– Lokalkirken må jobbe enda hardere for finansiering i fremtiden

Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA. Foto: KA
Publisert: 05/03/2020
Med ny trossamfunnslov vil det i enda større grad bli opp til de kirkelige fellesrådene å overbevise den enkelte kommune om kirkens betydning i lokalsamfunnet, konstaterer KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs.

Den nylig inngåtte avtalen mellom regjeringspartiene og Frp tyder på at forslaget til tros- og livssynssamfunnslov vil bli vedtatt uendret i samsvar med Prop 130 L. Lovforslaget vil bli behandlet av Stortinget 21. april 2020.

Stortingsflertallet sikrer en fortsatt offentlig finansiering av en landsdekkende prestetjeneste og viderefører en mange hundreårig tradisjon med lokalt finansieringsansvar for kirkebygg og annen lokalkirkelig virksomhet.

– Begge disse elementene i ny lov er vi glade for, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Lokalkirken beholder også ansvaret som offentlig gravplassmyndighet. Dette vet vi blir utført på god måte overfor hele befolkningen og samsvarer med ordningene som er etablert i de øvrige nordiske land etter lignende fristillingsprosesser fra staten.

Den nye trossamfunnsloven ivaretar også viktige anliggender når det gjelder en aktivt støttende religionspolitikk, livssynsåpent samfunn og økonomisk likebehandling av trossamfunn.

Svekker samfunnets kulturelle grunnmur

Hougsnæs er imidlertid skeptisk til at kommunenes finansieringsansvar vil bli mindre konkret formulert enn i dag. Hun er bekymret for at det vil bli enklere for kommunedirektørene å foreslå kutt i bevilgningene til kirken.

– Da vil det enda større grad bli opp til de kirkelige fellesrådene å overbevise den enkelte kommune om Den norske kirkes betydning i eget lokalsamfunn. Fellesrådsmedlemmene vil uansett få et forsterket strategisk ansvar i Den norske kirke, sier Hougsnæs.

Eksempelvis defineres ikke kirkemusikkstillingene i menighetene som et tydelig offentlig finansieringsansvar i den nye loven. Å unngå denne endringen har vært et vesentlig anliggende for KA.

– De som har lest Lars Myttings «Søsterklokkene» har blitt minnet om hvordan endringer i lovverk kan få langsiktige konsekvenser. Den gang rammet det stavkirkene. Med mindre stortingsflertallet inngår bredere allianser og endrer kurs, vil dette bidra til klar svekkelse av samfunnets kulturelle grunnmur og et stort tilbakeslag for den kirkelige kultursatsning, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Betydningen av en lokalt forankret folkekirke

Mens politikerne på Stortinget har jobbet med den nye loven, har KA siden midten av januar gjennomført sin tradisjonsrike opplæringsrunde av nyvalgte fellesrådsmedlemmer. Siden midten av januar har KAs medarbeidere reist landet rundt og møtt flere tusen nyvalgte menighetsråds-medlemmer som også har påtatt seg verv som medlem i kirkelig fellesråd.

KA har som mange vet lenge arbeidet for en tydeligere understøttelse også av fellesrådets rolle i ny lov. Det har det ikke vært politisk vilje til fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Vi har erfart KrF som et parti som tradisjonelt sett har vært en viktig drahjelp i kirkesaker og som overfor andre trossamfunn har utvist stor interesse for de små virksomhetene. Derfor er vi skuffet over at partiet i denne saken ikke har ønsket å bidra til sterkere understøttelse av Den norske kirkes lokale menigheter og deres styringsform. Det er i tillegg et paradoks når disse endringene fører til at lokalkirkelige organer nå får et enda større ansvar, sier Hougsnæs.

– Hvis viljen til et bredt forlik fortsatt er til stede hos statsråden, bør det også her kunne gjøre mindre justeringer i lovteksten i sluttfasen. Flere av opposisjonspartiene ser ut til å bedre å ha forstått den store betydningen det er å sikre en fortsatt lokalt forankret folkekirke, avslutter KA-sjefen.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone