Høringssvar til NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører

Vi viser til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets høringsbrev av 21. februar 2024 vedr. Avkommersialiseringsutvalgets delutredning NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.

Hovedsynspunkt: KA støtter hovedforslagene i utredningen

KAs medlemmer har erfart utfordringene og usikkerheten knyttet til manglende avklart definisjon for ideelle aktører. Vi er derfor svært positive til utredningsarbeidet som er gjort for å etablere en juridisk definisjon for ideelle velferdsaktører. Utvalgets forslag til juridisk definisjon balanser på en god måte behovet for en tilstrekkelig presis – og samtidig åpen – definisjon. Definisjonen vil inkludere aktuelle ideelle velferdsaktører, samtidig som det gis nødvendige avgrensninger overfor kommersielle og offentlige aktører, samt ideelle aktører med kommersielle eiere. Utvalgets arbeid kan derfor legge grunnlaget for en mer tydelig og aktiv offentlig politikk overfor ideelle velferdsaktører. Dette forutsetter imidlertid at utvalgets forslag blir fulgt opp raskt med tanke på nødvendige lovendringer og administrative konsekvenser.

Om Den norske kirke som ideell velferdsaktør

Den norske kirke driver virksomhet over hele landet og både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Rettslig sett er Den norske kirke inndelt i mer enn 1100 sokn. I tillegg er den tidligere statlige del av Den norske kirke skilt ut fra staten og etablert som en egen virksomhet; rettssubjektet Den norske kirke (rDnk), med ansvar for virksomheten på nasjonalt og regionalt nivå. Både soknene og rDnk er i dag rettslig og styringsmessig tydelig adskilt fra både stat og kommune.

På flere områder opptrer særlig de lokale enheter i Den norske kirke som ideelle velferdsaktører. Vi vil bl.a. løfte fram de om lag 50 menighetsbarnehagene innenfor Den norske kirke som eies og drives av sokn i Den norske kirke. På noen områder driver også soknene velferdstilbud etter avtale med kommunen. Et eksempel er Kirkens Feltarbeid i Asker som bl.a. driver botilbud, arbeidstiltak og varmestue finansiert av Asker kommune. Et annet eksempel er samtaletilbudet 13-20, som flere steder i landet tilbyr sårbare unge en trygg samtalepartner, de fleste steder med kommunal avtale.

Den norske kirke er en særlovsregulert virksomhet omtalt i trossamfunnsloven. Den norske kirkes ulike enheter har fått en egen organisasjonsform i Enhetsregisteret, Den norske kirke (KIRK). Vi merker oss at utredningen ikke drøfter om virksomheter som hører inn under organisasjonsformen Den norske kirke kan registreres som en ideell velferdsaktør.  Utredningens drøfting av kriterier for å kunne blir registrert som en ideell velferdsaktør gir etter vår vurdering et tydelig grunnlag for at enheter i Den norske kirke kan anses som ideelle velferdsaktører. Vi vil be om at dette spørsmålet blir tydelig avklart i departementets oppfølging av saken.

Omtalen av den historiske utviklingen

I kap. 3.2. gis en kort historisk omtale av utviklingen i forholdet mellom offentlige myndigheter og ideelle velferdsaktører. Her starter den historiske omtalen med velferdssamarbeid mellom stat, kommune og ideelle aktører fra begynnelsen av 1900-tallet. Vi savner en omtale av mye av det nybrottsarbeid som ble igangsatt av særlig diakonale virksomheter med kirkelig tilknytning på 1800-tallet. Noen eksempler

• Trondheim asylselskap etablerte det som anses som Norges eldste barnehage i 1837. Asylselskapet er en stiftelse med tilknytning til Den norske kirke i Trondheim.
• Flere diakonale sykehus med utdanning av sykepleiere ble etablert på 1800-tallet. Lovisenberg stiftet 1868, Vår Frues hospital, etablert av St. Josephsøstrene i 1883 og Diakonhjemmet stiftet 1890.
• Mange ulike sosiale tiltak med diakonal forankring ble etablert allerede på 1800-tallet. To aktuelle eksempler er Kirkens Bymisjon som ble etablert i 1855 og Frelsesarmeen i 1888.  
• Menighetspleie anses som forløperen for dagens hjemmesykepleie, og menighetspleiebevegelsen ble etablert på slutten av 1800-tallet med tilknytning til menigheter i Den norske kirke.

Det vises i utredningen til Hippe-utvalgets historiske del (kap. 3 i NOU 2016: 12 Ideell opprydding). Også i denne utredningen er den historiske beskrivelsen relativt kort. Vi viser til NOU 1988: 17 Frivillige organisasjoner som gir en mer utfyllende beskrivelse av den historiske rollen til de de frivillige organisasjonene. De skriver bl.a. i kap. 5.2 på s. 64: 

Ser vi de frivillige organisasjonenes virksomhet i Norge i historisk perspektiv, er pionerfunksjonen blant de mest framtredende. Organisasjonene har på flere måter vært veivisere. De har tatt opp oppgaver som det offentlige ikke har hatt på sin dagsorden og har stadig tatt i bruk nye virkemidler. [ … ] Det er ikke minst i forhold til svake samfunnsgrupper og lavt prioriterte saksfelter organisasjonene har gått foran. Utviklingen av helse- og sosialtjenestene i Norge er langt på vei historien om de frivillige organisasjonenes pionerinnsats.

Å løfte fram denne historien er isolert sett ikke avgjørende for arbeidet med en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører. Vi mener likevel at den historiske gjennomgangen belyser vesentlige perspektiver for de ideelle velferdsaktørenes identitet og deres betydning for utvikling av Norge som en velferdsstat. De diakonale, kirkelige institusjonenes historie som pionerer og pådrivere for nye tiltak og arbeidsformer får fram vesentlige kvaliteter som er relevant også i dag for samspillet mellom ideelle aktører og det offentlige. De ideelle aktørene må ikke reduseres til leverandører av offentlige «bestillinger» av forhåndsbestemte velferdstilbud. De ideelle aktørene og deres samspill med det offentlige må være preget av en gjensidig og likeverdig samarbeidsrelasjon som anerkjenner at ideelle aktører på en særlig måte kan tilføre verdier, perspektiver og faglige tilnærminger som styrker kvaliteten og legitimiteten til offentlig finansierte velferdsordninger.

Om organisasjonsform og konsernlignende strukturer

KA er usikre på hva som vil være rekkevidden av utvalgets forslag under punkt 6..5:

«Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller felles eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere».

Vi erfarer at det blant ideelle aktører blir etablert nye samarbeidsformer både mellom ideell sektor og kommersielle aktører, og mellom ideell og offentlig sektor. Slike nye samarbeidsformer blir ofte etablert på bakgrunn av samskapingsprosesser og andre nye samarbeidsformer der kommune eller stat er aktiv pådriver. Forslaget bør presiseres bedre for å unngå utilsiktede konsekvenser for virksomheter som har etablert ulike nye samarbeidsformer og eierstrukturer for deler av sin virksomhet. 

Registerordning

KA er positive til utvalgets forslag når det gjelder etablering av en felles nasjonal godkjennings- og registreringsløsning for ideelle velferdsaktører. Vi tror det er hensiktsmessig at dette registeret er et eget register som er selvstendig fra frivillighetsregisteret, og at det etableres transparente og ryddige kriterier for registrering. Det er da helt avgjørende for våre medlemmer at et slikt register åpner for at virksomheter med organisasjonsformen KIRK i Enhetsregisteret kan registrere seg.

Om Hovedorganisasjonen KA

Hovedorganisasjonen KA er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige og ideelle virksomheter. Vi har om lag 450 medlemsvirksomheter. Blant disse er alle arbeidsgiverne i Den norske kirke, både lokale og sentrale. I tillegg til ordinær kirkelig virksomhet driver enheter i Den norske kirke bl.a. barnehager og ulike diakonale og sosiale tiltak. KA har i tillegg flere frivillige organisasjoner, stiftelser, trossamfunn og ideelle aksjeselskaper som medlem.

Kontakt oss gjerne:

Fagdirektør Øystein Dahle, tlf 995 04 440, oystein.dahle@ka.no

Avdelingsdirektør Jens A. Bjelland, tlf 993 65 798, jens.bjelland@ka.no

Med vennlig hilsen
Hovedorganisasjonen KA

Jens A. Bjelland
Direktør, avdeling for politikk, ledelse og innovasjon

Øystein Dahle
Fagdirektør