Budsjettarbeid er alltid viktig. I år er det ekstra viktig.

Kommunene står overfor store utfordringer i 2022. Et overordnet mål for de kirkelige fellesrådenes budsjettarbeid nå er derfor å vise at kirken er en medspiller for å møte disse. Første bud i budsjettprosessen fram mot 2022, er derfor lydhørhet overfor kommunens mål og prioriteringer.

Understreking av kommunalt finansieringsansvar

Kirkeloven ble 1. januar i år erstattet av den nye tros- og livssynssamfunnsloven, men dette endrer ikke forholdet mellom kirke og kommune. I et brev fra Barne- og familiedepartementet i desember 2020 skriver departementet blant annet:

«Kommunenes finansieringsansvar er videreført med nye ord. (..) Loven viderefører (…) det kommunale finansieringsansvaret for Den norske kirke lokalt.»

I en situasjon der pandemien vil prege budsjettarbeidet og der det noen steder kan råd usikkerhet knyttet til nytt lovverk, er det ekstra viktig å understreke kontinuitet og stabilitet i forholdet mellom kommune og kirke.

Jevn kontakt mellom kirke og kommune

Departementet understreker at begge parter har ansvar for god dialog: «Samspillet mellom kirken og kommunen innebærer at både kirken og kommunen har et selvstendig ansvar for å ta initiativ til regelmessige møter og utvikle budsjettprosesser som sikrer god gjensidig informasjon, herunder drøfting og klargjøring av de forutsetninger både kirken og kommunen mener må legges til grunn i budsjettarbeidet».

Det er avgjørende å etablere både en administrativ og politisk kontakt med kommunen. De valgte fellesrådsmedlemmene bør utfordres til å ta et tydelig ansvar for kontakt med kommunenes politikere, mens kirkevergen har hovedansvaret for kontakten med kommunes administrasjon. Når kirkepolitikere og kirkeverger arbeider i et godt tospann, bidrar det både til ryddighet og tydelighet overfor kommunen.

Kvalitet i eget budsjettarbeid

Kvalitet i kirkens eget budsjettarbeid er første bud for å sikre at kommunen behandler kirken på en redelig måte. Det er avgjørende at fellesrådene har kjennskap til og kunnskap om kommunal forvaltning og budsjettprosess. Dette bidrar til langt større treffsikkerhet for hvordan og når kan man best påvirke kommunens bevilgning til kirkelig fellesråd.

Synliggjøring og involvering

Alle ser fram til at samfunnet kan gjenåpnes og gå tilbake til en mer normal situasjon i 2022. Den norske kirke vil da igjen ha en viktig rolle, blant annet når det gjelder markering av viktige livshendelser og høytider. Den lokale kirke har også en sentral plass når det gjelder felleskap, sosiale møtesteder og omsorg for de som har blitt ekstra rammet av koronarestriksjoner.

Budsjettarbeidet for 2022 kan bidra til synliggjøring av kirkens betydning for folk i lokalsamfunnet, og at dette blir synliggjort overfor kommunen. Menighetsrådene og representanter for de tilsatte får derfor også en sentral plass i budsjettarbeidet. Bred inkludering i lokalkirken kan både få fram områder med stolthet og områder der kirken vil prioritere økt innsats. Dette sikrer også at budsjettarbeidet er forankret i lokalkirkelige strategier.

Bred involvering kan også få fram samspillet mellom frivillig innsats og offentlige bevilgninger. Mer enn noen gang er det avgjørende å kunne vise at de kommunale midlene skal bidra til økt frivillig deltagelse og lokalt engasjement. Samspillet mellom tilsatte og frivillige er viktig både når det gjelder diakoni, kultur og tiltak overfor barn og unge.

Øystein Dahle
direktør
avdeling for sektorpolitikk og styring