Endringer i arbeidsmiljøloven

KA kommer tilbake med utfyllende informasjon om alle endringene og dato for ikrafttredelse.

Adgang til midlertidig ansettelse (uten vilkår):

Forslaget innebærer en generell adgang til midlertidig ansettelse (uten vilkår) for inntil tolv måneder med tre typer begrensninger. Det foreslås for det første en karanteneperiode på tolv måneder for nye ansettelser på generelt grunnlag. Ved avtaleperiodens slutt vil arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsforholdet uten å oppgi grunn, eller å videreføre ansettelsen i fast stilling, eventuelt i midlertidig ansettelse på et annet grunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene for de aktuelle arbeidsoppgavene. Under karantenen vil det ikke være adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for utførelse av arbeidsoppgaver av samme art.

Det foreslås også en kvotebegrensning for hvor mange arbeidstakere som kan ansettes på generelt grunnlag. Kvoten foreslås satt til maksimalt 15 pst. av arbeidstakerne i virksomheten, men det vil alltid være tillatt at minst én arbeidstaker er ansatt på det generelle grunnlaget.

Videre foreslås endringer i den såkalte fireårsregelen, ved at fireårsreglen i aml § 14-9 (5) delvis blir videreført og delvis erstattet av en treårsregel.

Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 4 år etter aml § 14-9   første ledd bokstav a, eller i mer enn 3 år etter første ledd bokstav b og f (generell adgang), skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse.

Det foreslås en overgangsregel for den nye treårsregelen. Hvis ikke vil arbeidsforhold som allerede løper, for eksempel et vikariat som har vart over 3 år, ha krav på fast ansettelse etter den nye treårsregelen når denne trer i kraft. Regelen skal kun få virkning for arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt.

Heving av 70-årsgrensen til 72 år

Aldersgrensen for oppsigelsesvern endres ved at den heves fra 70 år til 72 år.

Endringer i arbeidstidsbestemmelsene

Videre er det enighet om en rekke endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Dette gjelder blant annet heving av grensene for gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid per 24 timer, både på bakgrunn av individuell avtale og lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale, eventuelt ved samtykke fra Arbeidstilsynet.

Det er også foreslått en bestemmelse om at individuell avtale om gjennomsnittsberegning ikke kan gjøres med arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter den generelle adgangen til midlertidig ansettelse.

Videre er det foreslått en mindre økning av grensene for ukentlig og månedlig overtid. Dette gjelder både overtid etter pålegg fra arbeidsgiver, lokal avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet og tillatelse fra Arbeidstilsynet. Det er foreslått at det innføres en begrensning i det antall timer det kan arbeides i løpet av en uke i de tilfeller overtid benyttes i kombinasjon med lokal avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Bestemmelsen om at arbeid på søn- og helgedager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig opprettholdes, mens bestemmelsen som regulerer ukentlig fridøgn på søn – eller helgedag endres til krav om fridøgn hver fjerde uke. På kirkelig sektor har dette mindre betydning, da en rekke kirkelige ansatte allerede er unntatt fra denne bestemmelsen, jf. Forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper § 5 og Særavtale for kirkelige stillinger pkt. 2.2.

Saken var oppe til første gangs behandling 24. mars d.å. og skal behandles ytterligere en gang før endringene formelt blir vedtatt. Tiden for ikrafttredelse er p.t. ikke kjent, men ut fra de signaler som er gitt, vil dette antageligvis skje relativt raskt etter at endringene formelt er vedtatt av Stortinget.

Ved spørsmål, kontakt Marianne Liaklev: marianne.liaklev@ka.no.