Tilskuddsordning for sikringstiltak til tros- og livssynssamfunn

Publisert: 08/10/2020
Høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet 08.10.20.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har over 400 medlemmer, blant annet alle de kirkelige fellesrådene i landet, samt rettssubjektet Den norske kirke. Vi har engasjert oss i arbeidet med sikring og beredskap for Den norske kirke og kirkens eiendom siden organisasjonens oppstart i 1997. KA har en egen forvaltningsavdeling for kirkebygg og gravplasser, hvor arbeidet med sikring i alle år har stått sentralt. KA berømmer derfor en slik tilskuddsordning som Justis- og beredskapsdepartementet iverksetter.

KA har fulgt utviklingen rundt terrorhandlinger rettet mot kirkebygg og kirkelige ansatte i Europa, og ved flere anledninger kontaktet PST og terrorforskere for å diskutere terrorfaren for norske forhold. Vi fryktet for eksempel økt terrorfare innenfor vår sektor etter hendelser tidligere i år. Storbrannen i Dombås kirke den 20. februar 2020, var påsatt av en asylsøker som en hevnaksjon etter at organisasjonen SIAN tidligere satte fyr på en koran på åpen gate i Kristiansand. Gjerningsmannen fra Dombåsbrannen forsøkte en måned senere å også starte en brann i Sel kirke i Gudbrandsdalen i samme hensikt.

Kirkebygget fremstår for mange som et symbol på lokalsamfunnets verdier. Dette gjør kirkebygget sårbart for terror, hvor ytre krefter ønsker å ramme det norske samfunnet. En påsatt kirkebrann er en kriminell handling som kan forstås som et terrorangrep. Norge har en særegen kirkebrannhistorie, hvor Den norske kirke (Dnk) på 1990-tallet opplevde en stor trussel fra satanistinspirerte ungdommer som brant ned en rekke kirkebygg. Et godt politiarbeid sammen med økte fysiske sikringstiltak bidro til å redusere denne trusselen. Like fullt er det også i nyere tid gjennomført flere påtente kirkebranner. Eksempel er kirkebrannen i Porsgrunn i 2011, som ble startet av to unge mennesker, hvor kirkebrannen fremstod som et villet angrep på samfunnet. 

KA har erfaring med at kirkebrann frembringer sterke følelsesmessige reaksjoner i de lokalsamfunnene som opplever dette. Reaksjonene viser at kirkebygget har betydning langt ut over å være et forsamlingslokale for et aktivt trosfellesskap. Dnks om lag 1600 kirkebygg fremstår og oppleves for mange som konkretiseringen av lokalsamfunnets religiøse og kulturelle liv. Dette er en rolle som har vært knyttet til kirkebygget gjennom 1000 år, noe som har gjort kirkebyggene til både trossamfunnsbygg og kulturminnebygg. Den sentrale og sammensatte rollen kirkebyggene har spilt og spiller i det norske samfunnet innebærer en risiko for ildspåsetting og andre angrep som bør følges nøye i tiden fremover. Terrortrusselen bør jobbes med sentralt, men også på det lokalkirkelige plan. Den lokale kirke ved fellesrådet som juridiske forvalter, bør derfor omfattes av overnevnte tilskuddsordning og gjennom det kunne søke midler til sikring av sine kirkebygg for å redusere trusselen. 

KA foreslår at det Politiets sikkerhetstjeneste årlig eller ved behov innkaller tros- og livssynssamfunn til et informasjonsmøte om trusselnivået.

Med vennlig hilsen
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Randi M. Letmolie
Direktør 
Avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning

Ingrid Staurheim
Spesialrådgiver
Avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone