Fraflytting rammer også kirkebyggene

– KA blir jevnlig kontaktet av journalister som ønsker en oversikt over kirker som ikke blir brukt, som skal legges ned, selges eller rives. Spørsmålene er antakelig et uttrykk for en etablert forestilling om at det finnes en rekke «tomme kirker» som bare står og forfaller, og vi ser stadig eksempler på at dette i oppslag og debattinnlegg, sier Randi Moskvil Letmolie, direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

I september fikk to representanter for Human-Etisk Forbund skrive på kronikkplass i Aftenposten at «stadig flere kirker står tomme», til tross at ingen har undersøkt om dette faktisk er tilfelle.

Kartlagt for første gang

For å bidra til en mer opplyst debatt, har KA i høst kartlagt fenomenet ved å spørre alle landets kirkeverger hvor mange kirker de disponerer som brukes mindre enn én gang i måneden. Erfaringsmessig er dette en god definisjon på en kirke som bare unntaksvis er i bruk til kirkelige handlinger som gudstjeneste, bryllup og begravelse.

Fasiten er at mellom 150 og 175 av våre 1.633 kirker brukes sjeldnere enn én gang i måneden. Dette tilsvarer om lag 10 prosent av kirkene. Tallet inkluderer et ukjent antall kirker som ikke egner seg til vinterbruk og/eller er så dyre å varme opp at det bare gjøres til spesielle anledninger. Dette kan for eksempel være steinkirker fra middelalderen eller stavkirker. I tallet finnes også kirker som nesten ikke brukes lenger fordi bygda har fått ny kirke.

KRONIKK: «Tomme» kirker har også verdi

– Et demografisk problem

Det viktigste kjennetegnet på en kirke med lav bruk, er at den ligger i en liten kommune. Om lag 3 av 4 slike kirker befinner seg i en kommune med under 5.000 innbyggere. Særlig i Nord-Norge er dette tydelig, der dette gjelder om lag 9 av 10 slike kirker. Andelen kirker med lav bruk er også størst i Nord-Norge (mer enn hver fjerde kirke i Nord-Hålogaland – tilsvarende Troms og Finnmark – og hver sjette kirke i Sør-Hålogaland, tilsvarende Nordland).

– Kirker med lav bruk er i all hovedsak et demografisk problem. Folk bor ikke lenger der de bodde før, og de reiser raskere og oftere over avstander. Vi har imidlertid ingen holdepunkter for å si at dette er en helt ny situasjon. De kreftene som påvirker utviklingen har vært virksomme i mange tiår, og vi har ingen tidligere undersøkelse å sammenligne de nye tallene med, sier Randi Moskvil Letmolie i KA.

– En kirke kan dessuten ha betydning selv om den brukes lite. Kirkestedet har i seg selv en egenverdi og forteller ikke bare Den norske kirkes historie, men også en kulturhistorisk fortelling. For mange mennesker er den også et symbol og ankerpunkt, der viktige livsriter markeres.

Ligger stort sett rundt 10 prosent

I de fleste bispedømmene ligger andelen kirker med lav bruk rundt 10 prosent. Unntaket er Stavanger bispedømme (Rogaland) med en andel på 4 prosent, mens bispedømmene Oslo og Borg (tilsvarer til sammen Oslo, Akershus og Østfold) ikke har noen slike kirker.

Kirkevergene ble spurt hvor mange kirker de tror vil være tatt ut av vanlig bruk som gudstjenestekirker om ti år. Summen av svarene er 90. I tillegg kommer eventuelle kirker i Oslo, der det allerede pågår en prosess for å ta kirker ut av bruk av økonomiske grunner.

En nærmere analyse av svarene viser at viljen til å ta kirker ut av bruk er minst der fenomenet er mest utbredt. Temaet har heller ikke vært oppe til diskusjon i mange av de fellesrådene der dette kunne ha vært naturlig med tanke på den lokale situasjonen.

– Bruk er det beste vern

Avdelingsdirektør Randi Moskvil Letmolie i KA påpeker at motstanden mot å ta en kirke ut av bruk kan være vel så stor i lokalsamfunnet og blant lokalpolitikere som hos kirkelig tillitsvalgte og ansatte.

– Mange kirker har gravplass, noe som gjør kirkestedet til å romme mer enn kirkebygget. Trolig gjør dette det også vanskeligere, ja kanskje helt utenkelig, å ta bygget ut av bruk, sier hun.

Samtidig oppfordrer hun de kirkelige fellesrådene til å vurdere om kirkene kan få flere bruksområder i fremtiden og om tilgjengeligheten for befolkningen er god nok.

– Bruk er det beste vern, så det er i alles interesse at disse kirkene benyttes mer, sier hun.

Undersøkelsen oppsummert punktvis:

• Mellom 150 og 175 av våre 1.633 kirker brukes sjeldnere enn én gang i måneden. Dette tilsvarer om lag 10 prosent av kirkene, men inkluderer et ukjent antall kirker som ikke egner seg til vinterbruk og/eller er så dyre å varme opp at det bare gjøres til spesielle anledninger. Dette kan for eksempel være steinkirker fra middelalderen eller stavkirker. I tallet finnes også kirker som nesten ikke brukes lenger fordi bygda har fått ny kirke.

• Det som oftest kjennetegner en kirke med lav bruk, er at den ligger i en liten kommune. Om lag 3 av 4 slike kirker befinner seg i en kommune med under 5.000 innbyggere. Særlig i Nord-Norge er dette tydelig, der dette gjelder om lag 9 av 10 slike kirker.

• Andelen kirker med lav bruk er størst i Nord-Norge. I Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark) står 30 kirker nesten tomme, tilsvarende mer enn hver fjerde kirke. I Sør-Hålogaland (Nordland) er antallet 20, tilsvarende en sjettedel av kirkene.

• I de fleste andre bispedømmene – Bjørgvin (Hordaland og Sogn og Fjordane), Hamar (Hedmark og Oppland), Agder og Telemark, Nidaros (Trøndelag), Møre (Møre og Romsdal) og Tunsberg (Vestfold og Buskerud) – ligger andelen kirker med lav bruk rundt 10 prosent. I Stavanger (Rogaland) er om lag 4 prosent av kirkene sjelden i bruk.
• Oslo (Oslo, Asker og Bærum) og Borg (Østfold og resten av Akershus) har ingen kirker i denne kategorien.
• Kirkevergene tror at om lag 90 kirker vil være tatt ut av vanlig bruk som gudstjenestekirker om ti år. I tillegg kommer eventuelle kirker i Oslo, der det allerede pågår en prosess knyttet til dette (Oslo har ingen kirker med lav bruk, men vil ta kirker ut av bruk av økonomiske grunner).
• Viljen til å ta kirker ut av bruk er minst der utfordringen med lav bruk er størst. Av 9 respondenter i gruppen 0-1.999 innbyggere der antall kirker med lav bruk er 2 eller 3, oppgir bare én at det har vært diskutert formelt eller uformelt i fellesrådet (i råd og/eller administrasjon) å ta kirker ut av bruk.
• Viljen til å snakke om temaet er tydeligere i kommuner med flere innbyggere, men i alle kommunegrupper under 10.000 innbyggere (0-1.999, 2.000-4.999 og 5.000-9.999) er det flere kirker med lav bruk enn kirker som kirkevergen tror vil være tatt ut av bruk om ti år.
• Middels store og store kommuner er mer åpne for å ta kirker med lav bruk ut av vanlig drift. I kommunegruppene fra 10.000 innbyggere og oppover er summen av kirker som tenkes tatt ut av bruk større enn summen av kirker med lav bruk.

Om undersøkelsen: Kirkevergen er daglig leder i det kirkelige fellesrådet i kommunen. Fellesrådet er fellesorgan for alle sokn i kommunen og forvalter kirkebyggene på vegne av soknene. Enkelte fellesråd dekker mer enn en kommune, og antall fellesråd er derfor ikke helt identisk med antall kommuner.

407 kirkeverger (det er 413 totalt) fikk tilsendt e-post med link til et Questback-skjerma nå i høst. 333 besvarte undersøkelsen. Det betyr at 80,6 prosent av landets kirkeverger har svart. De oppgir å ha ansvaret for totalt 1.373 kirker (84,1 prosent av alle kirkebygg tilhørende Den norske kirke).

Kirkevergene har oppgitt sitt bispedømme og sin kommunegruppe (basert på innbyggertall). KA har ikke tilgang på informasjon om hvem som har svart, så tallene kan kun brytes ned på bispedømme og kommunestørrelse.

Kirkevergene har oppgitt hvor mange kirker de disponerer og hvor mange av disse som brukes mindre enn én gang i måneden. Bruk er da definert som «gudstjeneste i regi av Den norske kirke eller annet kirkesamfunn, begravelse, vielse, konsert, annen kulturaktivitet eller lignende». De har også svart på hvor mange kirker de tror vil være tatt ut av vanlig bruk innen ti år og hvorvidt dette har vært tema i formelle eller uformelle samtaler i råd og/eller administrasjon.