Nye regler om dekning av private barnehagers pensjonsutgifter

Ny forskrift

1.1.2016 trådte ny forskrift om tilskudd til private barnehager i kraft.
Den tidligere finansieringsordningen for private barnehager ble opplevd som komplisert og administrativt krevende. Bakgrunnen for nytt regelverk var å få en forbedret og forenklet finansieringsordning på barnehageområdet.

Reglene går inn og fastsetter nye måter og regulere tilskuddet på. En endring her er at pensjonsutgiftene skal beregnes for seg. Tidligere ble tilskuddet beregnet samlet, uten å spesifisere særskilt den delen av tilskuddet som skulle være en dekning for den private barnehagens pensjonsforpliktelser. Utgangspunktet er fortsatt at det skal skje en likebehandling av kommunale og private barnehager når det gjelder driftstilskudd. Nytt er imidlertid at kommunens pensjonsutgifter trekkes ut av grunnlaget for beregningen av driftstilskudd, og at pensjonsutgiftene i stedet søkes dekket av et på forhånd fastbestemt påslag.

Pensjonspåslag

I forskriftens § 4 fremgår det hvordan pensjonsutgiftene skal dekkes gjennom et «pensjonspåslag på driftstilskudd».

Det fremgår her at kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter til private ordinære barnehager, og pensjonspåslaget skal beregnes som 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene.

Lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene som utgjør grunnlaget for pensjonspåslaget er lønnsutgifter og feriepenger, fratrukket pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift skal så etterpå legges på summen av påslaget.

Av § 4 (2) og (3) så fremgår det at familiebarnehager og åpne barnehager skal ha et pensjonspåslag på 6 prosent.

Unntak for «vesentlig høyere pensjonsutgifter»

Der private barnehager har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene følger det av forskriftens § 4, fjerde ledd at den private barnehagen har mulighet til å få dekket sine overskytende pensjonsutgifter.

Forutsetningen for å kunne søke om tilskudd er følgelig at den faktiske pensjonsutgift ikke dekkes gjennom pensjonspåslaget fra kommunen. Grunnlaget for vurderingen av hvorvidt barnehagen har «vesentlig høyere pensjonsutgifter» er utregning av hvor mye pensjonspåslaget på 13 % av kommunens lønnsutgifter utgjør i forhold til barnehagens pensjonsforpliktelser.

Barnehagen må sende inn egen søknad for å få dekket den delen av pensjonsutgiftene som overstiger påslaget. Både private ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager kan søke.

I søknaden må den private barnehagen dokumentere pensjonsutgiftene. Dette gjøres ved å regne ut pensjonsutgift per heltidsstilling i barnehagen og sammenligne dette med hvor mye tilskuddet utgjør i forhold til tilsvarende pensjonsutgift i kommunale barnehager.

For at barnehagen skal kunne vurdere om de har vesentlig høyere pensjonsutgifter, må kommunen ha oppgitt hvor stor del pensjonspåslaget utgjør av tilskuddet per barn og hva som er kommunens egen pensjonsutgift per heltidsstilling i kommunens egne barnehager.

Grunnlaget for beregningen her er regnskapsførte pensjonsutgifter i de to siste årene.

Det er imidlertid en øvre grense for hvor store pensjonskostnader som en privat barnehage kan få dekket. Det følger av forskriftens § 4 (5) at gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager utgjør en øvre grense for hva kommunen er forpliktet til å dekke etter fjerde ledd.

Der pensjonsutgiftene er vesentlig høyere enn det som dekkes gjennom pensjonspåslaget på 13 % for ordinære barnehager og 6 % for familiebarnehager og åpne barnehager kan dette søkes dekket.
Hva er bare høyere og hva er «vesentlig høyere pensjonsforpliktelser»?
I veiledningen til forskriften står det følgende: Dersom den private barnehagens pensjonsutgifter overstiger kommunens, er det klart at dette ansees som «vesentlig høyere pensjonsutgifter». Det er de også dersom pensjonsutgiftene som ikke blir dekket har avgjørende betydning for barnehagens videre drift.

For øvrig kan man videre si her at desto nærmere pensjonsutgiftene er de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter, desto mer taler det for at det her dreier seg om «vesentlig høyere pensjonsutgifter».

Dekning av vesentlig høyere pensjonsutgifter gjelder bare avtaler om pensjonsordninger som er inngått før 1.1.2015. Dersom man etter 2015 har inngått pensjonsavtaler som medfører vesentlig høyere pensjonsforpliktelser, får man ikke dekket pensjonsutgiftene utover det som følger av pensjonspåslaget, selv om pensjonsutgiftene vesentlig overstiger dette.

Siden KA sine medlemmer i henhold til hovedtariffavtalen har en offentlig ytelsespensjon og AFP-ordning, så vil KA anta at det vil være grunnlag for de aller fleste av KA sine barnehagemedlemmer å søke om dekning for vesentlig høyere pensjonskostnader. Pensjonsutgiftene varierer noe mellom virksomhetene, men erfaringsmessig så har mange barnehager med offentlig pensjonsordning og AFP-ordning pensjonsutgifter på om lag 20 % av lønnsgrunnlaget. Dette har for mange menighetsbarnehager mv. gitt høyere pensjonsutgifter enn andre private barnehager. KA antar at de nye reglene vil bidra til mer likeverdige økonomiske vilkår mellom kommunale barnehager, private barnehager med en offentlig ytelsesbasert pensjonsordning og private barnehager med innskuddsbaserte pensjonsordninger.

KA vil oppfordre våre barnehagemedlemmer ta kontakt med PBL eller KA hvis dere møter på problemer med å få dekket pensjonsutgifter som vesentlig overstiger 13 % av lønnsutgiftene. 

Du finner lenke til hele forskriften under "Relaterte lenker" på denne siden.