Nå er presters søndagsjobbing regulert i loven

– Det er naturlig at prestene inkluderes under samme bestemmelse som andre kirkearbeidere i Den norske kirke, sier Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA.

– Gudstjenester er en vesentlig og sentral del av prestens arbeidsoppgaver, så det er formålstjenlig at man har et lovmessig unntak fra de ordinære bestemmelsene om søndagsarbeid, sier hun.

Prostereformen skapte tvil

«Etter at staten som arbeidsgiver gjennomførte den såkalte prostereformen i 2004 oppstod det tvil om menighetsprester fortsatt skulle anses å være arbeidstakere i særlig uavhengig stilling», heter det i høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet. Dersom man ikke er i «særlig uavhengig stilling» eller «ledende stilling» skal en arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, ha arbeidsfri påfølgende søn- og helgedagsdøgn.

I 2016 inngikk staten (som da var prestenes arbeidsgiver) en egen arbeidstidsavtale med Fagforbundet og Unio/Presteforeningen, hvor det i medhold av loven ble avtalt unntak fra de ordinære bestemmelsene om søn- og helgedagsarbeid.

Etter at prestetjenesten i Den norske kirke ble overdratt fra staten til rettssubjektet Den norske kirke i 2017, har partene (KA og de respektive fagforeningene) løst utfordringen med å avtale unntak i medhold av loven.

Har etterlyst forskriftsendring

KA har i mange år etterlyst en forskriftsendring, og i vår sendte Arbeids- og sosialdepartementet et forslag ut på høring. Også prestenes arbeidstakerorganisasjoner støttet forslaget, som ble fastsatt i statsråd 25. juni og trådte i kraft 1. juli.

– Vi har jobbet med dette en stund, det har ikke vært verdens største sak, men vi har vært i gang med å rydde opp i slike unntaksbestemmelser en stund, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Vårt Land.