Kirkemøtet vil ha delt finansiering, lovhjemmel for fellesorgan og lovfesting av soknets oppgaver

– Med denne høringsuttalelsen imøtekommes flere anliggender som er viktige for lokalkirkelige råd. Det skal Kirkemøtet ha honnør for, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

Sent søndag kveld vedtok Kirkemøtet sin høringsuttalelse til regjeringens forslag til ny trossamfunnslov. Den ordinære høringen hadde frist 31. desember 2017, men ifølge gjeldende kirkelov skal Kirkemøtet uttale seg «i saker om viktige endringer i lover på det kirkelige område».

I forkant av Kirkemøtet har det vært debatt internt i Den norske kirke, blant annet om finansieringsmodell og om hvor mye lovregulering av virksomheten som er ønskelig i fremtiden. Det siste dreier seg særlig om behovet for at et fellesorgan skal kunne opptre på vegne av flere sokn og om i hvilken grad soknets oppgaver skal være definert i lov.

Kirkemøtet vil ha delt finansiering

I dag finansieres Den norske kirke av både stat og kommune. I lovforslaget er det spilt ut som et alternativ at staten kan overta all finansiering i fremtiden. Regjeringen har ikke tatt standpunkt selv, og signalene fra Den norske kirke vil derfor kunne veie tungt når endelig beslutning skal tas.

I lovhøringen gikk et stort flertall av de lokalkirkelige rådene (menighetsråd og fellesråd) inn for fortsatt delt finansiering. 683 slike råd leverte høringsuttalelse, og KA har gått gjennom flesteparten av dem. I dette materialet var det kun 9,2 prosent som gikk inn for full statlig finansiering av Den norske kirke. 82,6 prosent ønsket seg delt finansiering slik som i dag. 8,2 prosent foreslo andre modeller.

Også blant biskoper og bispedømmeråd var det flertall for delt finansiering, og Kirkerådet hadde innstilt på dette i sitt siste fremlegg før Kirkemøtet.

Nå er det klart at Kirkemøtet fulgte opp signalene fra resten av Den norske kirke ved å be om at finansieringen også i fremtiden skal være et spleiselag mellom kommune og stat. 78 medlemmer stemte for, mens 25 stemte imot.

– Vi er glade for at Kirkemøtets flertall falt ned på det standpunktet som har klart størst oppslutning i Den norske kirke som helhet. Mange lokale råd opplever at nærhet til kirkens virksomhet og kirkebygget gjør at kommunen har stor forståelse for de økonomiske behovene. Argumentene dreier seg imidlertid ikke bare om penger, men om viktigheten av tett kontakt med kommunen for å kunne ivareta rollen som folkekirke og samfunnsaktør lokalt, sier Marit Halvorsen Hougsnæs i KA.

Ber departementet sørge for hjemmel for fellesorgan

Ansatte i Den norske kirke (unntatt prestene) er i dag ansatt i de kirkelige fellesrådene. Dette er et organ som ivaretar arbeidsgiveransvar, kirkebyggforvaltning og gravplassforvaltning på vegne av alle soknene i en kommune. Fellesrådene er hjemlet i dagens kirkelov, men er ikke foreslått videreført i den nye trossamfunnsloven.

KA gikk i høst tydelig ut mot denne endringen: «Forslaget om å oppheve særlovsbestemmelsen om kirkelig fellesråd reiser dermed en rekke spørsmål. Ingen av disse blir berørt i høringsnotatet. KA beklager dette på vegne både av de kirkelige fellesråd som utgjør en hovedtyngde av KAs medlemsmasse, men også på vegne av mer enn 5.000 kirkelig tilsatte som p.t har et kirkelig fellesråd i en flersoknskommune som sin arbeidsgiver», heter det i KAs høringsuttalelse.

Også en betydelig andel av de lokalkirkelige rådene har anført et ønske om fortsatt lovfesting av fellesorgan.

Fra Kirkemøtets talerstol ble det under førstegangsbehandlingen lørdag kveld flere ganger uttrykt bekymring for den usikkerhet som de ansatte risikerer å bli kastet ut i. Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, var blant dem som argumenterte for det som til slutt ble vedtaket.

Kirkemøtet gikk enstemmig inn for følgende: «Kirkemøtet viser til at det i høringen blant annet er stilt spørsmål om hvorvidt et fellesorgan for flere sokn opprettet av Kirkemøtet kan ivareta arbeidsgiveransvar (…) Kirkemøtet ber departementet om en avklaring av de arbeidsrettslige konsekvensene dersom fellesråd ikke lenger skal være et lovfestet organ for soknet.»

Et flertall vedtok videre å anerkjenne behovet for et juridisk grunnlag for å opprette fellesorgan for flere sokn: «Dersom det ikke lar seg gjøre å gi Kirkemøtet et klart og gyldig hjemmelsgrunnlag bør det etter Kirkemøtets oppfatning vurderes å lovfeste et fellesorgan for flere sokn», heter det i en setning som 70 medlemmer stemte. 34 stemte imot.

Marit Halvorsen Hougsnæs i KA er tilfreds med det signalet som Kirkemøtet med dette sender til kulturminister Trine Skei Grande, som skal ta arbeidet med loven videre. I sin tale på Kirkemøtets første dag oppfordret statsråden delegatene til å ta stilling nettopp i spørsmålet om lovhjemling av fellesorgan for flere sokn.

Vil lovfeste soknets oppgaver

Kirkemøtet vedtok søndag kveld også å be regjeringen om at følgende tas inn i den nye trossamfunnsloven: «Soknets grunnleggende oppgaver er å feire gudstjeneste, gi undervisning samt utøve diakoni og misjon.» En beskrivelse av soknets oppgaver i loven ble etterlyst av en stor andel av de kirkelige høringsinstansene.