Startet året med 43 nye kirkelige virksomheter

370 mennesker var samlet i Spikkestad kirke og kultursenter for å markere at Asker, Røyken og Hurum nå er blitt én kommune og ett kirkelig fellesråd. Foto: John Grimsby, Asker kirkelige fellesråd
Publisert: 09/01/2020
Lokalkirken følger kommunegrensene: 109 kirkelige fellesråd ble til 43 ved årsskiftet. – Erfaringene fra kommunereformen blir viktige i arbeidet med fremtidig kirkeorganisering, sier KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs.

Første søndag i 2020 ble det mange steder i landet markert at kirkelige fellesråd er slått sammen som en følge av kommunereformen. Samtidig fikk om lag 1.300 ansatte – tilsvarende hver sjette medarbeider i Den norske kirke – ny arbeidsgiver.

I Spikkestad samlet 370 mennesker fra de ti menighetene i nye Asker kirkelige fellesråd (og prosti) seg til gudstjeneste i forbindelse med at Asker, Røyken og Hurum nå er blitt én kommune.

– Med biskop, ordfører, fylkesmann, Kirkerådets leder og stiftsdirektør til stede ble det en feiring i stolthet, ydmykhet og takknemlighet, sier kirkesjef i Asker, John Grimsby.

– Godt forhold til kommunen

I juni 2017 gjorde Stortinget vedtak om kommunesammenslåinger. Parallelt med kommunens eget arbeid med dette har de kirkelige fellesrådene forberedt sammenslåinger, ettersom kirkeloven fastslår at fellesrådet er et organ på kommunenivå.

1. januar 2020 trådte endringene i den kirkelige virksomhetsstrukturen i kraft samtidig som 109 kommuner ble til 43.

– Det nære og gode forholdet mellom kirken og kommunen er en bærebjelke folkekirkens virksomhet. To tredeler av bevilgningene til kirken kommer fra kommunene, og vi er glade for at denne finansieringsmodellen er videreført i forslaget til ny trossamfunnslov, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Høringsuttalelsene fra menighetsråd og fellesråd viser at kirken ønsker sterkt å være en synlig, aktiv og forpliktet aktør og samarbeidspartner lokalt, påpeker hun.

– God evne til omstilling

KA opprettet høsten 2017 en rådgivningstjeneste for fellesråd i sammenslåingsprosess. En veileder ble utarbeidet, og det ble avholdt prosjektledersamlinger, stabssamlinger og diverse kurs.

Hvert sammenslåingsprosjekt har hatt en fellesnemnd bestående av representanter for alle involverte fellesråd. I januar 2019 arrangerte KA en dagssamling for fellesnemndledere. En kartlegging gjennomført i den forbindelse, dokumenterte at sammenslåingsprosessene var i god rute.

Arbeidet gikk konkret på harmonisering av avtaler og kontrakter, oversikt over ansatte og deres kompetanse, oversikt over gravferdsforvaltningen, arbeidet med ny organisering, lederstruktur og lokalisering, IT-løsninger og andre administrative fellesløsninger samt økonomi og budsjett i det nye fellesrådsområdet. I tillegg skrøt fellesnemndlederne av de ansattes deltakelse og konstruktive innstilling i sammenslåingsprosessen.

– Kommunereformen har vist at virksomhetene i Den norske kirke er preget av stor evne til omstilling, effektivisering og ikke minst nytenkning. Vårt inntrykk er at de fleste har jobbet systematisk og brukt tiden godt fram mot sammenslåing, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Nye sammenslåinger kan komme

I fjor høst etablerte Kirkerådet et prosjekt der målet er å komme fram til forslag om en hensiktsmessig ny organisering av Den norske kirke. Arbeidet gjøres i ett hovedutvalg og fire arbeidsgrupper.

I desember 2020 skal det foreligge et forslag til nyorganisering som tar utgangspunkt i prosti/utvidet fellesrådsnivå som felles arbeidsgiver for alle ansatte som arbeider på lokalt plan i den lokale kirke. Dersom dette blir vedtatt, vil det kunne bety at sammenslåingen av administrative enheter i Den norske kirke vil fortsette.

– Erfaringene fra kommunereformen er viktige dersom en ny organisering av virksomhetene i Den norske kirke skal gjennomføres. Mye er gjort riktig, og så er det sikkert noe som kan gjøres enda bedre i neste runde, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone