Oppdatering 17. januar 2024: Rundskriv om revidert sentralavtale om kopiering i Den norske kirke
– Vi er veldig glade for å kunne fortelle at prisen går ned. Avtalen innebærer at den totale prisen for kopiering i Den norske kirke reduseres med om lag 11 prosent, sier fagdirektør Øystein Dahle i Hovedorganisasjonen KA.
Han har ledet forhandlingene med Kopinor på vegne av KA og Kirkerådet.
Den nye kopieringsavtalen gjelder for perioden 2023-2026. Den forrige avtalen ble inngått i 2017 og siden forlenget på grunn av koronapandemien.
– Forhandlingene trakk ut i tid, og den nye avtalen gjelder også for i år. Kopinor vil derfor sende faktura for 2023 til alle fellesråd og menighetsråd som er tilsluttet avtalen. Dette er ingen hyggelig julehilsen, men fakturaen vil for de fleste være lavere enn den har vært tidligere, sier Dahle.
Ikke bare på kopimaskina
Det følger av åndsverkloven at en opphavsperson som hovedregel må gi tillatelse til enhver utnyttelse av et åndsverk. Siden 1990-tallet har KA og Kopinor vært avtalepartnere, men det enkelte fellesråd må slutte seg til avtalen og betale årlig vederlag. Da kan menighetene innenfor visse rammer kopiere beskyttet materiale uten å innhente tillatelse hver gang. Om lag 95 prosent av fellesrådene har sluttet seg til avtalen.
– Tidligere handlet «kopiering» mest om det som ble gjort på kopimaskina. Nå handler det også om ulike former for digital deling og bruk av beskyttet materiale. Ulike former for visning, for eksempel på skjerm eller lerret, er også å anse som kopiering etter loven og derfor omfattet av avtalen, forklarer Dahle.
Visning av tekst på skjerm under strømming av kirkelige handlinger, enten som såkalt «supring» eller ved at skjerm eller vegg med tekst filmes og er lesbar for seeren, er omfattet av den nye avtalen. Dette var ikke inkludert tidligere.
Statistisk undersøkelse av bruk
Det framforhandlede vederlaget baserer seg beregning av omfang av kopiert beskyttet materiale, dokumentert blant annet gjennom en statistisk undersøkelse av kopiering i gudstjenester i et utvalg av menigheter.
– Det er mange som jevnlig bruker mye beskyttet materiale, slik som salmer, tekster og noter uten at de har en abonnementsordning eller tilsvarende. Dette bidrar til at volumet kopiering av beskyttet materiale noen steder er forholdsvis høyt. Volumet øker også hvis man kopierer bilder og illustrasjoner som man finner på internett eller i bøker, påpeker Dahle.
KA og Kirkerådet vil på nyåret gi noen råd og føringer for god kopieringspraksis i Den norske kirke.