Bestemmelser i trossamfunnslov og kirkeordning av betydning for økonomi

Vi omtaler her kort noen bestemmelser som er relevante på økonomi-området.

Trossamfunnsloven

Trossamfunnsloven har egne bestemmelser om Den norske kirke i kapittel 3, herunder bestemmelser rundt kommunens finansieringsplikt og adgang til låneopptak, konkursbeskyttelse og eiendomsrett til kirkebygg:

Jamfør § 11, er soknet den grunnleggende enhet i Den norske kirke. Soknet representeres igjen lokalt av to selvstendige organ: kirkelig fellesråd og menighetsråd.

Kirkens virksomhet lokalt finansieres i stor grad av kommunale tilskudd, hvilket er regulert i trossamfunnslovens § 14. Dette tilskuddet skal gå til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg, men også til å sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning.

§ 14, annet ledd: «Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.»

Kommunen har imidlertid anledning til å avtale med soknet at det ytes tjenester i stedet for å gi tilskudd.

Kommunen kan finansiere investeringer i kirkebygg eller tilhørende varige driftsmidler ved å ta opp lån, til tross for at eiendomsretten er lovregulert til soknet og at slik lånefinansiering normalt er forbeholdt kommunens egne investeringer. Med utgangspunkt i §15 i trossamfunnsloven og § 1 fjerde ledd i gravplassloven, er både kirkebygg og gravplasser soknets eiendom.

§ 14 i trossamfunnsloven inneholder også bestemmelser om regnskap og konkursbeskyttelse.

Jamfør ledd 6, gjøres regnskapsloven gjeldende for rettssubjektet Den norske kirke (Kirkerådet) og for soknet, med mindre departementet har fastsatt annet i forskrift. Sistnevnte er imidlertid tilfellet for soknets del, gjennom Forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke. Forskriften er i stedet basert på kommunale regnskapsprinsipper. Se egne artikler om denne forskriften, så vel som arbeidene til foreningen for God kommunal regnskapsskikk.

Jamfør ledd 7, kan et sokn ikke tas under konkursbehandling eller begjære åpning av gjeldsforhandlinger etter konkursloven. Dette er en videreføring fra kirkeloven (1997-2020).

Kirkeordning for Den norske kirke

Kirkemøtet har med hjemmel i trossamfunnsloven fastsatt en kirkeordning for Den norske kirke. Her finner man blant annet bestemmelser rundt virksomhetsområdene til soknets organer, låneopptak, garantistillelse og kirkeforvaltning.

Menighetsrådets virksomhetsområde omtales i kirkeordningens § 12, blant annet at:

• «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis trosopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.»
• «Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.»
• «Menighetsrådet avgjør om det skal tas opp offer eller foretas innsamling i kirken og forvalter de midler som blir samlet inn, bevilget eller gitt som gave til kristelig virksomhet i soknet, med mindre annet er fastsatt.»
• «Avgjørelse om opprettelse av stillinger skal godkjennes av kirkelig fellesråd».

Kirkelig fellesråd sitt virksomhetsområde omtales på sin side i kirkeordningens § 17, blant annet at fellesrådet skal:

«Ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen».

Fellesrådet har også ansvar for:

«a. bygging, drift og vedlikehold av kirker,

b. anlegg, drift og forvaltning av gravplasser,

c. opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett,

d. anskaffelse og drift av kirkekontor,

e. administrativ hjelp for prosten når kirkens virksomhet nasjonalt yter tilskudd til det,

f. anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring.

Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett.»

Både soknet og kirkelig fellesråd representerer soknet. Kirkene er soknets eiendom, men forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd. For nærmere omtale om forvaltning, se kapittel 4 i kirkeordningen.

Opptak av lån på soknets vegne må godkjennes av bispedømmerådet, ifølge § 18. I henhold til god kommunal regnskapsskikk, som soknene må følge, kan slike lån bare tas opp til investeringsformål. Det er i samme paragraf også presisert at soknet ikke har lov å garantere for andres forpliktelser eller stille eiendeler til sikkerhet for andres gjeld.