Stadig bedre tilrettelegging for muslimer på gravplassene

En fersk undersøkelse som KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter har gjort blant de kirkelige fellesrådene, som forvalter gravplassene i nesten alle landets 422 kommuner, viser at tilretteleggingen for muslimer har skutt fart det siste tiåret.

Det er nå muslimske gravfelt i nesten halvparten av kommunene, mot bare 14,3 prosent for åtte år siden. Mange av dem som ikke har egne gravfelt for muslimer, har en formell samarbeidsavtale med en nabokommune som har slike gravfelt.

– Tar oppdraget på dypeste alvor

8,7 prosent av fellesrådene oppgir at de i løpet av 2017 har tatt imot avdøde fra andre kommuner på sine tilrettelagte gravfelt. Dette viser at disse samarbeidsavtalene faktisk brukes.

– Disse funnene dokumenterer at Den norske kirke tar oppdraget som leverandør av en viktig fellestjeneste på dypeste alvor, sier avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Øystein Dahle.

– På norske gravplasser skal alle bli møtt med respekt for sitt livssyn og den tilrettelegging som loven foreskriver. Våre tall tyder på at dette gjøres og at kirkelige fellesråd anstrenger seg for å oppfylle storsamfunnets forventninger til gravplassforvaltningen.

– Ikke så vanskelig å tilrettelegge

Daglig leder i Al-Khidmat begravelsesbyrå, Ghulam Abbas, bekrefter bildet av en positiv utvikling.

– Vår erfaring med muslimske gravfelt er at det har blitt mye bedre siden 2009. Det har sammenheng med den nye gravferdsloven, men også på grunn av god dialog med behjelpelige kirkeverger rundt omkring i landet, sier han til Vårt Land.

Seniorforsker ved HL-senteret, Cora Alexa Døving, sier til avisen at møtet mellom tradisjonell norsk gravferdspraksis og muslimsk gravferdspraksis har gått veldig bra.

– Gravferdsetaten har vært veldig flinke til å sette seg inn i muslimske gravtradisjoner, og funnet ut at det ikke er så vanskelig å tilrettelegge for dem, sier Døving til Vårt Land.