Kulturkomiteen: Fellesrådet beholder selvstendig ansvar som arbeidsgiver

– Vi mener fortsatt at direkte lovregulering ville gitt større klarhet både for fellesrådenes rettslige og økonomiske situasjon og for deres flere tusen ansatte, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. 

I merknadene til ny trossamfunnslov er det presisert at et fellesorgan for flere sokn fortsatt kan opptre som selvstendig arbeidsgiver. Det ble imidlertid ikke flertall for endring av selve lovteksten og Hougsnæs beklager at det ikke har vært mulig å få på plass en bred, tverrpolitisk enighet om dette. 

Vil vise til merknadene

– Vi er fortsatt grunnleggende uenige i et tilsynelatende underliggende premiss om at det vil være særlig religionspolitisk inngripende å regulere akkurat denne kirkelige ordningen. Det er andre langt mer indrekirkelige spørsmål som faktisk blir lovregulert i den nye loven, påpeker hun. 

– Nå tar vi selvsagt til etterretning det komitéflertallet har bestemt seg for. Flertallsmerknadene bidrar heldigvis også til å understreke vårt anliggende, og vi vil vise til disse dersom det oppstår konkrete situasjoner med uklarhet knyttet til hvordan arbeidsmiljøloven er å forstå både for lokale arbeidsgivere og arbeidstakere i Den norske kirke, sier Hougsnæs. 

«Kan ha samme arbeidsgivermyndighet som fellesrådet» 

Komiteflertallet skriver følgende: 

«Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at flere høringssvar har utfordret Stortinget på en tydeliggjøring av arbeidsgiveransvaret. Å sikre klarhet om arbeidsgivers identitet, er et hovedanliggende i arbeidsmiljøloven. (…) Overgangen fra kirkeloven til trossamfunnsloven, herunder at fellesrådene opphører som et obligatorisk organ med lovfestet arbeidsgiveransvar, mener dette flertallet ikke medfører en svekkelse av fellesrådets selvstendige arbeidsgiveransvar. Dette flertallet viser til at fellesråd opprettet av Kirkemøtet i medhold av trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd kan ha samme arbeidsgivermyndighet som fellesrådet har etter kirkeloven. Ved at fjerde ledd nå er lagt til i § 11, mener dette flertallet at dette vil gi den nødvendige trygghet for at arbeidsgiveransvar på vegne av flere sokn kan ivaretas av fellesorgan opprettet av Kirkemøtet.» 

Kirkemøtet vedtok i 2018 at ordningen med kirkelig fellesråd skal videreføres etter eventuelt bortfall av dagens kirkelov.

LES OGSÅ: Komiteen lyttet: Kirkemusikere og kirketjenere er omtalt i ny lov

– Rotfestet i det enkelte lokalsamfunn 

Ny trossamfunnslov viderefører en fortsatt lokal finansiering av mye av arbeidet i Den norske kirke. Også her gis det merknader fra komiteen som er viktige og som sikrer stabilitet i relasjonen mellom kirke og kommune. Stortingsflertallet sikrer en fortsatt offentlig finansiering av en landsdekkende prestetjeneste og viderefører en mange hundreårig tradisjon med lokalt finansieringsansvar for kirkebygg og annen lokalkirkelig virksomhet.  

– Som nevnt hadde vi håpet på en enda tydeligere understøttelse i ny lov av kirkens lokale nivå, sier Hougsnæs. – Den norske kirke som folkekirke har uansett som sitt oppdrag å være rotfestet i det enkelte lokalsamfunn. Den enkelte menighet har som oppdrag å være kirke akkurat her på dette stedet. Det forsvinner ikke selv om loven i mindre grad enn i dag understøtter dette bærende element i kirkens selvforståelse. 

En aktivt støttende tros- og livssynspolitikk 

Hougsnæs understreker at den nye trossamfunnsloven også ivaretar viktige anliggender når det gjelder en aktivt støttende religionspolitikk, livssynsåpent samfunn og økonomisk likebehandling av trossamfunn. 

– Den nye loven balanserer på en god måte hensynet til likebehandling og anerkjennelse av Den norske kirkes særlige rolle, sier KA-sjefen.