Snart kan den første urnen settes inn

– Mellom åtte og ti familier har kontaktet oss fordi de ønsker å benytte seg av urneveggen når den tid kommer. Dette vitner om stor interesse og at vi har klart å lage en tiltalende urnevegg som lokalbefolkningen ønsker å bruke, sier kirkeverge Håvard Jørgen Russnes.

Gravplassloven ble endret 1. januar 2021, og 1. januar 2022 trådte også endringer i gravplassforskriften i kraft. Denne uken sendte departementet ut et rundskriv som gjør det klart at det nå er tillatt å etablere urnevegger her i landet.

Lokale gravplassvedtekter på høring

På Notodden står en helt ny urnevegg allerede klar til bruk. Kirkeverge Russnes forteller at forskrift om gravplassvedtekter for kommunen (tidligere bare kjent som gravplassvedtekter) har vært ute på høring lokalt. Kirkelig fellesråd gjør sitt vedtak 15. februar, og deretter er det Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som har aller siste ord i den formelle prosessen.

– Det står fire urner på vent, som skal settes inn så raskt Statsforvalteren har godkjent forskriften. Vi intensiverer nå dialogen med pårørende, slik at dørene kan bli gravert og gjort klare. Forhåpentlig kan vi sette inn de første urnene i slutten av februar eller starten av mars, sier Russnes.

Må godkjennes av Statsforvalteren

Rundskrivet fra departementet slår fast følgende:

• Gravplassmyndigheten avgjør selv om den ønsker å etablere urnevegg.
• Dersom urnevegg ønsket etablert på et sted som ikke allerede er gravplass, må det først søkes om etablering av gravplass (etter gravplassloven § 4 eller trossamfunnsloven § 21).
• Eventuell etablering av urnevegg er en vesentlig endring av gravplass og må derfor godkjennes av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
• Urnevegg kan settes opp på eget gravfelt eller som del av et gravfelt.
• Den lokale gravplassmyndigheten bestemmer størrelsen på nisjene i urneveggen og om det skal være tillatt med flere urner i samme nisje.
• Nisjene skal være lukket. Urnene skal ikke være tilgjengelige.
• Det er ikke et krav at nisjene skal merkes med navn på avdøde.
• Urnen kan bli stående i nisjen etter fredningstiden på 20 år hvis de etterlatte viderefører festet. Maksimal festetid er regulert i lokal forskrift for gravplassvedtekter.

Litt over en million kroner

På Notodden oppstod tanken om urnevegg i forbindelse med rehabilitering av kapell og gravlund, opparbeiding av om lag 1.500 nye kistegraver og en god del urnegraver, forteller kirkevergen.

– Da oppdaget vi at det kom til å bli lov med urnevegg. Jeg utfordret Sør Arkitekter, et lokalt arkitektfirma som hadde vunnet prosjekteringen av gravlunden, til å komme med et forslag på urnevegg. Jeg hadde en ide, vi drøftet litt, og så kom de med et forslag som man i dag kan se resultatet av, sier Russnes.

Kommunestyret bevilget to millioner ekstra til arbeidet med gravlunden, og den ene millionen ble øremerket urneveggen. Med litt midler fra fellesrådets eget disposisjonsfond på toppen ble urneveggen reist og står nå klar til bruk.

Urnevegg – eller kolumbarium – har vært tillatt i Norge tidligere, men ble forbudt etter 1997. I mellomtiden har det kun vært tilgjengelig urnevegg i Fredskapellet i Narvik.

Dårlig nedbrytning kan gi stengte gravfelt

Rundskrivet slår også fast at gravplassmyndigheten nå har anledning til å stenge hele eller deler av en gravplass for kistegravlegging av HMS-hensyn. Departementet viser til nedbryting av levninger mange steder tar lengre tid enn fredningstiden på 20 år.

«Det bryt med arbeidsmiljølova om dei tilsette på gravplassane blir utsette for ikkje-nedbrotne leivningar ved opning av graver. I tillegg bryt det med gravplassforskrifta § 12 tredje ledd som seier at det berre skal vere grove knoklar og bein igjen etter tidlegare gravlegging dersom grava skal gjenbrukast. Vi viser til rettleiaren frå KA Når er det greit å gjenbruke en kistegrav? Veileder for gjenbruk av kistegraver (november 2021)», heter det i rundskrivet.