– Stressende å leve i grenseland mellom innenforskap og utenforskap

Fredag morgen ble rapporten «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i Kirken» av forskerne Olav Elgvin, Arne Backer Grønningsæter og Edvard Nergård Larsen lagt fram på et møte i Jakob kirke i Oslo. LHBT+ er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Rapporten er laget på bestilling fra Den norske kirkes LHBT-utvalg, der KA er representert. I sitt innlegg under presentasjonen la KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs vekt på at mange LHBT-personer ansatt i Den norske kirke er selektive med tanke på hvem de deler informasjon om sin identitet med, og noen holder den helt skjult.

– Ikke et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

– Jeg er på mange måter ikke overrasket, for det er ikke alt i et liv som en sjef verken skal eller kanskje heller ikke bør vite, heller ikke kollegaer. Men det er likevel et funn som løfter fram i lyset at det fins en gråsone eller en skyggefull del av det kirkelige arbeidsmiljø: Et grenseland mellom innenforskap og utenforskap. Å leve så store deler av livet sitt her, medfører lavere trivsel og økt stressnivå, sa Hougsnæs.

– Legges dette funnet ved siden av andre funn i rapporten, kanskje særlig det som viser at bifile og transpersoner aksepteres i minst grad og i enda mindre grad i noen bispedømmer, skildres en situasjon for en del kirkelig personell som neppe kan sies å tilfredsstille arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Forskjell i trivsel

Forskerne oppsummerer hovedfunnene sine i sammendraget, gjengitt på kirken.no:

• Det generelle bildet av ansatte med LHBT-identitets hverdag i kirken er positivt: De fleste trives, og opplever støtte og tilhørighet på arbeidsplassen. Samtidig har enkelte opplevd avvisning, og flere har angst for å bli avvist, som skaper usikkerhet i møte med kollegaer og arbeidsmiljø.
• Det er forskjeller mellom ansatte med LHBT-identitet og andre når det gjelder trivsel og tilhørighet til arbeidsplassen.
• 1 av 5 av LHBT-respondentene har opplevd diskriminering, og 1 av 10 har svart «vet ikke» på spørsmålet.
• 70 prosent av de ansatte i kirken mener det ikke er galt at voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold.
• 2 av 3 av ansatte synes det er positivt at kirken tillater ulike syn.

Det er variasjoner mellom bispedømmene.

(Spørreskjemaet ble sendt til 5.297 personer. 34 prosent – 1.801 personer fra alle bispedømmer, begge arbeidsgiverlinjer og ulike stillingskategorier – svarte. Av disse var det 120 som identifiserte seg som tilhørende LHBT-gruppene.)

Glad for hovedinntrykket

Marit Halvorsen Hougsnæs understreket at hun er glad for hovedinntrykket i rapporten:

– At arbeidsmiljøet i kirken, også blant ansatte med LHBT-identitet, for de flestes del oppleves positivt. At det er få opplevelser av direkte diskriminering, at det er tryggere internt i kirkestabene enn ute blant folk, at det er flere som tør fortelle om sin identitet til sjefen sin enn til kollegaene, at informasjonen i stor grad blir tatt godt imot og at utviklingen oppleves å ha gått i positiv retning, sa hun.

– Vi jobber videre med dette

Hougsnæs påpekte at forskerne ikke har fanget opp veiledningen og de dokumentene KA har utgitt de siste ti årene om tematikken.

–  For bare kort å liste opp det viktigste. Både i 2010, 2014, 2015, 2018 har vi utarbeidet til dels omfattende veiledninger knyttet til de lovendringer som er gjort dels i arbeidsmiljøloven og dels i øvrig diskrimineringslovgivning. Etter den siste store lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2018, har vi utarbeidet en omfattende, skriftlig fortolkning av hvordan lovgivningen er å forstå, oppsummerte KA-sjefen.

– Denne veilednings- og opplæringsrollen overfor arbeidsgiverne – både Kirkerådet, biskoper, bispedømmeråd, fellesråd og menighetsråd, barnehagestyrer og organisasjonsstyrer – skjer i form av rundskriv, kurs, konferanser, seminarer pluss konkret rådgivning i enkeltsaker. Det er noe vi har gjort mye av allerede og vil fortsette med.