Denne artikkelen erstatter rundskriv 06/2017: Rekruttering av medarbeidere – utprøving av ferdigheter
Arbeidet som gjøres for å tiltrekke seg kompetente medarbeidere til virksomheten er en av de viktigste oppgavene en leder har. En grundig og vel gjennomtenkt rekrutteringspolitikk kan bidra til å skape gode arbeidsplasser, der kompetanse synliggjøres og yrkesstolthet styrkes. Men også valg av metodikk er vesentlig i en rekrutteringsprosess.
I rekrutteringsprosesser er det vanlig at arbeidsgiver innkaller et utvalg av søkere til intervju, for på den måten å bli kjent med søkerne. Det foreligger som regel en søknad og CV med dokumenterte opplysninger både om utdanning og praksis. Det er også vanlig at arbeidsgiver ber om referanser, som kontaktes i den utstrekning det er nødvendig for arbeidsgiver å få bekreftet det inntrykket som gis. Arbeidsgiver kan evt. utfordre referansepersoner på forhold som ikke er tilstrekkelig opplyst i intervju og søknad.
Ved ansettelser i organ som er bundet av hovedtariffavtalen for Den norske kirke eller hovedtariffavtalen for organisasjonsmedlemmer kap. 1 § 2 pkt. 2.2 er det den best kvalifiserte søkeren som skal tilbys stillingen. Kvalifikasjonsvurderingen kan deles inn i tre elementer: Utdanning/formell kompetanse, praksis/yrkeserfaring og personlig egnethet/skikkethet.
En betydelig del av de økonomiske ressurser kirkelige virksomheter rår over, blir brukt til å ansette medarbeidere. Det er derfor viktig at beslutningen om hvem som vurderes som best kvalifisert til en ledig stilling, har et godt grunnlag. Mange arbeidsgivere ønsker derfor å utvide grunnlaget for vurdering av søkeres kompetanse, ved å prøve ut både faglige og relasjonelle ferdigheter hos aktuelle søkere.
I gjeldende regelverk er det ingen konkrete grenser for hva arbeidsgiver kan invitere til av prøver mv., for å sammenlikne søkere. Rammen for slike tiltak vil likevel uansett være viktige grunnleggende prinsipper og forutsetninger om saklighet, forutsigbarhet og likebehandling. Ut over dette er det arbeidsgiver som vurderer hvilke ressurser de ønsker å sette inn for å gjennomføre uttesting av søkere.
Generelt vil vi råde arbeidsgiver til å rigge slike eventuelle prøver på en måte som står i rimelig forhold til hvilken type stilling man skal rekruttere til. Momenter i vurderingen kan være faglig selvstendighet og utlysningstekstens krav til kompetanse, slik at ikke noen unødig «skremmes» ut av søkerlista. Målet med prøvingen vil være å få hjelp til å vurdere om søkerens prestasjoner svarer til det som kan forventes utfra formelle kvalifikasjoner og inntrykk fra søknad/intervju.
Prøven er altså et supplement i det skjønnet som skal utøves, normalt i tillegg til, ikke til erstatning for utdanning som er krevd. Hensikten med prøven er å bidra til å få avklart hvem av søkerne som samlet sett er den best kvalifiserte.
En utprøving av en søkers ferdigheter i rekrutteringsprosessen vil alltid representere et stressmoment for den som deltar. Evne til å håndtere prestasjoner i pressede situasjoner, inngår samtidig i mange tilfeller blant de egenskaper arbeidsgiver ønsker å avdekke blant aktuelle søkere. Prøvesituasjonen bør derfor være mest mulig realistisk, men søker må også blir informert på forhånd om hvordan testen er tenkt gjennomført.
Arbeidsgiver må selv velge når det kan være aktuelt med en slik prøve. Vi tenker i denne sammenheng ikke på spissede personlighetstester, men prøver for å se/høre søkere i aksjon med den type arbeidsoppgaver de normalt vil få i stillingen.
KA antar at det er mest aktuelt for kateketer/menighetspedagoger, prester, diakoner, kirkemusikere og eventuelle saksbehandlere. Det kan også være aktuelt for andre, f.eks. barne- og ungdomsarbeidere og kirketjenere, men det vil være avhengig av stillingsstørrelse og graden av spesifikke faglige krav knyttet til utførelse av arbeidsoppgavene.
Arbeidsgiver må opplyse søkerne om at det planlegges en prøve i forbindelse med intervjuet. Det vil gjøre søkerne mer forberedt på hva de går til.
Arbeidsgiver må også ha gjennomtenkt hvordan resultatet av prøven skal brukes: Er dette ment å være et uforpliktende supplement til annen informasjon som innhentes om søkeren, eller vil det være avgjørende for vurderingen av om vedkommende er kvalifisert.
Når det rigges til for en test av ferdigheter, må arbeidsgiver innenfor de rammer et ansettelses-/personalreglement setter, gjennomtenke og planlegge hvem som skal være med å bedømme det som vises fram.
I mange tilfeller vil det være naturlig at det kun er intervjuutvalget/daglig leder som foretar vurderingene.
Der det skal ansettes personer med spesifikke krav til utdanning/kompetanse som går ut over det intervjuutvalget selv innehar, vil det være naturlig/nødvendig å supplere de tilstedeværende med en eller flere fagpersoner som kan vurdere de fremviste ferdigheter på faglig grunnlag. Hvem som bør være slike fagpersoner, er opp til arbeidsgiver å vurdere. Ansatte i tilsvarende stillinger i omliggende fellesråd/bispedømmeråd eller lærere/veiledere på utdanningsinstitusjoner kan være aktuelle. Det kan også være personer «helt utenfra» som arbeidsgiver/intervjuutvalget kjenner og har tillit til.
Representanter for aktuell yrkesgruppe eller tillitsvalgte i aktuell arbeidstakerorganisasjon kan gi gode innspill både til rammer og gjennomføring, og kan ha forslag til aktuelle fagpersoner som kan tiltre intervjuutvalget for å bedømme prestasjonene.
Vurderingen/skjønnet arbeidsgiver skal foreta må utøves på en saklig måte. Den informasjonen som vektlegges, og måten den er kommet til arbeidsgiver på, skal kunne dokumenteres. Det bør derfor lages referater om hva slags prøving av ferdigheter som har vært benyttet i den konkrete rekrutteringssituasjon, og hvordan de ulike søkernes ferdigheter er blitt vurdert.
Hvordan selve prøven konkret settes opp, er avhengig av stilling/kompetansekrav. Nedenfor er eksempler/ideer på prøver/utfordringer som kan være aktuelle. Disse må tilpasses og utvikles til den konkrete stillingen:
Kateket/menighetspedagog
Menighetsprest/ungdomsprest
Diakon
Kirkemusiker
Saksbehandler/sekretær
Sentralt regelverk gir ikke nærmere anvisning om innhold, antall og struktur på intervjuer ved rekruttering. KA vil anbefale at prøving av ferdigheter har sin normale plass i forbindelse med 2. gangs intervju. Da vil det også bli enkelt å sikre rimelig forberedelsestid for søkerne. Reiseavstander og kostnader kan imidlertid noen ganger gjøre det lite hensiktsmessig å innkalle til intervju to ganger. Hvis prøve under første gangs intervju bør oppgaven gis i rimelig tid før intervjuet. Det bør også legges inn tid samme dag for f.eks. kirkemusikere til å bli kjent med instrumenter og andre lokale forhold.
KA vil understreke viktigheten av å holde fast på de overordnede hensynene ved ansettelsen, herunder kvalifikasjonsprinsippet og gjennomtenke grundig på forhånd hvordan prestasjonene ved en slik prøve vil bli tillagt vekt, og kan bli dokumentert.
Hovedlinjene for etablering av ferdighetsprøve for søkere bør inngå i, eller være et vedlegg til virksomhetens ansettelsesreglement.