Avdekket dårlig beredskap i kirken etter 22. juli – nå er hjelpen her

Kirken er som regel en del av hjelpeapparatet når en krise inntreffer, men kan også rammes selv. Illustrasjonsfoto: KA
Publisert: 28/10/2019
Hvem eier en krise? Hvordan bør den håndteres? Hva slags verktøy skal vi bruke? Det er noen av spørsmålene man får hjelp til i KAs nye veileder for beredskap.

– Hva om kirken brenner, deler av gravplassen sklir ut i elva på grunn av jordras eller en buss med konfirmanter på vei til leir kjører utfor veien? Da er det krise, fastslår KAs direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning, Randi Moskvil Letmolie.

Mandag ettermiddag lanserte hun den nye nettbaserte veilederen for beredskap på Landskonferansen for kirkeverger i Tromsø. Bortimot 150 kirkeverger er samlet fram til onsdag ettermiddag.

Etter 22. juli 2011 ble KA utfordret til å legge fram en tilstandsrapport for beredskapen i kirkelige virksomheter. Dette skjedde etter at det i samarbeidsforumet mellom KA, Kirkerådet og departementet ble reist spørsmål om beredskaps- og sikkerhetsarbeid i den lokale kirke.

Avdekket mangler i planene 

En undersøkelse avdekket da at den lokale kirke har hatt størst fokus på å følge opp sine lovpålagte plikter. Videre ble det rapportert om at planverket mange steder var for generelt og ufullstendig. Stikkprøvene som lege Mads Gilbert tok i salen under sitt foredrag for kirkevergene mandag ettermiddag, tyder på at mange fortsatt har en jobb å gjøre.

Den nye veilederen i beredskapsarbeid er beregnet på kirkelig fellesråd og menighetsråd, og er ment til å bistå lokalkirken i det som potensielt kan være noe av det vanskeligste arbeidet de kan stå i.

LES MER: Veileder i beredskapsarbeid i kirkelig fellesråd og menighetsråd

God nok på egen beredskap?

– Vi snakker om hendelser som kan ramme den lokale kirke og dens egen virksomhet. Det er lite sannsynlig at det vil skje, men dersom det skjer, kan det få store konsekvenser, sier KA-direktøren.

Hun understreker at den lokale kirke forutsettes å ha beredskap for kriser i egen virksomhet. Dette er altså ikke ment som en veileder der kirken er en ressurs i lokale eller nasjonale kriser i samfunnet. Da eies krisen av andre, og kirken har en annen rolle.

– I lokalsamfunnet er kirken som regel meget godt forberedt på å spille en rolle i andres kriser, men uten en plan for beredskap i egen virksomhet risikerer man å bli tatt på senga dersom en selv rammes, sier Moskvil Letmolie.

LES MER: Testet planer i ny øvelse: Hva skal reddes først når det brenner?

En ekstraordinær situasjon

KAs nye veileder er utarbeidet for å være et redskap i beredskapsarbeidet med å vurdere egen risiko og igangsette tiltak for å unngå at kriser inntreffer. Dersom kriser allikevel oppstår, skal man kunne håndtere den og om mulig begrense skadeomfanget.

Beredskapsundersøkelsen KA gjennomførte avdekket også en del usikkerhet rundt ansvarsforhold. Dessuten så man at beredskapsarbeidet ofte lider under knappe ressurser og begrenset kompetanse. Forprosjektets klare anbefaling var at det burde utvikles en mal for et helhetlig planverk for kriseberedskap i den lokale kirke.

– Den lokale kirke er en del av et større hele. Derfor er det viktig å ha en åpen dialog både med kommune, bispedømmeråd og andre for sammen å gjøre menneskene, byggene, kulturminnene, gravplassene og alt annet vi har ansvaret for mest mulig trygge, avslutter Moskvil Letmolie.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone