Uttalelse fra landsrådet: En rammelov som sikrer verdier

Uttalelse fra landsrådet i KA

KAs landsråd er glad for at regjeringen vil føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynssamfunnene utgjør sterke og verdifulle tråder i samfunnsveven med betydning både for den enkelte og fellesskapet. De tragiske hendelsene på New Zealand og Sri Lanka viser at retten til trosutøvelse er sårbar, lett kan trues og må beskyttes.

KAs medlemsvirksomheter sørger for at mer enn 3,7 millioner kirkemedlemmer har en kirke å gå til. Brannen i Notre-Dame viser at også religiøse bygg er sårbare. Behovet for oppmerksomhet om dette og midler til konkrete sikringstiltak er stort også i Norge.

Den norske kirke ivaretar også andre oppgaver av bred samfunnsmessig betydning. KA forventer at ny lov vil sikre forsvarlige og forutsigbare rammebetingelser over hele landet – til beste for det lokale tros- og kulturliv.

Fortsatt offentlig finansieringsvar, delt mellom stat og kommune 

KAs landsråd legger til grunn at ny lov bygger videre på prinsippet om et offentlig finansieringsansvar av Den norske kirke, og at andre tros- og livssynssamfunn understøttes på lik linje.

Høringen høsten 2017 viste overveldende tilslutning til fortsatt delt finansieringsansvar for Den norske kirke. Landsrådet vil gjenta henstillingen til regjeringen om å videreføre denne ordningen og gi den en utforming som klargjør ansvarsforhold og sikrer økonomisk forutsigbarhet både lokalt og nasjonalt.

Mange av landets kirker har sårbar trekonstruksjon med tanke på brann eller ligger flom- og rasutsatt til i lys av klimaendringene. Landsrådet forventer at regjeringen snarlig legger fram en langsiktig og bærekraftig kulturminnestrategi på kirkebyggfeltet i tråd med gjentatte henstillinger fra et flertall på Stortinget. KA oppfordrer staten til å ta økonomisk medansvar for kulturhistorisk viktige kirkebygg som representerer nasjonale kulturskatter.

Landsrådet forutsetter at eventuelle endringer i fondslovgivningen (OVF) blir utviklet i tett samråd med kirkelige organer. Lovgiver har over lang tid forutsatt at fondet ikke kan disponeres på annen måte enn hva som ville vært tilfelle dersom fondet hadde vært en selveiende stiftelse eller hørt til kirken som rettssubjekt (HR-2010-807-P (147)).

Staten har tidligere lagt til grunn at fondet ikke skal brukes for å redusere det offentlige bevilgningsnivået til Den norske kirke eller dekke opp for utgifter andre allerede har ansvar for å dekke (Stortingsforhandlingene 1984-1985 s 3888, Ot.prp. 68 (1994-95 s.25). Disse prinsipper bør fortsatt legges til grunn for den videre utvikling av forvaltningen av fondet.

Fortsatt rettslig handleevne for et fellesorgan for soknene

KAs landsråd er tilfreds med statsråd Kjell Ingolf Ropstads signaler om at staten gjennom ny lov ikke har som intensjon å endre oppgavefordelingen innad i Den norske kirke.

De kirkelige fellesrådene har ansvar for og håndterer viktige lokalkirkelige forvaltningsoppgaver på vegne av soknene. Det gjelder både arbeidsgiveransvar, økonomi- og kirkebyggforvaltning og offentlig gravplassmyndighet.

Både KA og Kirkemøtet har tidligere etterlyst avklaring av arbeidsrettslige konsekvenser dersom fellesråd ikke lenger skal være et lovfestet organ for soknene. Slik avklaring foreligger ikke.

Ny lovgivning må fortsatt tydeliggjøre ansvar og sikre den rettslige handleevne til et fellesorgan for soknene i en eller flere kommuner, innenfor rammer nærmere fastsatt av Kirkemøtet. Ny lovgivning forutsettes å fastsette soknenes ansvar for den kirkelige virksomhet i lokalsamfunnet og fortsatte eierskap til og forvaltningsansvar for kirkebygg, gravplasser og tilhørende eiendommer. Å sikre rettslig handleevne forstår vi ikke som statlig inngripen i indrekirkelige spørsmål. Det vil være en nødvendig rettslig understøttelse av den lokale kirke som har bred samfunnsmessig og kirkelig støtte.

Enstemmig vedtatt av landsrådet i KA, 30. april 2019