Sikrer tros- og livssynssektoren, ideelle barnehager og kirkebygg

– Budsjettforliket bekrefter det Stortinget var enige om i vår: At overgangen til ny trossamfunnslov ikke skal medføre en svekkelse av den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunnene, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

Tirsdag kveld vedtok Frps landsstyre å gi subsidiær støtte til budsjettavtalen med regjeringen. Dermed er det nå flertall for denne i Stortinget.

– Avgjørende signal også til kommunene

Frp ønsket i utgangspunktet å kutte i bevilgningen til Den norske kirke sentralt med 220 millioner. Dette er ikke en del av den endelige avtalen.

– Målet om en aktivt støttende religionspolitikk er dermed blitt politisk realitet i budsjettet for 2021, og det er av stor betydning, fastslår Hougsnæs.

Bevilgningen over statsbudsjettet utgjør en tredjedel av de totale bevilgningene til Den norske kirke. Resten står kommunene for.

– Budsjettforliket sender med dette også et nødvendig signal til kommunene. Også deres økonomiske ansvar for kirken er videreført i ny trossamfunnslov. Vi legger til grunn at også koronarelaterte ekstrautgifter til renhold, smitteverntiltak og økt bemanning på grunn av betydelige antallsbegrensninger i kirkene, må kompenseres av den enkelte kommune, sier KA-sjefen.

– Anerkjenner Den norske kirkes rolle

Budsjettforliket legger til rette for at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn skal kunne fortsette å gi rom for tro, tilby markeringer i glede og sorg, fellesskap og samtaler, bidra til det frivillige arbeidet blant barn, unge og eldre, og være en del av det lokale musikk- og kulturlivet.

– Vi er glade for at budsjettforliket anerkjenner Den norske kirkes særlige rolle som landsdekkende folkekirke med et viktig samfunnsoppdrag. Kirken er et ankerfeste i folks liv over hele landet. I en tid der mange opplever økt ensomhet og uro, er lokalkirkens tjenestetilbud til ulike aldersgrupper viktige, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Skjermer menighetsbarnehagene

Mange menigheter driver lokale barnehager. Regjeringen foreslo kutt i både pensjonstilskuddet og kapitaltilskuddet, noe som ville rammet disse barnehagene hardt, siden de har høyere pensjonsutgifter enn de fleste andre private barnehager. I budsjettforliket er pensjonskuttet «i praksis reversert», sa Frp-leder Siv Jensen under pressekonferansen tirsdag kveld. I tillegg er kuttet i kapitaltilskuddet reversert for første halvår av 2021.

– Budsjettforliket har skjermet menighetsbarnehagene og bidrar til å opprettholde mangfoldet i sektoren, sier Hougsnæs.

Fortsatt penger til vedlikehold av kirkebygg

Regjeringen foreslo 70 millioner til sikring av kulturhistorisk viktige kirker. I budsjettforliket reduseres denne satsingen med 10 millioner, slik at bevilgningen blir på samme nivå som i år og i fjor.

– Behovet for penger til sikring og vedlikehold av landets kirker er stort, og dette kuttet oppleves som unødvendig, sier Hougsnæs.