispedømmet. KA vil understreke viktigheten av at tillit og til de valgte rådsorgan bør være utgangspunktet for å diskutere endringer i det kirkelige regelverket. Forsøk på å begrense rådenes ansvar og myndighet vil være en feilslått strategi. KA anser denne saken som ett av flere eksempler på behovet for tiltak for å underbygge rådsstrukturens legitimitet i vår kirkeordning.

 

Departementets forslag til endringer i gjeldende regelverk kan tolkes som et behov for å overstyre bispedømmerådene og begrense deres handlefrihet i nominasjonsarbeidet.  KA vil ut fra demokratiske prinsipper se det som betenkelig at man som lovgiver ønsker å innsnevre den demokratiske frihet.  Nominasjonsarbeidet bør bidra til en åpen og ryddig prosess blant de som kan avgi stemme slik at det ikke skal skapes tvil om legitimiteten for avstemningsresultatet.  Etter vår oppfatning vil et godt nominasjonsarbeid bidra til at det i liten grad blir spekulasjon om hva som ville ha skjedd hvis bispedømmerådet hadde nominert andre kandidater.  Med dette som utgangspunkt er KA negativ til endringene i § 1 og § 2 i departementets forslag.

 

Forslaget til endringer i § 1 og 2 i regelverket innebærer at hvert eneste medlem i bispedømmerådet kan nominere hver sin kandidat.  Denne endringen bidrar til å svekke bispedømmerådenes kollegiale ansvar på dette området, en svekkelse KA ser som uheldig.

 

I § 1 har departementet har foreslått at bispedømmerådene skal nominere kandidater av begge kjønn.  På bakgrunn av at kvinners prestetjeneste nå har fått en selvsagt plass i Den norske kirke og i lys av de klare anbefalinger fra Kirkemøtet når det gjelder kvinners nødvendige plass i ledende stillinger i kirken burde dette forslaget være unødvendig. Vi er ikke kjent med at staten på andre områder legger tilsvarende føringer for nominasjoner. KA vil påpeke den inkonsekvensen som ligger i at man på den ene siden oppløser det kollegiale ansvar for så igjen å innføre det på neste punkt ved å pålegge et felles ansvar for at det skal nomineres kvinner. Når KA går imot endringen er det ikke av teologiske grunner, men ut fra generelle demokratiske prinsipper, og ut fra erfaringer fra andre deler av arbeidslivet.

 

Erfaringer fra de siste års bispeutnevninger har vist at det er vanskelig å få aktuelle personer til å stille som kandidater til biskop.  Dette skal bl.a. være årsaken til at ingen kvinner var på listen over nominerte kandidater i Borg.  Dette har sikkert sammensatte årsaker.  Dette bør videre utredes slik at det bedre kan legges til rette for at flere kvinner sier ja til nominasjon.  KA vil i denne sammenheng peke på behovet for å vurdere ordninger for f.eks. åremåsstilsettinger og styrking av domproststillingen (assisterende biskop).

 

Antall stemmeberettigede har økt de siste årene, både pga at det er blitt flere kategorier stemmeberettigede (kateketer og diakoner) og fordi det er flere ansatte i stemmeberettigede stillinger.  Antall menighetsråd er derimot forholdsvis stabilt, og vil på sikt kunne bli redusert.  Dette medfører at stemmer fra menighetsrådene utgjør en forholdsvis mindre andel av totalt antall avgitte stemmer.  Når utfallet av stemmegivningen blir presentert samlet vil menighetsrådenes stemmegivning ha forholdsvis mindre betydning enn de hadde tidligere.  Dette skjer samtidig med at de kirkelige reformene har hatt som siktemål å styrke rådsstrukturens ansvar i Den norske kirke.  Dette forhold understreker viktigheten av å presentere og omtale stemmeresultatet på en måte som viser avstemningsresultatet fordelt på de ulike kategorier av stemmeberettigede.  Bak hver stemme fra et menighetsråd har 4 - 10 personer vært med å avgitt stemme.  Dette forhold, sammen med menighetsrådenes avgjørende plass i vår kirkeordning taler for at det bør legges en særlig vekt på menighetsrådenes stemmegivning.  På denne måten kan en også unngå å gi inntrykk av at biskopen er en slags «ombud» valgt av og blant de tilsatte i kirken.  Fokus på menighetsrådenes avstemning tydeliggjør at biskopen skal velges av og blant kirken selv.

 

KA ber også om at man som et ledd i å styrke menighetsrådenes rolle vurderer å bruke menighetsrådene på et tidligere tidspunkt i nominasjonsprosessen. Menighetsrådene kan f.eks. blir trukket inn mer aktivt i arbeidet med å foreslå aktuelle kandidater før bispedømmerådet foretar endelig nominering av kandidater. Slik det nå er kommer menighetsrådene sent inn i prosessen.

 

Regelverket åpner for at prostene og biskopene i de andre bispedømmene kan avgi stemme. Vi vil anta at begrunnelsen for dette er å få et bredere inntrykk av kandidatenes tillit i hele Den norske kirke, ikke bare i det bispedømmet som skal få ny biskop.  KA vil imidlertid peke på det påfallende i at ingen rådsorgan utenfor vedkommende bispedømme er gitt anledning til å avgi stemme, med unntak av Kirkerådet.  Stemmegivning fra landets proster gir etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kandidatenes oppslutning utenfor eget bispedømme.  Vi vil derfor foreslå at f.eks. bispedømmerådene (med unntak av biskopene) i de andre 10 bispedømmene gis anledning til å avgi stemme.