Høringsinnspill om endringer i trossamfunnsloven

§ 6 - demokratikravet

I høringen i 2023 fremmet regjeringen et forslag om å legge inn en endring i §6 som ville gi rom for å nekte trossamfunn offentlig støtte dersom de «motarbeider den demokratiske styreformen». Etter motstand mot forslaget fra blant annet NIM, TF og STL, velger man nå å foreslå å ikke gå videre med forslaget.

KA var i høringen åpen for tanken om at det ble stilt krav til trossamfunnene, men skeptiske til formuleringene som var foreslått. Vi er derfor positive til at man nå har valgt å legge vekk forslaget, og heller vil søke å styrke veiledning og opplæring av tros- og livssynssamfunnene i de krav som allerede følger av trossamfunnsloven. Departementet vil også se på tiltak for å bedre dialogen med tros- og livssynssamfunnene, og KA bidrar gjerne med våre perspektiver i en slik dialog om det er ønskelig.

§ 5, femte ledd - aktivitetskravet

Departementet foreslår å ta inn et aktivitetskrav i trossamfunnsloven, som vil kreve at trossamfunnene «jobber for» å oppnå 40% representasjon av begge kjønn i styrende organer som forvalter offentlige tilskudd. Kravet vil også gjelde menighetsråd i Den norske kirke.

KAs høringssvar pekte i fjor på en annen mulighet, nemlig å utrede grundigere tilskuddsmodeller som åpner for en mer differensiert tilskuddspraksis der trossamfunn som har en styringsform med reell likestilling og demokrati på alle nivå i organisasjonen gis noe høyere tilskuddsnivå.

Når det nå foreslås et aktivitetskrav, med den innretningen som foreslås, er vi likevel støttende til det. Vi mener det er viktig å unngå et absolutt krav om kjønnsfordeling, da det i for stor grad kommer i konflikt med trosfriheten. Vi mener også at det er rimelig at staten forvalter samfunnets verdier ved å sette noen krav til tilskuddsmottakere. Det er også mulig å utøve sin tro uten å motta statstilskudd. KA gir derfor sin tilslutning til forslaget som nå foreligger, og ser det som en god imøtekommelse av flere hensyn.

§ 4, første ledd og § 5, tredje ledd - antallskravet

Før trossamfunnsloven ble innført, forelå det ikke noe krav om størrelsen et trossamfunn måtte ha for å kvalifisere til å motta statsstøtte. Livssynssamfunn måtte ha 500 medlemmer. Med trossamfunnsloven ble det innført et krav om 50 tellende medlemmer. Dette gjelder både for å kunne registreres, motta tilskudd og for at personer i tros- eller livssynssamfunnet skal kunne ha vigselsrett.

KA er positive til at departementet nå legger vekk alternativene fra fjorårets høring om å innføre krav om enten 300 eller 500 medlemmer for å kunne registreres. Nå går man i stedet inn for det laveste av hovedforslagene fra høringen; et krav om 100 medlemmer. Allerede registrerte trossamfunn foreslås å miste registreringen dersom de faller under 75 medlemmer. Disse forslagene fikk subsidiær støtte fra KA i høringen i fjor, men vårt primære standpunkt er fortsatt at dagens ordning bør videreføres.

Blant KAs medlemmer finner vi trossamfunnet Vineyard Larvik. De er en liten menighet med 63 registrerte medlemmer, men med et stort fotavtrykk i lokalsamfunnet. Årsaken til innmeldingen i Hovedorganisasjonen KA er blant annet at de driver en åpen barnehage. Trossamfunnet har altså ansatte og driver virksomhet som strekker seg dypt inn i folks hverdagsliv. I vår kontakt med dem om departementets forslag, er de bekymret. Både fordi de tilhører en kirkelig sammenheng, Vineyard-familien, som er bygget rundt en kongregasjonal kirkeforståelse, hvor det å skulle gå sammen i et sentralt kirkesamfunn nødvendigvis sentraliserer makt på en måte som ikke er i tråd med deres syn på hvordan kirker bør organiseres. De er derfor bekymret for om medlemmene vil bli med over i det nye kirkesamfunnet. De peker også på frykten for at mange trossamfunn kommer til å forbli under 100 medlemmer og bare forsvinne ut av myndighetenes radar.

Videre peker de på at folk som er med i små menigheter kan ofte kjenne på annerledeshet. I et lokalsamfunn er en gruppe på 60 aktive mennesker er ingen liten kraft. Hvis disse opplever at de ikke regnes med, eller ikke blir minnet om sin plass som en del av samfunnet, kan dette føre til at de isoleres og forsterker sin egen subkultur, med voksende skiller til majoritetssamfunnet. Utenforskap uten kontakt med myndigheter leder fort til mistro og lite respekt for alt myndigheter står for.

I vårt høringssvar i 2023 etterlyste KA et bedre forskningsbasert grunnlag for forslaget om å øke antallskravet. Vi spurte om trossamfunn med mellom 50 og 100 medlemmer er overrepresentert når det gjelder utfordringene med å etterleve trossamfunnslovens forpliktelser. Vi kan ikke se at den refererte forskningen fra KIFO sier noe om dette. Stordriftsfordeler kan være nyttig, men bør ikke gå foran et kirkesamfunns ekklesiologi. Vi mener fortsatt at statens ønske for å forenkle administrasjon ikke bør gå foran trossamfunnenes mulighet til å organisere seg kongregasjonalt og fortsatt motta offentlig støtte.

Dersom den foreslåtte antallsøkningen blir realisert, vil vi håpe det legges inn noen unntaksbestemmelser, for eksempel for vel etablerte trossamfunn med en lang historie i Norge.

Øvrige endringer

KA har ingen kommentar til endringsforslagene i kapittel 6.

KA er tilfreds med at departementet og øvrige departementer vil arbeide videre med å legge til rette for god dialog mellom tros- og livssynssamfunn, -organisasjoner og andre aktører, og myndighetene. Vi er også positive til omtalen av et nytt rundskriv fra HOD om retten til egen tros- og livssynsutøvelse. Vi vil i så måte peke på at Den norske kirke sin nye Plan for kirkelig undervisning og læring, som erstatter den tidligere Plan for trosopplæring, har tatt inn et nytt kapittel om like muligheter på kirkens arenaer. I så måte er det nyttig å få en veiledning om hvor det offentliges plikt for tilrettelegging slutter og trossamfunnets eget ansvar for å skape inkludering begynner.

Nærmere om Hovedorganisasjonen KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. I forarbeidene til ny tros- og livssynssamfunnslov oppsummeres betydningen av sektoren på følgende måter: Som kultur- og verdibærere som vedlikeholder «fellesverdier», som bygger naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra, som bidrar til integrering og inkludering og som motvirker polarisering og konflikt.

Som eneste hovedorganisasjon i Norge med spisskompetanse på kirke, tro og livssyn, bidrar KA til at virksomhetene på denne sektoren kan være profesjonelle arbeidsgivere, ha riktig og oppdatert kompetanse, oppleve at samfunnsbidraget deres anerkjennes bredt, få de økonomiske og rettslige rammene som trengs og få kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag. Alle arbeidsgiverne i Den norske kirke er medlemmer i KA.

Kontaktpersoner
Jens A. Bjelland, direktør i avdeling for politikk, ledelse og innovasjon
993 65 798, jens.bjelland@ka.no

Øystein Dahle, fagdirektør
995 04 440, oystein.dahle@ka.no