Frivillighet i 2024: – Ikke si «Vi trenger flere hender!»

Hva kjennetegner frivillig arbeid i 2024? Er det sant at dagens frivillige er mest opptatt av hva de selv kan få ut av det, enn av å gjøre en innsats for andre? Hva stimulerer frivilligheten, og hva dreper den?

Det er noen av spørsmålene som Camilla Damengen, daglig leder i Vestby Frivilligsentral, og Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, forsøker å svare på i episode 7 av podkasten «Input» fra Hovedorganisasjonen KA.

– Lang tradisjon for å stille opp

– 62 prosent av befolkningen over 15 år gjør frivillig arbeid i løpet av et år. Det er en bemerkelsesverdig høy andel og en av de høyeste andelene i verden, sier Johnsen.

Tallet kommer fra Frivillighetsbarometer 2023, som viser at deltakelsen i frivillig arbeid nå er tilbake på det nivået den var før pandemien. Foreldre til barn i fritidsaktiviteter drar det største lasset.

– Hva er det mest norsk kultur som gjør at så mange bidrar med frivillig arbeid?

– Frivillighet er veldig integrert i samfunnet vårt, slik som i fritidsaktiviteter, men også tros- og livssynssamfunn er veldig basert på at folk stiller opp og gjør dugnadsinnsats. Dette har vi lang tradisjon for. Folk vet at hvis det skal skje noe i lokalmiljøet, så krever det at noen stiller opp frivillig, sier Stian Slotterøy Johnsen.

– Tenk som en selger

I 2023 var det registrert 77.399 frivillige medarbeidere i Den norske kirke. Det er fortsatt mange færre enn før pandemien, skrev Kirkerådet i pressemeldingen «Kyrkja manglar frivillige» i mars i år.

Potensialet for å trekke inn nye mennesker er heldigvis stort, forteller Johnsen i Frivillighet Norge: Nesten halvparten av dem som ikke gjør frivillig innsats i dag, oppgir at de kan tenke seg å gjøre det – men da må de bli spurt.

«Frivillighet drives av lyst og kveles av tvang», er slagordet til Camilla Damengen i Vestby Frivilligsentral.

– Man må tenke som en selger, markedsføre, gjøre det på en måte som gjør at folk får lyst.

– Bør man si «Vi trenger folk» eller «Dette er et morsomt oppdrag»?

– Ikke si «Vi mangler folk» eller «Vi trenger flere hender». Det fenger ikke. Legg heller vekt på hva man får tilbake. Min erfaring er at det kan treffe.

Ikke like pliktdrevet som før

– Er folk nå mer opptatt av hva de selv kan få ut av frivillig innsats enn de var før?

– Det virker sånn, sier Damengen.

– Pliktfølelsen var mer dominerende for 30-40 år siden, selv om det selvsagt varierer, sier Stian Slotterøy Johnsen.

– Det folk oppgir når de blir spurt, er i mye større grad at det gir dem noe selv. Det trenger ikke å være noe materielt, men at man får være del av et felleskap eller at man føler at man er til nytte i et lokalsamfunn. Det er ikke en egotripp, men pliktelementet har helt klart blitt svakere.

Tips til deg som rekrutterer og leder frivillige:

• Mange av dem som ikke gjør frivillig arbeid, er aldri blitt spurt. Prøv å komme i kontakt med nye mennesker og utfordre dem.
• Tenk som en selger. Ikke si «Vi trenger flere hender», men legg vekt på hva den frivillige får igjen for innsatsen
• La de frivillige bli sett og gjør stas på dem iblant. Sørg for at de får nødvendig opplæring og god oppfølging.
• Ikke tro at frivillighet kan løse alle behov.
• Husk: Frivillighet drives av lyst og kveles av tvang.

Kilde: Camilla Damengen og Stian Slotterøy Johnsen