Videomøte: «Hver ekstra mil som er gått, har satt spor»

KAs administrerende direktør Marit Halvorsen Hougsnæs deltok i et direktesendt informasjonsmøte fra Kirkens hus torsdag 11. juni, sammen med Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen, kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig og Bispemøtets preses Olav Fykse Tveit.

Du kan se hele møtet i videovinduet.

Her kan du lese Marit Halvorsen Hougsnæs' innlegg:

God torsdagsmorgen! Vi går mot sommer og ferietid, og det er tid for litt oppsummering også fra min side.

Vi har bak oss en vanskelig vår, preget av frykt for et mikroskopisk lite, men farlig virus. Til tross for noe høyere antall smittede de siste dagene, er situasjonen i Norge likevel i stor grad under kontroll. I andre deler av verden vet vi at situasjonen er alvorlig.

I tillegg til frykten for liv og helse – for smitte og sykdom – har det etter hvert blitt mer fokus på de økonomiske konsekvensene av pandemien. Selv om ledigheten i Norge nå er på vei ned igjen, sier de siste prognosene at det vil ta flere år å hente seg inn igjen. Norsk økonomi er ifølge SSBs siste prognose i dyp krise. Det fins lyspunkter de siste ukene, men situasjonen er fortsatt alvorlig.

Offentlig finansiert virksomhet – inkludert tros- og livssynssamfunn – har så langt ikke vært økonomisk tungt rammet. Det skyldes:

• At både KA og Norges Kristne Råd tidlig ba departementet om politiske garantier for at tilskuddene til tros- og livssynssamfunnene ikke skulle reduseres som følge av redusert aktivitet. Den garantien ble gitt av statsråd Ropstad.
• At Kirkerådet garanterte deretter tilsvarende for den videre statlige fordeling av tilskuddene ut til fellesrådene.

At dette i ettertid heller ikke er blitt noe diskusjonstema, skyldes at det har vært synlig for alle at det er nedlagt stor arbeidsinnsats fra dere alle! Jeg vil her løfte fram særlig to ting:

Det ene er innsatsen overfor pårørende etter dødsfall. Det har vært en stor tilleggsbelastning for mange å ta farvel med sine nærmeste i en periode med så strenge avstandsregler og med så sterke begrensninger på å kunne møtes. Dere har alle sammen og på hver deres måte nedlagt mye arbeid, tilrettelegging og omtanke for å få dette til. Det samme gjelder tilrettelegging for foreldre som har ønsket å få sine barn døpt og par som tross alle restriksjoner har feiret bryllup.

Det har vært en arbeidsom og til tider også emosjonelt krevende tilrettelegging. Jeg er likevel sikker på at hvert minutt dere har strukket dere ekstra, har vært verdt det. Hver ekstra mil som er gått, har satt spor i den norske folkesjela der et flertall fortsatt ønsker tilhørighet til den norske folkekirken.

Det andre er innsatsen på nett. Mens innsatsen for nærmeste pårørende, ofte er usynlig, har innsatsen på nett gjort kirken mer synlig i samfunnet enn kanskje noen gang, og kirkens budskap mer tilgjengelig.

Begge innsatsområder har vært nødvendige. Begge må videreføres.

Utblikk: Å ta hverdagen og søndagen tilbake

Så har de siste ukene gått med til å ta både hverdagene og ikke minst søndagene tilbake. Det har vært inspirerende for oss i KA å følge dere tett i den prosessen.

På område etter område har det vært etterspurt råd og veiledning. Vi har etter beste evne utarbeidet veileder på veileder – og webinar på webinar. Det har vi gjort i nært samarbeid med Norges Kirkevergelag, Kirkerådet og biskopene – og ikke minst i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

Rådgivningen trengs fortsatt. Pandemien tar ikke ferie, og vi arbeider nå for å forenkle og samordne de veilederne som er utarbeidet – og også sørge for fortsatt oppdatering i lys av nye krav og retningslinjer fra nasjonale myndigheter.

Noen framtidstanker

Så banker framtida på døra. Før jeg har tenkt å ønske dere alle en velfortjent og god ferie, vil jeg peke på noen mer langsiktige perspektiver.

Kirkelig sektor har så langt evnet å håndtere den situasjon som er oppstått. Også i en periode der mye annet er i endring av rammebetingelser og kirkens virksomhet.

Som arbeidsgiverorganisasjon blant annet for Den norske kirke – både lokalkirkelige organer og kirken nasjonalt – har vi som særlig oppgave og målsetting å jobbe for gode rammebetingelser for Den norske kirke samlet sett. Med det mener vi gode rammer for kirkens arbeid over hele landet, men også gode rammer for mange tusen kirkelige arbeidsplasser.

Derfor jobber vi for å sikre Den norske kirke en fortsatt rolle som folkekirke. At å være folkekirke fortsatt skal være en legitim rolle som anerkjennes både av egne medlemmer, av andre tros- og livssynssamfunn og av norske myndigheter slik at…

• kirkeårets rytme og kirkens livsriter fortsatt er nærværende i samfunnets alminnelige grunnrytme.
• at Den norske kirke anerkjennes som naturlig samlingspunkt i glede og sorg.
• at kirken lokalt får beholde sitt mange hundreårige eierskap og forvaltningsansvar for gravplasser/kirkegårder.
• at prester kan ivareta vigselsrett på vegne av det offentlige og så videre.

Derfor har vi jobbet mye for å sikre en fortsatt solid og offentlig finansieringsordning for Den norske kirke, og vi er dypt takknemlige for at det lot seg gjøre – etter felles innsats – å få på plass en tydeligere offentlig finansieringsansvar for kirkemusiker- og kirketjenerstillingene i ny lov.

Derfor følger vi nøye med både på utviklingen i statsbudsjettet og kommuneøkonomien, på kulturminnepolitikk, frivillighetspolitikk og andre politikkområder av betydning for kirkelig virksomhet.

Så skulle vi i disse dager gjennomført hovedtariffoppgjør på KA-sektoren. Koronasituasjonen har fått konsekvenser også for dette og forhandlingene er utsatt til en gang utpå høsten.

Også i dette arbeidet har vi samme mål for øyet: Å bidra til forsvarlige rammer for en landsdekkende folkekirke og for et godt kirkelig arbeidsliv.

Hvor tungt de økonomiske virkningene av koronapandemien vil slå inn, vet vi ikke per i dag. Det blir først avklart etter at privat sektor har forhandlet ferdig. De starter opp 3. august og resultatet derfor vil gi overslag både til offentlig sektor og til vår sektor.

Til slutt: Det er ikke bare norsk næringsliv, oljeindustrien, kulturnæringen og reiselivsbransjen som jobber med nye veikart for framtida.

Det gjør også staten. Det gjør Kommune-Norge. Det trenger også Den norske kirke å gjøre.

Og på samme måte som vi denne vanskelige våren har opplevd hvor viktig samhold er, hvor viktig hver enkelt medarbeider er, hvor viktig folk er – så ligger det også en kime til en god framtid for Den norske folkekirke gjemt i den måten vi har funnet løsninger på denne våren.

I tjeneste for Gud og de som bor i dette landet, og ikke minst i respekt for hverandre.

Riktig god ferie!