Ordning for konfirmasjonstidens gudstjenester

Vi viser til Kirkerådets brev av 20. mai 2019 med invitasjon til å uttale seg om forslag til ordning for konfirmasjonstidens gudstjenester.

Innledning

Konfirmasjonstidens gudstjenester har en sentral plass for å realisere målsettingene for konfirmasjonstiden. Disse gudstjenestene berører mange, i særlig grad konfirmanten selv og deres familier, men også de kirkelige ansatte, menighetsråd, voksne frivillige, ungdomsledere mv. Konfirmasjonstidens gudstjenester har derfor et potensiale i seg til å samle menigheten i et felles arbeid. Dette kan bidra til at konfirmanten i disse gudstjenestene både skal erfare tro i praksis og at de gjenspeiler konfirmantenes plass i menighetens fellesskap, jfr omtalen av gudstjenestenes plass i konfirmasjonstiden i Plan for trosopplæring. KA vil på denne bakgrunn gi noen innspill som i særlig grad berører gudstjenestereformens anliggende når det gjelder involvering, deltagelse og lokal forankring i menigheten.

Menighetens felleskap som dimensjon ved konfirmasjonstidens gudstjenester

Konfirmasjonstidens gudstjenester, og kanskje spesielt presentasjonsgudstjenesten og den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten, er anledninger der konfirmantene omsluttes av og inkluderes i menighetens fellesskap. Det er derfor ønskelig at disse gudstjenestene blir et reelt møte med menigheten og at fellesskapsdimensjonen understrekes. Disse gudstjenestene er derfor en god anledning til involvering og synliggjøring av bl.a. tilsatte, rådsmedlemmer og frivillige som er engasjert i konfirmasjonstiden.  Vi viser også til at høringsnotatet vektlegger at konfirmasjonstiden skal styrke tilknytning til menighet og kirken.

Avsluttende hilsen i siste del av konfirmasjonsgudstjenesten (høringsspørsmål 8)

Vi vil anbefale en videreføring av dagens ordning som gir rom for en personlig hilsen fra menighet eller konfirmantleder i siste del av konfirmasjonsgudstjenesten. Dette er en ordning som på en tydelig måte bidrar til å løfte fram fellesskaps- og menighetsdimensjonen ved gudstjenesten, det kan synliggjøre at konfirmasjonstiden involverer både tilsatte, råd og frivillige, og det kan bidra til å tydeliggjøre menighetens undervisningsoppdrag. Mange steder er det menighetsrådet eller en frivillig som gir en slik hilsen, andre steder er det prest eller kateket/menighetspedagog som ikke preker som har en hilsen. Vi vil derfor ta til orde for å beholde dagens ordning med rom for en hilsen i den avsluttende konfirmasjonsgudstjenestens sendelsesdel, noe som bl.a. vil styrke den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten som en gudstjeneste for hele menigheten. Mulighet for en hilsen kan formuleres i et kan, og ikke et skal, noe som vil gi åpning for lokale løsninger som ivaretar gudstjenestereformens intensjon om involvering og lokal tilpasning.

Den liturgiske tjeneste ved konfirmasjonstidens gudstjenester (høringsspørsmål 10)

Det er positivt at det i punkt 11 i alminnelige bestemmelser understrekes at den liturgiske tjeneste så langt det er mulig bør fordeles mellom prest, kateket og medliturger. Vi anbefaler at dette punktets begrunnes og tydeliggjøres noe mer, og det kan med fordel flyttes fram til de innledende rubrikkene for gudstjenesten.

Vår erfaring er at konfirmasjonstidens gudstjenester er identitetsbærende handlinger, særlig for kateketer og prester. Det er derfor viktig at ordning for konfirmasjonstidens gudstjenester bidrar til at deltagelse i tråd med bl.a. «Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenestelige funksjoner». Her omtales bl.a. kateketenes gudstjenestelige medvirkning når undervisningsoppdraget har fokus. Det gjelder i noen grad også for menighetspedagoger og barne- og ungdomsarbeidere. Konfirmasjonstidens gudstjenester kan også være en god anledning til å løfte fram menighetens kirkemusikktjeneste, og dette kan med fordel omtales noe tydeligere.

Vi har merket oss at det foreliggende forslaget i begrenset grad omtaler bidrag fra medliturg. Vi vi anbefale at en vurderer om disse gudstjenestene på en tydeligere måte gir rom for at kateketer og eventuelt andre tilsatte og/eller frivillige deltar som medliturger. Dette vil bl.a. bidra til bredere involvering i gudstjenestene og en understrekning av menighetens samlede undervisningsoppdrag. Det er derfor også tjenlig at tilsatte innen undervisning, representanter fra menighetsrådet e.l. kan delta under forbønnshandlingen mv. En mer eksplisitt omtale av bidrag fra medliturger vil gi rom for å videreutvikle og styrke lokal praksis med bred deltagelse og involvering i disse gudstjenestene.  

Vennlig hilsen
KA
Øystein Dahle
Direktør, Avdeling for sektorpolitikk og styring