Forhandler om eiendommene i Opplysningsvesenets fond

Knut Are Hole, direktør i KAs administrasjons- og økonomiavdeling. Foto: KA
Publisert: 18/06/2020
KAs Knut Are Hole deltar i prosjektgruppen som skal «identifisere de fondseiendommene som det er aktuelt for Den norske kirke å bli eier av».

– Med tanke på fondets lange historie og i lys av skillet mellom stat og kirke, er dette et arbeid med historisk sus. Kirkerådet og KA forhandler her på vegne av hele Den norske kirke i visshet om at denne prosessen vil få konsekvenser i veldig mange år framover, sier Knut Are Hole, som er direktør i KAs administrasjons- og økonomiavdeling.

Barne- og likestillingsdepartementet har nedsatt et prosjekt som skal identifisere de eiendommene som i dag tilhører Opplysningsvesenets fond (OVF) og som det kan være aktuelt for Den norske kirke å bli eier av. Arbeidet startet denne uken og skal vare cirka ett år.

Likeverdige parter i prosessen

I Stortingets vedtak er det slått fast: «Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta, og det legges til grunn at staten kommer til enighet med Den norske kirke om dette.»

Den norske kirke er representert ved Kirkerådet, som har invitert KA med i prosessen.

«Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2019 ble disse verdiene beregnet til 6,8 milliarder», heter det på fondets nettside.

«Fondet og datterselskapene forvalter i dag presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer. Disse verdiene gir inntekter som brukes til å gi pengestøtte til ulike kirkelige formål.»

Deler eiendommene mellom kirke og stat

I juni 2019 la trosminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fram en stortingsmelding om OVF. I april i år vedtok Stortinget enstemmig følgende:

«Eiendommer av særlig kirkelig verdi overføres til Den norske kirke som eier, mens staten blir eier av de øvrige eiendelene. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltningen av de gjenværende verdiene i fondet. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene som svarer til de verdiene staten blir eier av.»

Stortinget understreker i vedtaket at statens økte innsats ikke skal avløse eller komme til erstatning for kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene.

«Videre har Stortinget enstemmig bedt regjeringen om å komme tilbake med sak om nærmere bestemte forhold om fondseiendommene staten overtar etter oppdelingen av OVF, samt bedt regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.»

Pågår i inntil fem år

Arbeidet som nå er satt i gang, skal i første runde identifisere eiendommer som «har en særskilt verdi for Den norske kirke, dvs. eiendommer som gjennom sin bruk, beliggenhet eller historie har en spesifikk kirkelig betydning». Prosjektet som følger opp stortingsvedtaket om OVF er stipulert til å vare i inntil fem år.

Fra Den norske kirke deltar direktør Ingrid Vad Nilsen og avdelingsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet, sammen med Knut Are Hole fra KA. Prosjektet ledes av tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Delegasjonen fra OVF ledes av direktør Ole Wilhelm Meyer.

I løpet av kort tid vil KA sende ut en undersøkelse til kirkevergene med spørsmål om hvilke OVF-eiendommer lokalt de mener «har en særskilt verdi for Den norske kirke».

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone