Høringsnotat til statsbudsjett for 2023 (Familie- og kulturkomiteen)

Hovedbudskap

• Samfunnet har ikke råd til kalde og stengte kirker i 2023. Vi har levd et år med uforutsigbarhet og gjentatte forsøk på dialog med kommuner som også har svært stram økonomi og er i en ekstraordinær situasjon. Vi ber derfor om at kirkelige fellesråd fra 2023 innlemmes i den midlertidige tilskuddsordningen på Kap. 315 Frivillighetsformål Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser.
• Vi kan ikke la kulturskatter råtne på rot. Forprosjekteringen av bevaringsprogrammet må intensiveres. Tilstandsanalyser og forprosjekter av konkrete tiltak på kirkebygg kan og bør gjennomføres allerede i 2023, uavhengig av bevaringsprogrammets innretning. Det er også behov for midler til nasjonal forprosjektering. Skal vi nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, må vi ha minst 100 millioner til tilstandsanalyser og forprosjekter neste år. Vi ber derfor om en økning på 50 millioner på kap. 882, post 61.

Nærmere om budsjettforslaget

Rammetilskudd til Den norske kirke (kap. 880, post 70)

KA er tilfreds med forslaget til nivå på det statlige rammetilskuddet til Den norske kirke (Dnk) for 2023. Regjeringen har etter KAs oppfatning fulgt opp de økonomiske forutsetninger Stortinget la til grunn da ny trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020. Et videreført tilskuddsnivå til kirken nasjonalt er avgjørende for at Den norske kirke skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig nasjonal/regional administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt.

En vesentlig andel av rammetilskuddet videreformidles som tilskudd til stillinger i lokalkirken innen undervisning og diakoni. Gjennom effektivisering og omstilling i Kirkerådet/bispedømmerådene er det de siste to årene frigjort midler som har gitt økt innsats til disse formål. Stabilitet i bevilgningene til Den norske kirke nasjonalt har muliggjort at Den norske kirke har hatt kapasitet til flere slike nye lokale diakonale prosjekter.

Situasjonen i lokalkirken er imidlertid svært krevende mange steder. Vi får daglig meldinger fra kirkelige fellesråd som er tvunget til å stenge kirker og avlyse aktivitet, fordi strømbudsjettet er brukt opp. Slik støtteordningene nå er innrettet, vil bedrifter, frivillige lag, organisasjoner, men også trossamfunn utenfor Den norske kirke i større grad kunne opprettholde aktivitet gjennom 2023, mens Den norske kirke i store deler av landet vil måtte stenge kirker og avlyse aktivitet. Det rammer både hverdagen der kirken er samlingspunkt for barnekor, ungdomsklubber, eldretreff og matutdeling, og ikke minst folks mulighet til å feire bryllup eller begrave sine kjære på det stedet de har tilknytning til.

I en krise trenger folk åpne og varme kirker. Vi har levd et år med uforutsigbarhet og gjentatte forsøk på dialog med kommuner som også har svært stram økonomi. Vi ber derfor om at også kirkelige fellesråd i Den norske kirke, fra 2023 innlemmes i den midlertidige tilskuddsordningen på Kap. 315 Frivillighetsformål Post 61 Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser. Det bør understrekes fra komiteen at dette ikke er en ordning som erstatter kommunens finansieringsansvar.

I en krisesituasjon som vi nå lever i, må også Den norske kirke få strømstøtte på lik linje med de øvrige tros- og livssynssamfunn og andre aktører i sivilsamfunnet. Alternativet vil være at Den norske kirke, som har den desidert største andel av befolkningen som sine medlemmer, må møte folk med stengte og kalde kirker over store deler av landet i 2023.

Tilskudd til freda og verneverdige kirkebygg (kap. 882, post 61)

KA erfarer at arbeidet med bevaringsprogrammets innretning er omfangsrikt og i prosess, og at det vil drøye noe før dette er på plass. Men for å nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, er det viktig å komme i gang. Tilstandsanalyser og forprosjekter kan og bør gjennomføres allerede i 2023, uavhengig av bevaringsprogrammets innretning. Skal vi nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, må vi ha minst 100 millioner til tilstandsanalyser og forprosjekter neste år.

For mange kirkeeiere gjenstår det ganske mye arbeid med tilstandsanalyser for å kartlegge behovene for istandsetting. Videre er det svært nyttig å få gjennomført forprosjekter, slik at man raskt kan komme i gang med større vedlikeholdsprosjekter når innretningen for bevaringsprogrammet er klart. Nøkkelen til suksess for bevaringsprogrammet er at kirken lokalt som eier, bruker og byggherre så tidlig som mulig blir trukket aktivt med og at disse opplever prosessene som forutsigbare og smidige.

Det er også stort behov for midler i 2023 til gjennomføring av felles, nasjonale opplæringstiltak av lokal kirkeeier, samt klargjøring av felles digitale løsninger som FDV-verktøy, søknadsportal, rapporteringssystemer og andre digitale samhandlingsløsninger før programmet kan rulles ut i 2024.

Nærmere om KA og våre medlemmer

Tros- og livssynssektoren med sine mange ideelle virksomheter er en samfunnsskapende kraft. Kirken og organisasjonene er kultur- og verdibærere som bygger naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra, som bidrar til integrering og inkludering og som motvirker polarisering og konflikt. KA bidrar til at virksomhetene på denne sektoren er profesjonelle arbeidsgivere, har riktig og oppdatert kompetanse, får de økonomiske og rettslige rammene som trengs og får kunnskapsbasert rådgivning og bistand til å løse sine oppdrag.

Kontaktpersoner:

• Marit Halvorsen Hougsnæs, adm dir marit.hougsnes@ka.no mobil 920 84 789
• Marit Brandt Lågøyr, direktør for politikk, ledelse og innovasjon marit.lagoyr@ka.no mobil 977 12 116