Lønnssystemer på KA-sektoren

 

Hvilke hovedtariffavtaler finnes innenfor KA-tariffområde? 

Det er to hovedtariffavtaler på KA-området. En for arbeidsgivere som er organer innenfor Den norske kirke og en for organisasjonsmedlemmer. 

 

Hvilke lønnssystemer har vi på KA-tariffområde? 

Fellesråd/menighetsråd/organisasjonsmedlemmer: 

KA-områdets lønnssystem for fellesråd/menighetsråd og organisasjonsmedlemmer er som utgangspunkt et stillingslønnssystem (tar utgangspunkt. i hvilken stilling den ansatte har), som over tid har fått elementer av et kompetanselønnssystem (tar utgangspunkt. i hvilken utdanning man har).  

Det kan derfor omtales som en hybrid mellom et stillingslønnssystem og et kompetanselønnssystem. Dette lønnssystemet har historisk utgangspunkt i, og store likheter med lønnssystemet i kommunesektoren. 

Rettssubjektet Den norske kirke: 

Lønnssystemet for rettssubjektet Den norske kirke er et stillingsbasert lønnssystem. Det har historisk utgangspunkt i, og fremdeles likheter med lønnssystemet i staten.  

Hvordan er lønnsdannelsen – hvor og hvordan forhandles lønn? 

På KA-området forhandles lønn både sentralt med avtale på nasjonalt nivå, og lokalt i den enkelte virksomhet. Om det skal forhandles lokalt eller sentralt, avhenger av den enkelte forhandlingshjemmelen i HTA.  

 

Hvordan forhandles lønn i HTA kapittel 3, 4 og 5?  

Kapittel 4: 

I omfang/antall ansatte er kapittel 4 det største lønnskapittelet i HTA for Den norske kirke med lønnsgruppene 1 til 5. Lønnsforhandlingene i dette kapittelet er i all hovedsak sentrale, men med mulighet for lokale forhandlinger i virksomhetene etter HTA kap. 4 pkt. 4.1, der de sentrale partene har satt av en lokal pott i det sentrale oppgjøret. I tillegg er det forhandlinger lokalt i virksomhetene etter pkt. 4.2 (særskilte forhandlinger) og 4.3 (beholde og rekruttere), se mer om dette nedenfor.  

Kapittel 3 og 5: 

Lønnsforhandlinger i HTA kapittel 3 (ledere) som f.eks. kirkeverger og kapittel 5 er lokale i den enkelte virksomhet, Og disse arbeidstakerne får derfor ikke noen lønnsøkning i det sentrale oppgjøret, og alle lønnsøkninger skal skje lokalt. 

 

Hvilke forhandlingshjemler for lokale forhandlinger i virksomhetene finnes for ansatte i HTA kapittel 4? 

Det er tre ulike lokale forhandlingshjemler i HTA kap. 4: 

  1. Pkt. 4.1 Lokale forhandlinger 

De sentrale parter i det sentrale lønnsoppgjøret kan sette av en viss andel (pott) av det sentrale lønnsoppgjøret til lokale forhandlinger. Hvis det ikke blir enighet hos partene lokalt, kan de bringe tvisten inn for de sentrale parter for avgjørelse. 

  1. Pkt. 4.2 Særskilte forhandlinger  

Dette er lokale forhandlinger der partene lokalt kan forhandle om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/ eller annen godtgjøring i disse tilfellene:  

  • Det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer 

  • Det har skjedd betydelige endringer i en stillings- arbeids- og ansvarsområde 

  • Arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning som er relevant for virksomheten og har varighet tilsvarende minimum seks mnd. på fulltid  

Hvis de lokale partene ikke blir enige, kan tvisten bringes inn for de sentrale parter. 

  1. Pkt. 4.3 beholde og rekruttere arbeidstakere 

Man kan også forhandle lokalt i de tilfellene det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere. 

Hvis de lokale partene ikke kommer til enighet kan tvisten ikke ankes, og arbeidsgivers siste tilbud skal vedtas. 

 

Hva er garantilønn? 

Garantilønn sikter til det lønnsnivået en arbeidstaker som et minimum er garantert i en gitt stillingskode og ved en gitt lønnsansiennitet. Garantilønn er den laveste lønnen  arbeidsgiver kan tilby, dersom en ansatt er kvalifisert for stillingen. 

 

Hva er grunnlønn? 

Med grunnlønn menes arbeidstakerens faktiske lønn, uten faste og variable tillegg. 

 

Hva er faste tillegg? 

Tillegg som man får fast hver måned, for eksempel personlige tillegg eller funksjonstillegg som gis for et særskilt ansvarsområde. Det er normalt ikke mange som har “faste tillegg”, og disse må ikke forveksles med tilleggslønn for helg/kveld/natt som godtgjøres som et forhåndsberegnet beløp på årsbasis og utbetales månedlig. 

 

Hva er variable tillegg? 

Tillegg som kan variere fra måned til måned som tillegg for kveld/natt, lørdag/ søndagstillegg og helligdag/høytidstillegg. 

 

Hva er lønnsgrupper for stillinger i fellesråd og menighetsråd? 

For kirkelige fellesråd og menighetsråd har vi syv ulike lønnsgrupper, 1, 2, 2B, 3, 4, 4B og 5, jf. HTA kap. 4. pkt. 4.6. Skillet mellom de ulike lønnsgruppene tar utgangspunkt i hvilke krav som er stilt i stillingen til lengde/nivå på utdanning som arbeidstakeren skal ha. I lønnsgruppene er det ulike lønnsalternativer avhengig av lønnsansiennitet. Det gis lønnstillegg ved ansiennitetsopprykk.  

De enkelte lønnsgruppene inneholder ulike stillingskoder (tallkode) og en stillingsbetegnelse, eks «5147 organist».   

Enkelte stillingsbetegnelser går igjen i flere ulike lønnsgrupper, men da med ulike stillingskoder. Eks. finner vi «organist» og «menighetspedagog» i flere ulike lønnsgrupper. 

 

Hva er lønnsgrupper for stillinger i rettssubjektet Den norske kirke? 

Lønnsgruppene i rDnk i HTA kap. 4 pkt. 4.7 tar utgangspunkt i hvilken stilling arbeidstakeren har, og skiller ikke på utdanningsnivå. 

 

Hva er stillinger uten garantilønn (unormerte stillinger) for fellesråd og menighetsråd? 

Enkelte stillinger i lønnssystemet har ikke noen garantilønn og har heller ikke lønnsendring på bakgrunn av ansiennitet. 

 

Hva er unormerte stillinger for rettssubjektet Den norske kirke? 

Disse stillingene har en minste garantilønn, men har ikke lønnsjustering på bakgrunn av ansiennitet. 

 

Må tittel i stillingen og stillingsbetegnelse i lønnskoden være identisk? 

Arbeidsgiver kan bestemme at det skal brukes en annen stillingstittel i det daglige enn den som ligger i lønnskoden. Det skal i slike tilfeller ikke benyttes en tittel som er identisk med en annen stillingskode i lønnssystemet. 

 

Hva er lønnsansiennitet og hvordan beregnes den? 

Lønnsansiennitet viser hvor mye av tidligere tjeneste som skal medregnes når lønnen skal fastsettes for stillinger som er plassert i lønnsgruppe med ansiennitetsopprykk.  

Ved fastsetting av lønnsansiennitet kan man få godskrevet tidligere yrkeserfaring, omsorgstjeneste og verneplikt. For fagarbeidere kan også verdiskapningsdelen av læretiden medregnes i lønnsansienniteten. 

Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, og det er opp til arbeidstaker å dokumentere hvor lang ansiennitet vedkommende har (i form av attester mv.). I 2023 skjedde det en endring i HTA på dette punktet, og for de ansatte som har tiltrådt etter 30. april 2023 skal all tidligere privat og offentlig tjeneste nå godskrives i lønnsansienniteten, jf. HTA kap. 1 § 12.  

 

Hva med lønnsansiennitet for de som har tiltrådt sin stilling før 30. april 2023? 

Disse arbeidstakerne beholder sin eksisterende lønnsansiennitet fra når de ble tilsatt.  

 

Hva med lønnsansiennitet for deltidsarbeid? 

Lønnsansiennitet for deltidsarbeid i en fast stillingsprosent godskrives fullt ut for fellesråd, menighetsråd og organisasjon, og det skal ikke foretas en forholdsmessig beregning/avkortning.  

Timelønnet arbeid/ekstravakter regnes bare med forholdsmessig, ut fra et årsverk der man tar utgangspunkt i antall dokumenterte timer som er arbeidet.  

 

Hvilke fagbrev godskrives for å bli plassert i lønnsgruppe 2?  

Utgangspunktet er at lønnsgruppe 2 er forbeholdt stillinger som «krever» fagbrev (eller tilsvarende). Det innebærer at hvilket som helst fagbrev hos arbeidstaker ikke er tilstrekkelig dersom ikke «stillingen» krever fagbrevet. For at man skal få uttelling lønnsmessig for fagbrevet er det mao. krav om relevans mellom arbeidstakers fagbrev og den aktuelle stillingen  

Det må derfor foretas en vurdering av om fagbrevet til den ansatte skiller seg markant fra de oppgavene som ligger til den konkrete stillingen. Dersom det er betydelige forskjeller mellom fagbrevet og stillingen, vil den ansatte normalt ikke ha krav på innplassering i lønnsgruppe 2.  

 

Savner du noen spørsmål? Tips oss på ka@ka.no  

Ansvarlig for denne artikkelen: Anne Cecilie Andresen
Powered by Cornerstone