Få søker om rentedekning – går glipp av millioner til kirkebygg

– Fra nyttår og fram til i dag er det en beskjeden bruk av rammen for rentekompensasjon for kirkebygg. Husbanken har til nå gitt tilsagn på over 55,2 millioner kroner. Dette er fordelt på 23 prosjekter i 16 forskjellige kirker i tolv kommuner, sier Rune Sølvberg.

Han er seniorrådgiver for økonomiske virkemidler i Husbanken, som administrerer rentekompensasjonsordningen for kirkebygg på vegne av myndighetene. Ordningen innebærer at staten dekker rentekostnadene ved reparasjon, restaurering, vedlikehold og utbedringer av kirkebygg.

Ordningen ble innført i 2005 med en særlig prioritering av kulturhistorisk verdifulle kirker. De regnskapsførte utgiftene til vedlikehold og investeringer i kirkebygg skjøt fart etter dette, og siden 2009 har utgiftene til formålet holdt seg godt over 600 millioner i året nesten hele veien.

Oppfordrer flere til å søke

Ordningen ble lukket i budsjettåret 2018, men gjenåpnet i 2019 med en ramme på én milliard kroner etter statsbudsjettforhandlingene i fjor høst. Det betyr at staten dekker rentekostnader for nye prosjekter med en samlet verdi på inntil en milliard.

KA oppfordrer til økt bruk av rentekompensasjonsordningen og minner om at prosjekter ikke trenger å være lånefinansiert for å få støtte.

– Fellesråd og/eller kommuner går glipp av betydelige midler når de ikke bruker rentekompensasjonsordningen, påpeker Randi Moskvil Letmolie, direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.

3 av 4 har brukt ordningen

Hun peker på at saksbehandling i fellesråd og kommuner tar tid og at det derfor er håp om at det vil komme flere søknader til høsten.

– Samtidig kan det lave antallet søknader hittil tyde på at gjenåpningen av ordningen i 2019 er for lite kjent. Ved utgangen av 2017 hadde mer enn 3 av 4 kommuner benyttet seg av den, så det er ingen tvil om at rentekompensasjonsordningen er attraktiv og etterspurt, sier Letmolie.

– Vi skal gjøre vårt beste for at flest mulig blir oppmerksomme på at rentekompensasjon for kirkebygg er tilgjengelig igjen, lover hun.

Sjekker alltid mulighet for støtte

Bodø kirkelige fellesråd er blant de som har valgt å benytte rentekompensasjonsordningen i 2019. De har fått tilsagn om dekning av renter på lån på til sammen 21,6 millioner. Summen omfatter diverse prosjekter.

– Når vi setter i gang prosjekter, sjekker vi alltid om vi er kvalifisert for støtte fra rentekompenasjonsordningen. Det synes jeg alle bør gjøre, sier kirkeverge i Bodø kirkelige fellesråd, Tom Solli.

Han er overrasket over at flere ikke benytter rentekompensasjonsordningen.

– Jeg skal ikke si at den er helt avgjørende for å få gjennomført prosjektene våre, men den er en viktig del av finansieringen, sier Solli.

Midler tilbake til fellesrådet

Bodø kirkelige fellesråd er i gang med flere store prosjekter på domkirken.

– Det dreier seg om arbeider med både vinduer, dører og tak. Dessuten er kirken fredet, så det kommer en del kostnader knyttet til det, sier Solli.

– Rentekompensasjon utbetales som hovedregel til kommunen, men kommunen står fritt til å overføre disse midlene til fellesrådet. I de tilfeller hvor fellesrådet eller andre bidrar med midler til tiltak som det innvilges rentekompensasjon for, plikter kommunen å kanalisere midlene tilbake til det organ som har dekket utgiftene, sier KA-direktør Randi Moskvil Letmolie.

FAKTA: Rentekompensasjon for kirkebygg

• Prinsippet er at staten dekker rentekostnadene ved reparasjon, restaurering, vedlikehold og utbedring av kirkebygg.
• Tiltaket må være på minst 100.000 kroner.
• Det er ikke et krav om at tiltakene som får støtte er lånefinansiert.
• Prosjekter skal være igangsatt senest 18 måneder etter at søknaden er godkjent.
• Det er kommunen eller kirkelig fellesråd kan søke om rentekompensasjon.