Kirkevergene er bekymret for lokalkirken

Oddbjørn Eide er leder i Norges Kirkevergelag. Foto: KA
Publisert: 13/04/2018
Nyvalgt leder i Norges Kirkevergelag, Oddbjørn Eide, er redd for resultatet dersom Kirkemøtet går inn for å kutte båndene til kommunen. – Folks forhold til den lokale kirken er det beste utgangspunktet for en trygg finansiering i fremtiden, mener han.

– Å løsrive kirken fra staten er kanskje ikke så dramatisk og relevant for folk flest, men hvis flere var klar over at vi er i ferd med å rive fra hverandre kirke og kommune, tror jeg motstanden hadde vært veldig sterk. Kommune og kirke henger veldig tett sammen, sier Oddbjørn Eide.

42-åringen har vært kirkeverge i Stjørdal siden juni 2012 og ble i vinter valgt til ny leder i Norges Kirkevergelag (NKVL). Styret i Kirkevergelaget har vært samlet i starten av Kirkemøtet, som skal levere høringsuttalelse til forslaget til ny trossamfunnslov.

Et av spørsmålene som engasjerer kirkevergene sterkest, handler om finansieringen av Den norske kirke. I dag finansierer staten prestetjenesten og litt til, mens kommunene står for bevilgninger til andre stillinger og til kirkebygg. Styret i Kirkevergelaget er tydelige på at dagens modell må videreføres i den nye loven.

– Vi mener at det er tryggest å ha to bein å stå på. Dessuten tror vi det er lettere å forholde seg til kommunen enn det vil bli å forholde seg til en sentral instans, sier Eide.

Lokale organer vil ha delt finansiering

Regjeringen har ikke tatt standpunkt i spørsmålet om finansieringsfordeling, og signalene fra Den norske kirke vil derfor kunne veie tungt når endelig beslutning skal tas.

KA har gått gjennom flesteparten av de 683 høringsuttalelsene som er kommet fra menighetsråd og fellesråd, og i dette materialet er det kun 9,2 prosent som går inn for full statlig finansiering av Den norske kirke. 82,6 prosent ønsker seg delt finansiering slik som i dag. 8,2 prosent foreslår andre løsninger, for eksempel den såkalte Gjønnes-modellen med kommunal finansiering av bygg og statlig finansiering av ansatte.

Kirkerådet har i sitt siste fremlegg før Kirkemøtet innstilt på delt finansiering. Også blant biskoper og bispedømmeråd er det flertall for dette.

«Sikrer nærhet mellom kirke og lokalsamfunn»

I høringssvarene trekker mange menighetsråd og fellesråd frem viktigheten av lokalt eierskap og ansvar for kirken. Det poengteres også at en tett relasjon til kommunen gjør det lettere for kirken å være en aktiv og relevant samfunnsaktør lokalt.

«Kommunal finansiering sikrer nærhet mellom kirke og lokalsamfunn, at kirka er en viktig del av lokalsamfunnet, og at lokalkirken er knyttet til lokalsamfunnet. Kommunal finansiering garanterer for lokal folkekirke», skriver Hedalen menighetsråd.

«Den lokale finansieringen sikrer en kontakt mellom kommune og kirke som har mange verdier langt utover det rent økonomiske. Denne kontakten kan forvitre dersom staten overtar all finansiering», skriver Bergen kirkelige fellesråd.

«Kirken skapes og utvikles lokalt. Da kan den også best finansieres lokalt. Det er de samme menneskene som tar ansvar både for lokalsamfunn og for kirke. Kirken med sin virksomhet er en umåtelig viktig del av et lokalsamfunns livsuttrykk og kultur. En folkekirke må på alle måter dele kår med det lokalsamfunnet den er en del av, også økonomisk», skriver blant andre Åmot kirkelige fellesråd og Elverum kirkelige fellesråd.

– Folk har et sterkt forhold til kirken

Oddbjørn Eide kjenner seg igjen i argumentasjonen.

– Det eierskapet man har til kirken lokalt, gjør at man er villig til å stille opp. Innbyggerne har et sterkt forhold til kirken.

– Ser du noen argumenter for full statlig finansiering?

– Det vil være fornuftig dersom målet er like mye penger per hode til alle, men jeg tror ikke nødvendigvis det bør være et mål. Og faren for at totalpotten blir mindre dersom staten skal betale alt, er stor. Da risikerer vi at de som i dag får mer enn andre, får mindre – ikke at de som får minst nå, blir løftet, sier Eide.

Han oppfordrer Kirkemøtet til å be om mer lovregulering av Den norske kirkes virksomhet, inkludert en mer utfyllende definisjon av hva virksomheten skal bestå av og hvem som skal betale.

– Slik det ser ut nå, risikerer vi å gå fra en detaljert kirkelov til en veldig generell rammelov der det ikke er definert hva stat og kommune skal finansiere. Når jeg i dag skriver en søknad til kommunen, viser jeg til lovparagrafer. Hvis jeg ikke lenger har noe å vise til, blir det mye vanskeligere å få midler til virksomheten.

Ber om lovfestet fellesorgan for soknene

Et annet viktig tema for kirkevergene, er debatten om lovfestet fellesorgan for soknene. I dagens kirkelov er fellesrådene beskrevet, slik at menighetsrådene har et felles organ for arbeidsgiveri og kirkebyggforvaltning. I utkastet til ny trossamfunnslov er et slikt fellesorgan ikke definert. I sin tale til Kirkemøtet oppfordret kulturminister Trine Skei Grande delegatene til å ta stilling i dette spørsmålet.

– Et samlet styre i Norges Kirkevergelag sier at det ikke er jobbene våre vi er redde for, men lokalkirken. Vi ser behovet for et fellesorgan for soknene for å kunne operere med fornuftige stillingsstørrelser innenfor kirkemusikk, undervisning og diakoni, samt for å kunne ha en faglig god kirkebyggforvaltning, sier Oddbjørn Eide.

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone