Jobber for endringer i forslaget til ny trossamfunnslov

– Det er mye i dette lovforslaget som er bra og som vi støtter. At tro og livssyn løftes fram som viktig både for den enkelte og for samfunnet og derfor fortsatt skal understøttes av det offentlige, er vi glade for. Når det gjelder innretningen av kirkekapittelet i loven (kapittel 3), mener vi at det bør endres på noen få, men viktige områder, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

– Slik det nå foreligger, svekkes rammebetingelsene for arbeidet i lokalkirken. Det gjelder både ansvarsforhold, handlingsrom og inntektsgrunnlag.  

Opp til komiteen å forandre

Tirsdag oppsummerte hun KAs syn på regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn under Landskonferansen for kirkeverger i Tromsø.

Etter en spørsmålsrunde mellom kirkevergene og trosminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viste statsråden til at lovforslaget nå ligger i Stortingets familie- og kulturkomite og at det vil være opp til Stortinget å eventuelt gjøre endringer i det forslaget som regjeringen la fram i slutten av juni.

Det er berammet høring både om lovforslaget og Stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond (OVF) 12. desember. KA vil fremme konkrete endringsforslag til trossamfunnslovens § 11 og § 14.

Ber Stortinget om å presisere

– Vi støtter forslaget til forenkling av den kirkelige lovgivning. Det er likevel ikke slik at en kortere lovtekst alltid betyr forenkling. Forslaget til § 11 («Soknet og Den norske kirke») skaper uklarhet om helt vesentlige spørsmål, og vi vil derfor be Stortinget om presisering av disse, sier Hougsnæs.

– At loven sikrer mest mulig klarhet om arbeidsgiveransvar og arbeidstakerrettigheter i samarbeidsløsninger mellom flere juridiske personer (sokn), er for oss helt avgjørende. Samarbeidsløsninger er av stor viktighet i Den norske kirke som består av mange svært små sokn.

Det gjøres enklest ved at loven fortsatt klargjør at arbeidsgiveransvaret i slike situasjoner ligger til et fellesorgan for soknene, mener Hougsnæs.

Klarhet om arbeidsgiveransvar

– Det er viktig ettersom det ikke er utredet hvordan et fellesorgan etter lovforslaget § 11 vil forstås opp mot virksomhetsbegrepet i arbeidsmiljøloven, og disse organene heller ikke har status som egne juridiske personer. Forslaget etterlater derfor usikkerhet både for soknene og for de lokale arbeidstakerne når det gjelder en rekke sentrale plikter og rettigheter etter arbeidsmiljøloven, sier hun.

KA-sjefen ønsker også at en kort omtale av hva som forstås med et sokn hentes inn igjen i lovteksten, for å videreføre noe av det rettslige vern det enkelte sokn har i dagens lovverk.

– Det er vesentlig for å unngå at staten gjennom ny lovgivning kommer i skade for å forrykke den interne myndighetsfordeling i Den norske kirke, noe departementet også selv skriver at de ikke har hatt som mål, påpeker hun.

Klarhet om inntektsgrunnlag

– Vi ønsker også en klarere utforming av hvilke formål kommunene fortsatt skal finansiere. Vi er svært tilfreds med at regjeringen har valgt å videreføre ordningen med delt finansieringsansvar (kommune og stat) overfor Den norske kirke. Men ordlyden i ny § 14 («Finansiering av Den norske kirke») er blitt for generell. Det vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet fra kirkens side overfor den enkelte kommune.

En kartlegging KA nylig har gjennomført blant kirkevergene, dokumenterer at de konkrete formålene som er listet opp i dagens bestemmelse (§ 15 i kirkeloven) brukes aktivt som argumentasjon i møte med kommunene. Over 80 prosent av de som svarte, bekrefter at de alltid, ofte eller av og til underbygger budsjettsøknader med konkrete henvisninger til lovens bokstav.

Fortsatt lokal avtalefrihet om gravplassansvar

KA ønsker også videreført den lokale avtalefrihet som ligger i gravferdslovens § 23. Dagens lovgivning fastslår at det er soknet (i ettsoknskommuner) eller fellesrådet som har forvaltningsansvar for gravplassene, og kirken og kommunen må være enige dersom ansvaret skal legges over på kommunen.

Regjeringen vil videreføre ordningen med kirkelig gravplassforvaltning, men foreslår at fylkesmannen kan overføre dette ansvaret til kommunen uten at fellesrådet gir sin tilslutning. Det gir etter KAs mening en unødvendig usikkerhet for kirken som lokal gravplassmyndighet når grunnprinsippet i dagens ordning likevel videreføres.

– Vi jobber nå for å få til endringer på disse punktene. De er hver på sin måte viktige for å sikre gode rammevilkår for en fortsatt lokalt forankret, landsdekkende og demokratisk folkekirke, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.