– Bekrefter det offentliges finansieringsansvar for trossamfunn

– Med forslaget til statsbudsjett for 2021 bekrefter regjeringen at overgangen til ny trossamfunnslov ikke svekker det ansvaret som stat og kommune har for finansieringen av tros- og livssynssamfunn, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

«Ei landsdekkjande folkekyrkje med ei sterk lokal forankring»

Hun merker seg regjeringens omtale av Den norske kirke i budsjettforslaget:

«Den offentlege finansieringa av Den norske kyrkja skal leggje til rette for at kyrkja held fram som ei landsdekkjande folkekyrkje med ei sterk lokal forankring, slik at medlemmar av kyrkja kan gå til gudsteneste og få del i andre kyrkjelege tenester der dei bur. Ved å vere til stades i alle lokalsamfunn er kyrkja ein viktig bidragsytar til det frivillige arbeidet blant barn og ungdom, ikkje minst innanfor trusopplæringa, diakonien og det lokale musikk- og kulturlivet. Skal kyrkja vere ei lokalt forankra folkekyrkje i alle delar av landet, må prestetenesta alle stader ha gode rammevilkår og dei mange kyrkjebygga haldast ved like. Kyrkjebygga gir identitet til den einskilde bygda eller bydelen, og mange har stor kulturhistorisk verdi.»

– Vi er glade for at regjeringen stadfester og anerkjenner kirkens viktige rolle og samfunnsoppdrag. Kirken er et ankerfeste i folks liv over hele landet. I en tid der mange opplever økt ensomhet og uro, er lokalkirkens tilbud og fellesskap for alle aldersgrupper viktige. Sammen med resten av frivillig sektor utgjør kirken en essensiell del av den sosiale motkonjunkturpolitikken samfunnet trenger, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Får to tredeler fra kommunene

I budsjettforslaget som ble lagt fram onsdag formiddag, er det satt av 2,257 milliarder til Kirkerådet, som blant annet har ansvaret for drøyt 1.400 av de ansatte i Den norske kirke. Dette er en oppjustering fra 2,198 milliarder inneværende år, og innebærer en videreføring av dagens bevilgning justert for forventet lønns- og prisvekst.

Bevilgningen til Kirkerådet utgjør en tredel av de totale bevilgningene til Den norske kirke. Resten står kommunene for.

– Det regjeringen har lagt fram, både av tall og tekst, bygger videre på de forutsetninger som ble lagt av Stortinget i vår om at også kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke skal videreføres. Også koronarelaterte ekstrautgifter til renhold og smitteverntiltak i kirkene, må kompenseres av den enkelte kommune, sier KA-sjefen.

LES OGSÅ: Pensjonskutt rammer menighetsbarnehagene

– Viktig anerkjennelse av sektoren

Både Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Sjømannskirken får videreført og pris- og lønnsvekstjustert sine bevilgninger.

– Jeg tolker dette som en viktig anerkjennelse av hele tros- og livssynssektorens samfunnsbidrag, sier Hougsnæs.

Fra før er det kjent at regjeringen bevilger 70 millioner til sikring av kulturhistorisk viktige kirker, en økning på 50 millioner.