Høringssvar om forslag til forskrift om digital gravferdsmelding og forskriftsendring om periodisering av festeinntekter

Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev av 21. mars 2024, og vi takker for muligheten til å uttale oss om forslaget til forskrift om Digital gravferdsmelding (DGM) og forskriftsendring om periodisering av festeinntekter.

Hovedsynspunkt

Hovedorganisasjonen KA er svært positiv til det pågående arbeidet for økt digitalisering innenfor gravplassforvaltningen. KA støtter derfor at departementet gjennom en forskrift kan legge til rette for utprøving og nasjonal utrulling av en digital gravferdsmelding. Vi er innforstått med at dette er en nødvendig forskrift for å komme i gang med et utviklingsprosjekt for (DGM) og et minimum variable product (MVP).

Vi støtter hovedinnretningen i forslaget, og våre kommentarer er i hovedsak innspill til ytterligere forbedring og presisering av forslaget i det videre arbeidet framover.

Vi har mer grunnleggende innvendinger på to områder:

• I § 7 i forslaget til forskrift kan det synes som om både ektefelle, barn og foreldre av avdøde kan registrere seg som ansvarlig for gravferden, selv om det ikke skjer i tråd med den rekkefølge som følger av § 9 i gravplassloven. Vi frykter innretningen på § 7 vil bidra til økt konfliktnivå og skape mer usikkerhet for registrering av ansvarlig for gravferden. Uklarhet på dette området bidrar også til å skape unødig usikkerhet og merarbeid for gravplassmyndigheten. Vi ønsker at forskriften her får en annen innretning som bidrar til å underbygge § 9 i gravplassloven når det gjelder utpeking av ansvarlig for gravferden. Vi ønsker bl.a. at det skjelnes klarere mellom hvem som får informasjon om dødsfallet og hvem som gis registreringsadgang til digital gravferdsmelding.

• Det er en svakhet at dagens gravplasslovgivning gir klare rettigheter til samboere til avdøde, uten at det foreligger en avklart definisjon av hvem som kan regnes som samboere. Forslaget til digital gravferdsmelding bidrar både til å tydeliggjøre og forsterke utfordringene knyttet til fraværet av en avklart definisjon av hvem som kan anses som samboer med rettigheter. Etablering av digital gravferdsmelding gjør det derfor mer påkrevd at departementet arbeider for en klarere definisjonen av samboer i § 9, annet ledd i gravplassloven.   

 KA støtter forslaget til forskriftsendring om periodisering av festeinntekter.

I. Kommentar til høringsnotatet og de enkelte bestemmelsene i forslag om Digital gravferdsmelding

1. Vedr. samboere

Gravplasslovens § 9 gir «person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted» samme rettighet som ektefelle. Det er opp til gravplassmyndigheten å avgjøre hvem som kan anses som «ekteskapslignende samboer». Dette gir i dag betydelig utfordringer for gravplassmyndigheten, da det ikke sjelden oppstår uenighet eller usikkerhet om samboerforholdet er å anse som ekteskapslignende. KA mener at disse utfordringene forsterkes som følge av de løsninger som er valgt i digital gravferdsmelding. Samboer er ikke en relasjon som registreres i Folkeregisteret, og gravferdsmyndighetens vurderinger er skjønnsmessige. Inngangsvilkårene for digital gravferdsmelding kan ikke være skjønnsmessige, og det er heller ikke etablert noe rettslig grunnlag som gjør det mulig å digitalisere når samboer skal sørge for gravferden. Dette fører til at samboer til avdøde ikke kan bruke gravferdsmeldingen på linje med andre familiemedlemmer. Deres bruk må derfor skje via byrå eller gravplassmyndighet.

Etablering av digital gravferdsmelding gjør det derfor mer påkrevd at departementet arbeider for en klarere definisjonen av samboer i § 9, annet ledd i gravplassloven. En klarere definisjon av de som oppfyller kravene for ekteskapslignende samboerskap gir grunnlag for at de også kan gis selvstendig registreringsrett. Sekundært bør det etableres digitale løsninger som gjør at de som ønsker å registrere seg som ansvarlig for gravferden på en tydelig måte bli gjort oppmerksom på at samboere vil kunne ha forrang foran foreldre og barn til avdøde.   

2. Tilgang og registreringsrett i Digital gravferdsmelding

Hvem kan registrere seg som ansvarlig for gravferden

Ifølge høringsnotatets omtale av § 7 i utkast til forskrift vil både ektefelle, barn og foreldre til avdøde kunne logge seg på Digital gravferdsmelding direkte, og her kan en av disse påta seg ansvaret for å sørge for gravferden. Hvis det viser seg i ettertid at det var andre personer som skulle ha hatt gravferdsansvaret, så kan dette eventuelt rettes opp kun av byrå eller gravplassmyndighet i ettertid. I mellomtiden kan den som var først ute opptre som den ansvarlig for gravferden, selv om det ikke skjer i tråd med den rekkefølge som er omtalt i gravplasslovens § 9.

Gravplasslovens § 9 forutsetter en klar rekkefølge når det gjelder de(n) som kan påta seg å være ansvarlig for gravferden. Først ektefelle/ekteskapslignende samboerforhold, deretter barn over 18 år, og så foreldre. Vi mener det er uheldig at rekkefølgen i gravferdslovens § 9 kan brytes på en så enkel måte ved registrering i digital gravferdsmelding. Dette vil forsterke dagens utfordringer når det gjelder spørsmålet om ansvarlig for gravferden, og det kan øke konfliktnivået og antall saker som må avgjøres av kommunen.

Skjelne mellom lesertilgang og registeringstilgang

Vi foreslår at det skjelnes klarere mellom lesetilgang og registreringstilgang. Det er i utgangspunktet positivt hvis digital gravferdsmelding kan gi bedre informasjon til både ektefelle, barn og foreldre. Det er også positivt at det gis informasjon på grunnlag av Folkeregisteret sine relasjonsopplysninger knyttet til avdøde, noe som bl.a. kan inkludere personer som andre etterlatte ikke kjenner til eller ønsker å holde utenfor. Dette vil f.eks. ivareta alle barn av avdøde der det er lite kontakt mellom flerkullsbarn. Det er derfor positivt at alle disse kan gis lesetilgang til i hvert fall deler av digital gravferdsmelding. Adgang til å selv registre seg som ansvarlig for gravferden bør imidlertid reserveres til de som etter gravplassloven har rett til å være ansvarlig for gravferden. Dette innebærer bl.a. at hvis det er en ektefelle som registrert i Folkeregisteret så er det kun denne som selv har mulighet til å registrere seg som ansvarlig for gravferden.  

Vi mener høringsnotatet i for liten grad drøfter både de rettslige og praktiske utfordringene som oppstår når gravferdsansvaret blir liggende hos den første som registrerer seg - fram til eventuelt en annen person, i tråd med gravplasslovens § 9, bestrider dette. Dette kan lett føre til at digital gravferdsmelding ikke fører til større ryddighet i familier med spenninger, men i stedet fører til "første mann til mølla"-praksis der noen med kunnskap om digital gravferdsmelding lettere kan få ansvaret for gravferden på bekostning av andre aktuelle kandidater. Det antas også å være ulik kjennskap i befolkningen om muligheten til å påklage at noen har tatt på seg ansvaret for å sørge for gravferden.

Vi finner grunn til å problematisere forståelsen av «private avgjørelser» når departementet skriver følgende i høringsnotatet på s. 10: «Å påta seg ansvaret for gravferden og å velge seremonileverandør er private avgjørelser som ikke er avhengig fra medvirkning fra gravplassmyndigheten.» Vi mener at gravplassmyndigheten har en plikt til å bidra til at ansvar for gravferden tildeles i tråd med gravplasslovens § 9, og etablering av digital gravferdsmelding bør underbygge dette. Nye systemer på dette området må i større grad ta på alvor at ulike holdninger, tradisjoner og familiære konflikter som kan føre til at mange ønsker en annen praksis for å avgjøre hvem som er ansvarlig for gravferden enn den som er omtalt i gravplassloven § 9. Det er uheldig hvis nye digitale løsninger ikke skal vektlegge ryddighet i tråd med lovverket når det gjelder hvem som gis rettigheter og plikter etter gravplassloven.

Mer ryddig registrering av ansvarlig for gravferden

Dagens registrering av den som er ansvarlig for gravferden er også sårbar for at noen påtar seg ansvaret uten at dette er avklart med andre like «kandidater» (f.eks. mellom søsken som er barn av avdøde). Dette skjer f.eks. hvis et søsken som er barn av avdøde påtar seg ansvaret - uten at andre søsken er informert eller inkludert i beslutningen. Digital gravferdsmelding kan sikre at alle søsken i slike tilfeller blir informert om dødsfallet, og dette er positivt. Vi ønsker imidlertid at rammene for digital gravferdsmelding også kan bidra til å underbygge og forsterke en ryddig håndtering av hvem som registrerer seg som ansvarlig for gravferden. Dette kan skje ved at den som registrerer seg blir spurt om relevante spørsmål som informerer om - og avklarer ansvarsforhold - for gravferden. De registrere svarene kan gi vedkommende grunnlag for å bli registrert som ansvarlig for gravferden:

• Kjenner du til om den avdøde hadde gitt skriftlig erklæring om hvem som skulle sørge for gravferden?
• Hvis nei: og avdøde var ugift, Kjenner du til om avdøde levde i ekteskapsliknende samboerskap da dødsfallet fant sted.
• Hvis nei; Er det flere som har lik mulighet for å være ansvarlig for gravferden, f.eks. flere barn av avdøde?
• Hvis ja: Er alle disse informert om dødsfallet, og kjenner til at kun en av bare kan påta seg ansvaret for gravferden?
• Er alle barna av avdøde innforstått med at du påtar deg ansvaret for gravferden?

Alternativt kan vedkommende svare bekreftende på at de ovenstående punktene over er lest og kjent, og at vedkommendes registrering som ansvarlig for gravferden gjøres med dette som grunnlag.

Hvis registrering skjer via fagsystem hos byrå eller gravplassmyndighet, bør det etableres rutiner der tilsvarende spørsmål blir gjennomgått før registrering av ansvarlig for gravferden.

Hvis det senere viser seg at vedkommende med forsett har svart uriktig på noen av disse spørsmålene vil det bidra til å klargjøre at vedkommende har fått ansvaret for gravferden på feil premisser, noe som kan ha betydning for kommunens avgjørelse i saker der det framkommer uenighet.

Formålet med DGM

Ifølge § 1 i utkastet til forskrift for DGM er formålet å legge til rette for at etterlattes oppgaver og valg om gravferden til en avdøde kan løses digitalt. I utgangspunktet så angår dette kun den som har rollen som ansvarlig for gravferden, og ikke en bredere krets av etterlatte. Høringsforslaget kan forstås slik at det er et selvstendig mål for DGM at informasjon om dødsfallet deles til en bredere krets av etterlatte. Vi er positive til løsninger som ivaretar behovet for informasjon om et dødsfall til de etterlatte, men er usikre på om dette skal ivaretas av DGM.

Vi etterlyser både en tydeligere begrunnelse og et mer avklart rettsgrunnlag for å dele såpass mye informasjon om dødsfallet til så mange som ikke har rettigheter etter gravplassloven og heller ikke har en lovregulert rett på informasjon. I det videre arbeidet med DGM bør det arbeides mer med spørsmålet om behovet for deling av informasjon om et dødsfall til en bredere krets av etterlatte, og hvordan dette kan lovreguleres.

3. Andre spørsmål

a. Deling av informasjon om seremoni?

Etter innlogging i Altinn vil avdødes ektefelle, barn og foreldre få vite navnet på den som har registrert at vedkommende vil sørge for gravferden i DGM. De vil også kunne se valgene gravferdsansvarlig har tatt, om f.eks. kremasjon, gravleggingskommune og gravferdsbyrå. Det opplyses i høringsnotatet at det må vurderes nærmere på et senere tidspunkt om DGM skal inneholde informasjon om seremoni, og om dette skal deles med avdødes ektefelle, barn og foreldre.

Vi er enig i at det det bør vurderes kritisk om det skal åpnes for deling av informasjon om seremoni til såpass mange av de etterlatte, jfr bl.a. at seremoni ikke er et regulert forhold i gravplassloven eller forskrifter. Vi antar at dette også er noe av bakgrunnen for at det i denne første versjonen ikke er åpnet for registering av seremonisted eller seremonileverandør. Vi finner likevel grunn til å minne om Prop 55 L (2022-2023) der departementet bl.a. sier under pkt 3.3.4:

Fordi seremonien er ei sentral hending mellom dødsfallet og gravlegginga, kan ein ikkje avgrense delinga av opplysningar til det som er naudsynt for å utøve mynde eller utføre andre oppgåver etter gravplassloven. Òg vala dei etterlatne tek om seremoni, tid og stad, bør kunne utvekslast mellom dei som tek del i denne delen av gravferda, typisk trus- eller livssynssamfunn, gravferdsbyrå og gravplasstyresmakt. Dette er blant anna på grunn av at kistegravlegging eller kremasjon skal skje seinast 10 yrkedagar etter dødsfallet, jf. gravplassloven §§ 10 og 12.

Vi ber om at spørsmålet om registrering og deling av informasjon om seremonisted og seremoniholder blir grundig vurdert i det videre arbeidet med DGM, jfr. den tydelige begrunnelsen for å inkludere informasjon om valg av seremoni i DGM i Prop 55 l (2022-2023).

b. Personvern

KA anser det som svært positivt at departementet i høringsnotatet gjør grundige drøftinger om utfordringene som digital gravferdsmelding reiser når det gjelder personvern. Her finner vi nyttige vurderinger om håndtering og registrering av personopplysninger som er relevante for flere saker som angår personvern for de som er lokal gravplassmyndighet.

c. Dataminimering/sletting

Dataminimering er av de spørsmål som skal vurderes fortløpende i utviklingsprosjektet. Det er positivt at det understrekes at det kan være interessemotsetninger mellom hensynet til dataminimering, sletting og retting i personvernregelverket på den ene siden, og kravende til arkivering etter arkivlova. I digital gravferdsmelding blir dataene lagret kun i en begrenset periode, og det vil da være lokal gravplassmyndighet som eventuelt må lagre relevante data i medhold av arkivlova. Dette skal sikres bl.a.  ved at logg over dataflyt i digital gravferdsmelding vil bli overført til gravplassmyndigheten og krematoriet. Av hensyn til bl.a. framtidige saker med uenighet/konflikt om ansvar for gravferden og festeforhold er det avgjørende at lokal gravplassmyndighet får overført logg og andre relevante data med tanke på arkivering. Det bør klargjøres adgangen til etterlatte for innsyn i logg over registrering av ansvarlig for gravferden og andre data om prosessen knyttet til digital gravferdsmelding. Skal dette håndteres av gravplassmyndigheten som en innsynsbegjæring etter offentlighetsloven? Vil det være klageadgang på denne avgjørelsen?

d. Deling av data

Gravplassloven § 26 annet ledd åpner for deling av data uten hinder av taushetsplikt. Delingsadgangen er begrenset til «når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her eller for å ivareta etterlattes valg av tros- eller livssynssamfunn til å gjennomføre gravferdsseremonien». I høringsnotatet foreslås det at deling av data fra digital gravferdsmelding avgrenses for private virksomheter til gravferdsbyråer og eventuelt godkjente private krematorier (side 25). Dette innebærer bl.a. at informasjon fra digital gravferdsmelding ikke kan deles med tros- og livssynssamfunn eller andre som tilbyr gravferds­seremoni. I lys av at tros- og livssynssamfunn er positivt omtalt i gravplassloven § 26 om deling av informasjon, så vil vi etterlyse en nærmere begrunnelse for innskrenkningen i DGM i deling av data for det tros- eller livssynssamfunnet som er valgt for seremoni for den avdøde. For dette tros- eller livssyns­samfunnet vil det ha betydning å tidligst mulig få informasjon om hvem som er ansvarlig for gravferden, valg av gravleggingsform mv. Gravferdslovens § 26 anerkjenner seremonien som en sentral del av det som skal skje mellom dødsfall og gravlegging. Det er derfor uheldig hvis forskriften for DGM ikke gir rom for å inkludere tros- og livssynssamfunnenes og andre seremonileverandører i tråd med forarbeidende til § 26 om deling av informasjon.

II. Forslag til forskriftsendring om periodisering av festeinntekter

KA støtter den foreslåtte endringen i forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke, som åpner for periodisering av inntekter fra festeavgift i det året inntektene mottas. Det er hensiktsmessig at det på denne måten blir samsvar mellom regelverk og etablert og forsvarlig regnskapspraksis.

Vennlig hilsen
Hovedorganisasjonen KA
Øystein Dahle
Fagdirektør