Partiprogrammer..

De dragkamper som foregår har stor innvirkning på hvordan det norske samfunn skal utvikle seg i årene som kommer. I partiprogrammene fastsettes overordnede prinsipper, det pekes på veivalg og behovet for reformer, og det fungerer som et arbeidsdokument for partiet i utformingen av praktisk politikk.

Gjennom dette vil partiene  forsøke å tegne et bilde av et samfunn det blir godt å bo i, og dermed tydeliggjøres også hvilke verdier  som er viktig.

I KA følger vi spesielt med på både arbeidslivspolitikken og tro- og livssynspolitikken.
Begge områder er under endring. Og endringene kan bli store…

KA er opptatt av at høy organiseringsprosent både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktige verdier for å utvikle et trygt og utviklende arbeidsliv.
Modellen er under press, og enkelte bransjer er utsatt for lav organiseringsprosent og svekkede ordninger for samarbeid og medbestemmelse.

Jeg tror på verdiene som ligger i den såkalte norske modellen der både  samfunnet og  arbeidslivet er basert på fellesskap og felles løsninger. Som kirkelig arbeidsgiverorganisasjon er KA opptatt av verdien av å sikre en rimelig grad av likhet og fokus på de som faller utenfor.

På tros- og livssynspolitikkens område er det blitt en mer labil situasjon med et stort spenn i de verdier, synspunkter og formuleringer som nå legges fram i programforslagene. På finansieringens område spenner det fra full privatisering til videreføring av dagens nivå og finansieringsmodell.

Nåværende regjering har varslet at de vil gjennomføre en høring på dette området nå i år. Den regjeringen vi får etter høstens valg vil derfor måtte ta stilling til sentrale spørsmål om lovgivning og finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Det er derfor all grunn til å være ekstra oppmerksom på hva som nå blir foreslått og vedtatt av partiene denne våren.

Det er derfor all grunn til å være ekstra oppmerksom på hva som nå blir foreslått og vedtatt av partiene denne våren.

Jeg vil oppfordre alle som er involverte i partipolitikken til å engasjere seg i arbeidet for at staten kan føre en aktiv støttende tros- og livssynspolitikk som anerkjenner Den norske kirke og andre trossamfunn samfunnsrolle. Her trengs det gode og bærekraftige modeller for finansiering som sikrer at tros- og livssynssamfunn bl.a. kan ivareta rollen verdiformidlere, tradisjonsbærere og bygger av fellesskap.