Forslag til ny byggherreforskrift

KA har i Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner (EFF) samarbeidet om en felles høringsuttalelse om byggherreforskriften:

• Det er ikke alltid sammenheng mellom innhold i høringsbrevet, forslag til kommentarer og/eller forslag til forskriftstekst. Dette skaper uklarheter og må ryddes opp i.
• Norsk Eiendom har som et av EFF´s medlemmer vært i dialog med entreprenørforeningen Bygg og anlegg (EBA) og Boligprodusentene om høringsuttalelsen. I mange tilfeller har bygningseierne sammenfallende syn. Dette er anført i kommentarene.

1. Presiseringen kom inn ved forrige revisjon for å tydeliggjøre koordinators ansvar, dersom man har oppgaven som koordinator, så har man også ansvar for å oppfylle oppgavene.
2. Oppgaven som byggherrens representant er svært viktig for spesielt engangsbyggherrer eller byggherrer uten kompetanse/egne ressurser. Poenget med å engasjere en slik representant er da også å sikre at byggherrens oppgaver i henhold til forskriften blir ivaretatt. Denne rollen må derfor også ansvarliggjøres.
3. Å inngå avtaler med koordinator og byggherrens representant, fratar ikke byggherren ansvaret – dette er også presisert i § 13 og § 16.
4. Det er ikke sammenheng mellom at koordinator skal være «uavhengig», samtidig som rollen ikke kan gjøres ansvarlig.
5. Se også kommentarer til § 13

1. I punkt 5 er det lagt til en unntagelse av rutinemessige eller mindre arbeider. Mindre arbeider er et tøyelig begrep og bør følges opp i kommentarene.
2. Innføring av begrepet «planlegging» er bra, men definisjonen er ikke dekkende. Dersom det med "planlegging" menes produksjonsplanlegging, er dette en kompetanse byggherren ikke har eller skal ha.
3. Planlegging kan ikke bare begrense seg til fasen før prosjektering starter. Planlegging foregår i både prosjekterings- og byggefasen.
4. På den annen side har byggherren små eller ingen muligheter til å detaljplanlegge produksjonen, slik det nærmest forutsettes i § 14?

1. Presiseringen i nytt 3. ledd om byggherrens plikt til å legge til rette for nødvendig dialog og samhandling mellom prosjekterende, arbeidsgivere og enmannsbedrifter, er bra.
2. EFF støtter forslag fra EBA om endret tekst til bokstav b). Det er viktig at byggherrens risikovurdering mv, gjelder de valg som skyldes byggherren.

1. EFF støtter EBAs forslag om at bestemmelsen kan tas ut. Behovet for dokumentasjon av bygget for fremtidige byggearbeider eller destruksjon, er i stor grad dekket av plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter. I tillegg regulerer NS-kontraktene som brukes i bygge- og anleggsbransjen en plikt for prosjekterende og entreprenørene til å utlevere denne dokumentasjonen som en del av kontraktsforpliktelsene.
2. EFF erkjenner imidlertid at tilgjengeligheten av relevant dokumentasjon, har betydning for ivaretakelse av SHA. Et riveprosjekt vil etter byggherreforskriften være et selvstendig bygge- og anleggsarbeid og vil være undergitt de samme kravene til risikovurderinger, spesifikke tiltak mv. Å ha tilgang til utarbeidet dokumentasjon, vil forbedre disse vurderingene. Det heter i veiledningen til TEK 17, § 4-1; «Denne dokumentasjonen er av betydning for å sikre at byggverket brukes i samsvar med tillatelser og ferdigattest. Dokumentasjonen vil ha betydning for senere endringer i bruksforutsetninger eller fysisk utførelse, det vil si utvikling av byggverket». Videre «store deler av dokumentasjonen som utarbeides i prosjekteringen, vil vanligvis være viktig grunnlagsmateriale for å fastsette rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold, og for å prosjektere senere ombygging og bruksendring». En løsning kan være at byggherren påser at dokumentasjon i henhold til gjeldende regelverk blir overtatt fra de prosjekterende. Prosjekterende på sin side må ha en plikt til å utlevere denne dokumentasjonen. Som nevnt ovenfor er dette en vanlig regulering i kontrakt og utleveringsplikten griper heller ikke inn i de prosjekterendes opphavsrett. Materialet kan ikke brukes i strid med det vern materialet har etter opphavsrettsloven.

1. I bestemmelsen heter det at byggherren ikke kan velge en prosjekterende eller utførende virksomhet i prosjektet som koordinator. Begrepet «utførende virksomhet» er ikke definert.
2. Forbudet er dårlig begrunnet og konsekvensene at dette, spesielt i mindre prosjekter, er ikkevurdert. EFF mener at byggherren skal foreta en vurdering av om vedkommende firma som vurderes som KP eller KP, kan gjennomføre arbeidsoppgavene uten å komme i konflikt med andre arbeidsoppgaver. Dette er en del av risikovurderingen byggherren også foretar i dag.
3. Dersom byggherren f eks tidlig i prosjektet har hatt en rådgiver som har prosjektert et mindre fag, så vil vedkommende være utelukket fra senere å påta seg KU- oppgavene. Dette gir ingen mening.
4. Det er også viktig å peke på ulike prosjekters behov for spesialkompetanse som f. eks innen kulturminnebygg. En så klar begrensing av hvem som kan inneha koordinatorrollen vil lokalt kunne bli en utfordring både mht kompetanse og geografi.
5. Alle aktørene på byggeplassen må daglig foreta prioriteringer og avveininger der både økonomi, fremdrift, kvalitet og SHA/HMS inngår. Spesielt arbeidsgiverne er vant til å takle dette hver dag. Også byggherren må ivareta disse hensynene – selv om hanvelger å ivareta KP og KU-oppgavene selv. Selv en byggeleder vil måtte ivareta nevnte hensyn.
6. I stedet for å nedlegge et forbud, må det stilles krav til oppfølgning og rutiner fra byggherrens side – f eks krav til rapportering. Det viktigste må være at det blir koordinert – ikke hvem som gjør det. Koordinator vil normalt rapportere til byggherren dersom det er behov for å stanse arbeider eller stenge arbeidsplassen. Byggherren vil så ta stilling til dette.
7. Byggherrens vurdering av rollekonflikt må også ivareta kompleksiteten og faregraden i bygge- og anleggsarbeidene. Der oversikten over antall virksomheter er enkel og der faremomentene, etter foretatte risikovurderinger, er beskjedne eller innenfor hva en kan karakterisere som normalt, så bør det ikke være noe i veien for at også prosjekterende og entreprenører kan ivareta oppgavene som koordinator.
8. Et forbud vil muligens også føre til at flere byggherrer vil velge å utføre koordinatoroppgavene selv, selv om nødvendig kompetanse ikke er tilstede – i alle fall i mindre prosjekter. Dette vil neppe øke kvaliteten av koordineringsoppgavene.
9. Det er også et spørsmål hva et forbud vil innebære. Etter EFFs mening er det meningsløst at prosjekteringsleder ikke skal kunne inneha oppgaven som KP da prosjekteringslederen er den best kvalifiserte.
10. Det er ikke påvist at risikoen for arbeidsulykker øker dersom prosjekterende eller en entreprenør ivaretar koordineringsoppgavene for byggherren.

1. Etter EFFs oppfatning er føring av oversiktslister ikke ledd i koordineringen. Formålet med listene må følgelig være å bekjempe svart arbeid og økonomisk kriminalitet.  Byggherren kan ikke fri seg fra det overordnede ansvaret for å motvirke arbeidsmiljøkriminalitet, men det må være den enkelte arbeidsgiver som må ha det operative ansvaret.
2. Vanligvis er det entreprenøren som fører listene på vegne av byggherren. Forbudet i § 13 vil hindre dette i fremtiden, dersom det blir vedtatt. Det gir ingen mening at ikke entreprenøren skal kunne føre disse listene på vegne av byggherren.