Håper regjeringen vil gjøre dåpsarbeidet lettere

Øystein Dahle.

Etter 1. oktober 2018 har ikke virksomheter i Den norske kirke kunnet hente opplysninger fra Folkeregisteret om at medlemmer har fått barn. Disse opplysningene var fram til da utgangspunkt for en invitasjon til dåp. Samtidig viser statistikk at dåpstallene i Den norske kirke fortsatt er fallende.

– Det ble gjort en gjennomgang i departementet hvor dette ble ryddet i med tanke på personvern. Da ble tilgangen fjernet, også for kirken, fordi man mente ikke det var grunnlag for kirken å få denne tilgangen, sier direktør for sektorpolitikk og styring i KA, Øystein Dahle.

Flere løse tråder

De synkende dåpstallene har gjort at Kirkerådet har vedtatt dåp som et satsingsområde for 2019. Dette var tema på et direktesendt frokostmøte i regi av Kirkerådet på Kirkens hus tirsdag 29. januar. Der deltok blant andre kirkeverge i Sandnes, Andreas Eidsaa junior, som fortalte om hvordan menigheter, fellesråd og bispedømme i Stavanger jobbet for å snu trenden med synkende oppslutning om dåp. Seminaret ble overført direkte og kan ses i opptak.

Dåp og tilhørighet i Den norske kirke har også blitt aktualisert i omtalen av kirke, tro og livssyn i den nye regjeringserklæringen.

– Granavolden-plattformen sier blant annet noe om å anerkjenne barns trosfrihet og rett til å tilhøre og være medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Den sier også at man vil forbedre tilhørighetsordningen, men vi vet ennå ikke hva det innebærer, for eksempel med tanke på informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, fortsetter Dahle.

Han mener det er mye som må gås igjennom og at det er flere løse tråder.

– Det innebærer en jobb for oss i KA med tanke på å påvirke. Det er naturlig for oss å ønske å tale på vegne av trossamfunn generelt, ikke bare på vegne av KAs medlemmer. Vi ønsker at eventuelle endringer er fundert bredt politisk med et solid fundament og å unngå skjøre løsninger som kan bli radert ut av et regjeringsskifte, sier Dahle.

LES OGSÅ: KA om regjeringsplattformen:
– Løfter tros- og livssynsfeltet, men viktige avklaringer gjenstår
– Gir positive signaler om ideelle barnehager

– Bør inn i lovverk

Han ønsker seg at en eventuell tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret for trossamfunn blir hjemlet i lovverket, slik man har i gravferdsloven. En slik tilgang er i dag ikke spesifisert, verken i kirkeloven eller loven om trossamfunn.

– Hvilke kriterier skal gjelde når vi snakker om tilhørighet? Det er mye ullent som bør avklares her, spesielt i loven om trossamfunn, sier KA-direktøren.

Når det gjelder en satsing på dåp i Den norske kirke, er KAs syn at den må være bredt fundert.

– Prestene har en nøkkelrolle i kontakt med familier som ønsker dåp. En bred satsing må i tillegg handle om at fellesråd, menighetsråd, ansatte og frivillige lokalt arbeider strategisk over tid, sier Dahle. Et eksempel han nevner, er menigheten som fikk mye positiv oppmerksom om dåp gjennom å arrangere en lokal dåpskjoleutstilling.

Positiv interesse og satsing på dåp har man fått til i Sandnes gjennom Aksjon Dåp. Der snudde man trenden i 2015, etter ett år med aksjon. Nasjonalt ble 81,4 prosent av alle nyfødte døpt i Den norske kirke i 2001. Andelen har sunket hvert år siden, og var i 2017 på 53,6 prosent (30.331 døpte). Det viser tall fra SSB.

Se også Kirkerådets tips til nye måter å komme i kontakt med medlemmer som nettopp har fått barn.